Paulus døpes av Ananias. Cappella Palatina, Palermo.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Paulus, tidligkristen misjonær og en av de første store kristne teologer. Ved siden av de brev han selv skrev (se paulinske brev), er Apostlenes gjerninger (Apg) vår viktigste kilde til Paulus' liv.

Paulus var diasporajøde, født i Tarsus (nåværende Tyrkia) og hadde både et jødisk navn, Saul (Apg 7,58) og et romersk, Paulus, som er det han selv benytter i sine brev. Han hadde også romersk borgerskap, noe som siden (jamfør Apg 16,37f; 22,25–29; 25,8–12) gav ham en viss rettssikkerhet og anledning til å appellere sin sak inn for keiseren i Roma. Han har antagelig hatt en rimelig god hellenistisk utdannelse, og dessuten opplæring i jødisk skriftlærdom, muligens i Jerusalem hos rabbi Gamaliel. Han ble en nidkjær fariseer, og spilte en aktiv rolle i forfølgelsen av de kristne. Apg omtaler ham første gang i forbindelse med henrettelsen av Stefanus, den første kristne martyr (7,58).

På vei til å forfølge de kristne i Damaskus opplevde Paulus en Kristus-åpenbaring, som snudde hans liv og tenkning helt om. Apg gjentar fortellingen om denne hendelsen hele tre ganger (Apg 9,1–19; 2,13–16; 22,6–11), og den er blitt en av kristenhetens klassiske omvendelseshistorier. Det var imidlertid ikke en omvendelse fra jødedom til kristendom; kristendommen befant seg fremdeles innenfor jødedommen, og Paulus forble jøde, stolt av denne tilhørigheten. Rom 9–11 viser hvordan spørsmålet om Israels skjebne fortsatte å beskjeftige ham.

Samtidig formulerte og forsvarte han en kristen forkynnelse av en Gud som ikke gjør forskjell på folk, og som gjennom sin handling i Jesu død og oppstandelse rettferdiggjør alle på samme måte. Derfor var det ikke lenger nødvendig å forplikte seg på Moselovens forordninger for å få del i Guds nådige utvelgelse. Spørsmålet om omskjærelse ble det fortettede uttrykk for dette; den spilte ikke lenger noen rolle i et Gudsfolk som i dåpen hadde ikledd seg Kristus og dermed opphevet skillelinjene mellom jøde og greker, slave og fri, mann og kvinne. I dette lå det ikke bare en religiøs, men også en sosial utfordring, som det ikke alltid var like lett å hevde i en endret praksis.

Paulus' forkynnelse og hedningemisjon møtte motstand blant de mer lovtro, mens andre tok hans forkynnelse av det lovfrie evangelium til inntekt for en moralsk fristilling. Noen av de brev Paulus skrev for å veilede menigheter han hadde grunnlagt på sine tre lange misjonsreiser i Lilleasia og Hellas, viser tydelig at det ofte stod strid om ham både innad og utad. Hans liv som omreisende misjonær var slitsomt og til tider farlig; flere av brevene er skrevet i fangenskap.

Paulus kjempet kompromissløst for sitt apostolat, det vil si at han hadde sitt oppdrag og sin myndighet direkte fra Kristus selv og ikke var avhengig av menneskelig anerkjennelse. Samtidig hevdet han at det ikke forelå noen avgjørende uenighet mellom ham og de tolv, som han kaller «støttene i Jerusalem». Det såkalte apostelmøtet i Jerusalem mot slutten av 40-årene, der Paulus og og Barnabas representerte menigheten i Antiokia, hindret at den lovfrie hedningmisjonen førte til splittelse. Våre to kilder til møtet, Apg 15 og Paulus' egen beretning i Gal 2, er enige om dette, selv om de har hver sin versjon av hva man konkret bestemte. Som uttrykk for fellesskapet samlet Paulus etter møtet inn en pengegave til «de fattige i Jerusalem» blant sine menigheter. Da han kom til Jerusalem for å overrekke gaven, oppstod uroligheter. Det endte med arrestasjon og langtrukne rettsforhandlinger som til slutt førte ham til Roma. Apg forteller at han der tilbrakte to år i fritt fangenskap, men sier ingenting om det endelige utfall av saken. Paulus' siste år ligger derfor i mørke. Ifølge tradisjonen ble han halshugd i Roma under Neros forfølgelse i år 64, samme dag som Peter ble korsfestet. Minnedager er 25. januar (Paulus' omvendelse) og 29. juni (martyrdag for Peter og Paulus).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.