Raskolnikov fremstilles som en splittet person (raskol betyr splittelse) som dras mellom sin intellektuelle, kyniske «idé» og sine varme, medmenneskelige sider, som han viser blant annet i forholdet til søsteren Dunja og til Sonja. Raskolnikovs «omvendelse» er gradvis, og vi får del i hans psykologiske utvikling gjennom en intens beskrivelse. Fortellingen er holdt i tredje person, men med fokus på Raskolnikovs perspektiv.
En viktig rolle i romanen spiller den kristne tanken om død og oppstandelse, særlig i møtet med Sonja, som leser fortellingen om Lasarus' oppstandelse for Raskolnikov. Raskolnikov ser gjennom fortellingen at et nytt liv og en «oppstandelse» er mulig også for ham. Samtidig er Forbrytelse og straff ikke noen religiøs roman i enkel betydning, men en roman der Raskolnikovs historie på den ene siden, og bilder og fortellinger fra bibelen på den andre, stilles opp mot hverandre i sine paralleller, men også sine ulikheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.