Store norske leksikon
Artikkelstart
Allegorisk fortolkning er en særlig måte å lese tekster på som ikke interesserer seg for den bokstavelige «overflatemeningen», men som ser etter tekstens skjulte «dybdemening». Den må ikke forveksles med den moderne litteraturvitenskapens studium av allegorier. Allegorisk fortolkning var vanlig i antikken, og fikk en oppblomstring i hellenismens Homer-fortolkning. Etter hvert vant den innpass først i jødiske og senere i kristne kretser og fikk stor betydning for lesningen av bibeltekster.
Faktaboks
- Uttale
- allegˈorisk fortolkning
Den mest fremtredende representant for allegorisk fortolkning innen jødedommen var Filo fra Alexandria, en gresktalende hellenistisk-jødisk filosof som brukte allegorisk bibelfortolkning til å forene jødedommen med gresk filosofi. Senere fikk metoden utbredt anvendelse hos enkelte av kirkefedrene, for eksempel Clemens fra Alexandria og særlig Origenes, som ved å fortolke allegorisk kunne lese hele Det gamle testamentet som et rent kristent dokument. Også Augustin tok metoden i bruk.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.