koptisk

Koptisk hører til den afroasiatiske språkfamilien og representerer den siste fasen i utviklingen av det gammelegyptiske språket (se egyptisk). Koptisk ble talt i Egypt fra ca. 100 f.Kr. til 700-tallet e.Kr., da det etter hvert ble fortrengt av arabisk. Fra 1600-tallet har det bare vært brukt som kirkespråk. Koptisk ble aldri det offisielle riksspråket i Egypt. Dette var i tiden ca. 200–700 e.Kr. gresk, fra 700-tallet arabisk. Men koptisk var i denne tiden folkespråket og ble viktig bl.a. for utbredelsen av kristendommen i Egypt. Fra slutten av 1800-tallet har det eksistert en bevegelse som arbeider for å ta koptisk i bruk igjen.

Det fantes mange dialekter av koptisk, som i dag grupperes i tre geografiske hovedområder: nedre Egypt, Mellom-Egypt og øvre Egypt. Den bohairiske dialekten i nedre Egypt bestod også som skriftspråk lenger enn de andre dialektene, bl.a. sahidisk i det sørlige Egypt, akhmimisk i Mellom-Egypt og faiyumisk fra al-Faiyum i øvre Egypt.

Det koptiske alfabetet består av 31 bokstaver. Av disse er 24 varianter av greske bokstaver, og sju er opprinnelig demotiske tegn som ble benyttet for å gjengi de egyptiske lydene som ikke eksisterte i gresk. De eldste koptiske tekster vi kjenner, dateres til 200-tallet f.Kr. Siden koptisk gjengir vokalene, har språket vært av stor betydning ved tydningen av hieroglyfene og studiet av det gammelegyptiske språket.