Koptisk hører til den afroasiatiske språkfamilien og representerer den siste fasen i utviklingen av det gammelegyptiske språket (se egyptisk). Koptisk ble talt i Egypt fra ca. 100 fvt. til 700-tallet evt., da det etter hvert ble fortrengt av arabisk. Fra 1600-tallet har det bare vært brukt som kirkespråk.

Koptisk ble aldri det offisielle riksspråket i Egypt. Dette var i tiden ca. 200–700 evt. gresk, fra 700-tallet arabisk. Men koptisk var i denne tiden folkespråket og ble viktig blant annet for utbredelsen av kristendommen i Egypt. Fra slutten av 1800-tallet har det eksistert en bevegelse som arbeider for å ta koptisk i bruk igjen.

Det fantes mange dialekter av koptisk, som i dag grupperes i tre geografiske hovedområder: nedre Egypt, Mellom-Egypt og øvre Egypt. Den bohairiske dialekten i nedre Egypt bestod også som skriftspråk lenger enn de andre dialektene, blant annet sahidisk i det sørlige Egypt, akhmimisk i Mellom-Egypt og faiyumisk fra al-Faiyum i øvre Egypt.

Det koptiske alfabetet består av 31 bokstaver. Av disse er 24 varianter av greske bokstaver, og sju er opprinnelig demotiske tegn som ble benyttet for å gjengi de egyptiske lydene som ikke eksisterte i gresk. De eldste koptiske tekster vi kjenner, dateres til 200-tallet fvt. Siden koptisk gjengir vokalene, har språket vært av stor betydning ved tydningen av hieroglyfene og studiet av det gammelegyptiske språket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.