Forbrytelse og straff

Illustrasjoner til romanen Forbrytelse og straff
Forbrytelse og straff
Av .
Illustrasjoner til romanen Forbrytelse og straff
Forbrytelse og straff
Av .
Tidlige utgaver av Forbrytelse og straff ble gitt ut under tittelen Raskolnikov på norsk. Her en nynorsk utgave fra 1908.
Raskolnikov, 1908
Av .

Artikkelstart

Forbrytelse og straff (1866) er en av Fjodor Dostojevskijs mest berømte romaner. Gjennom studenten Raskolnikovs mord på en pantelånerske analyserer forfatteren forbrytelsens psykologi.

Faktaboks

Også kjent som

originaltittel Prestuplenije i nakazanije (Преступление и наказание)

Sammendrag

Romanen ble utgitt i tolv deler som føljetong, som var vanlig på den tiden den ble skrevet. Det er en samtidsroman med handling fra St. Petersburg omkring 1860. Hovedpersonen er den lutfattige studenten Raskolnikov. Han lever isolert fra samfunnet og vikler seg inn i en forestilling om at han er et «overmenneske» som kan sette seg ut over allmenngyldige moralske lover og regler. Raskolnikov ser seg berettiget til å drepe en gammel pantelånerske, en «lus» og verdiløs person i hans øyne. Han gjør alvor av mordet, men kommer til å drepe også hennes søster. I dagene etter mordet går han inn i en feberlignende tilstand. Gjennom blant annet møtet og samtaler med den prostituerte piken Sonja Marmeladova går uhyrligheten i gjerningen gradvis opp for Raskolnikov, og romanen ender med at han melder seg selv. I en epilog berettes det om hans fangenskap i Sibir, som etter hvert fremstår som en «befrielse», og der han også lærer å elske Sonja, som har fulgt med ham til Sibir.

Skyld og soning

Raskolnikov fremstilles som en splittet person (raskol betyr splittelse) som dras mellom sin intellektuelle, kyniske «idé» og sine varme, medmenneskelige sider, som han viser blant annet i forholdet til søsteren Dunja og til Sonja. Raskolnikovs «omvendelse» er gradvis, og vi får del i hans psykologiske utvikling gjennom en intens beskrivelse. Fortellingen er holdt i tredje person, men med fokus på Raskolnikovs perspektiv.

En viktig rolle i romanen spiller den kristne tanken om død og oppstandelse, særlig i møtet med Sonja, som leser fortellingen om Lasarus' oppstandelse for Raskolnikov. Raskolnikov ser gjennom fortellingen at et nytt liv og en «oppstandelse» er mulig også for ham. Samtidig er Forbrytelse og straff ikke noen religiøs roman i enkel betydning, men en roman der Raskolnikovs historie på den ene siden, og bilder og fortellinger fra bibelen på den andre, stilles opp mot hverandre i sine paralleller, men også sine ulikheter.

Oversettelser til norsk

Forbrytelse og straff finnes i flere norske oversettelser, blant dem:

  • Raskolnikof. Oversatt av Carl Fosse. Oslo: Nasjonalforlaget, 1929.
  • Raskolnikov. Oversatt av Ivar Digernes. Oslo: Gyldendal, 1937.
  • Raskonikov. Oversatt av Elsa Uhlen. Oslo: Aschehoug, 1948–1949.
  • Forbrytelse og straff. Oversatt av Jan Brodal. Oslo: Solum, 1993.

Filmatiseringer

Forbrytelse og straff er den hyppigst filmatiserte av Dostojevskijs romaner, med over 30 ulike filmer. Her er noen av de mest kjente:

  • 1935, fransk, regissør: Pierre Chenal
  • 1935, USA, regissør: Josef von Steinberg
  • 1956, fransk, regissør: Georges Lampin
  • 1970, russisk, regissør: Lev Kulidzjanov
  • 1983, finsk, regissør: Aki Kaurismäki

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjetsaa, Geir, red. Dostojevskijs roman om Raskolnikov: en artikkelsamling. Oslo: Aschehoug, 1973.
  • Fasting, Sigurd, Dostojevskij, utgitt med et forord og noter av Jostein Børtnes, Oslo: Solum, 1983.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg