barokken

Barokken, den stilretning som avløste senrenessansen og var fremherskende i Europa på 1600- og delvis på begynnelsen av 1700-tallet, inntil den ble avløst av régencestilen.

Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende; det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle.

Er du interessert i barokken innenfor ulike felt, kan du lese artiklene:

Som helhet har barokken en rekke kjennetegn som preger både arkitekturskulptur og maleri. Det som først og fremst særkjenner barokkens formoppfatning, er dens bruk av dynamiske virkemidler.

En fasade bygges ikke i ett plan, men deler skytes frem eller trekkes tilbake; fasadeplanet kan også bues, søyleskaftet vris, eller alle profiler gjøres kraftigere ved at hulkilen blir dypere og vulsten større. På grunn av dette oppnås større kontrastvirkning, og til tider en effekt som kan virke overfladisk, patetisk og voldsom.

Skulpturen lades med spenningsfylte bevegelser, uttrykksmidlene blir nyttet med større effekt enn tidligere, og helhetsvirkningen blir uroligere. I maleriet er det likedan; mens trekantkomposisjonen var den fremherskende under renessansen, legges hovedvekten nå på diagonalen. Dette henger sammen med barokkens annen ledende idé: en enhetlig disponering av former der enkeltleddene er underordnet helheten.

byplanleggingen er barokken de store aksers periode, og plasser er et karakteristisk barokkfenomen: Flere bygg underordnes helheten for å danne et arkitektonisk rom. Det samme spores i romdisponering hvor nye og underordnende ideer er med på å differensiere grunnplanen.

Et tredje generelt trekk er barokkens illusjonisme, som kommer til syne gjennom utpreget naturalisme, skinnfasader, og bruk av suggererende perspektiv, for eksempel i Scala Regia og i Vatikanet, laget 1663 av Giovanni Lorenzo Bernini.

Barokken er svært enhetlig som europeisk stil, der de nevnte trekk går igjen overalt, men en forskjell mellom den italienske og den franske er tydelig. Dette henger sammen med at den italienske barokk er knyttet til kirken, mens den franske er knyttet til kongen og hans hoff, og i Frankrike kalles stilen heller ikke barokk, men Louis 14.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Det kunne vært fint å nevne noe om den kirkehistoriske og politiske bakgrunnen for barokken, jf. motreformasjonen og eneveldet. En illustrasjon hadde også vært på sin plass.

Mvh,
Lars Nygaard

1. september 2016 svarte Gunn Hild Lem

Hei Lars,
takk for kommentar. Vi jobber med å få på plass en helt ny artikkel om denne spennende perioden. Beklager at den for øyeblikket er litt tynn.

Alt godt fra Gunn Hild Lem, redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.