Makkabeerbøkene

Den jødiske oppstanden mot selevkidene.

En krigsengel hjelper jødene
Av .

Makkabeerbøkene er en betegnelse på fire bøker som er oppkalt etter Juda ha-Makkabi, den jødiske frihetskjemperen som frigjorde Juda fra de gresk-syriske selevkidenes herredømme. Bøkene er selvstendige verk, har forskjellige forfattere, og innhold og ble opprinnelig skrevet på hebraisk og gresk. Fellesbetegnelsen Makkabeerbøkene kan føres tilbake til det andre århundre evt.

Historisk bakgrunn

Fra Charles fosters bibelutgave fra 1873
Jøden Eleazar blir tvunget til å spise svin
Av .

Aleksanders den stores erobringer i Midtøsten, fra cirka 334 til 323 fvt. førte etter hvert til en storstilt hellenisering av store deler av området, også blant deler av den jødiske befolkningen i tempelstaten Juda, og hovedsakelig innenfor overklassen. Store deler av folket så likevel på dette som en trussel mot jødisk levesett.

Helleniseringen tiltok etter 198 fvt., da selevkidene overtok fra de egyptiske ptolemeerne som herskere over Juda. Stadig flere jødiske skikker ble forbudt, i den hensikt å omskape Jerusalem til en hellenistisk by. Situasjonen tilspisset seg ytterligere da Antiokhos 4 Epifanes kom til makten i Syria i cirka 175 fvt. Omskjæring av guttebarn og overholdelse av sabbaten ble nå forbudt. Tempelet i Jerusalem skulle vies den greske guden Zevs. Høsten 167 fvt. ble selve alteret i tempelet vanhelliget, en handling som gikk utover alt jødene kunne tåle.

Presten Mattatias og hans fem sønner ledet en oppstand som skulle vare helt til den siste av makkabeerbrødrenes død i cirka 135. fvt. Da var Juda allerede blitt en selvstendig jødisk stat.

Første Makkabeerbok

bilde fra Vatikanpalasset. (1511)

Heliodorus kastes ut av tempelet.
Av .

Boken begynner med et kort avsnitt om Aleksander den store. Deretter kommer detaljerte skildringer av overgrepene som førte til oppstanden. Hovedmålet var å gjeninnvie tempelet og etter hvert også å oppnå full selvstendighet. Første Makkabeerbok er den mest omfattende beretningen om makkabeerkrigene. Den gir detaljerte beskrivelser av militære strategier under Juda ha-Makkabi, og viser at de jødiske styrkene var mestere i å utnytte sin lokalkunnskap. Et høydepunkt er beretningen om gjenopprettelsen av tempelkulten og innføring av den jødiske festen hanukka, høsten 164 fvt.

Boken fortsetter med å beskrive hvordan brødrene Jonatan og Simeon inngikk allianser med mulige støttespillere og erobret stadig større landområder. Allerede i år 152 fvt. lot Jonatan seg utnevne til yppersteprest i Jerusalem – et embede som tidligere var forbeholdt presteslekten Zadok. I 142 fvt. ble Juda fritatt for å betale skatter til selevkidene. Jonatan ble myrdet samme år, og broren Simeon ble utnevnet til både yppersteprest og «prins» av Juda. Fortellingen avsluttes med å berette om mordet på Simeon, og innsettingen av hans sønn Johanan (Johannes Hyrkanos) som yppersteprest.

Boken ble skrevet på hebraisk sent i det andre århundre fvt., men ble overlevert til ettertiden i gresk oversettelse. Stilen er preget av Det gamle testamentets og Tanakhs historiefortellinger. Forfatteren er ukjent, men det fremgår at han hadde tilgang på mye konkret informasjon, både om planlegging og gjennomføringen av oppstandene. Fremstillingen viser også at forfatteren hadde høye tanker om makkabeerbrødrene, som blir presentert som Guds verktøy for å befri jødene fra fremmed herredømme og fremmed kult. Boken regnes som en pålitelig historisk kilde.

Andre Makkabeerbok

Fra Dorés familiebibel
Antiochus straffes (Makk. 9, 1–9)
Av .

Gammelt litografisk blad (1894 som fremstiller øverstepresten under ofring av røkelse på alteret.

Øverstepresten i Jerusalem
Av .

Andre Makkabeerbok er, ifølge forfatteren selv, et sammendrag av Jason av Kyrenes fembinds fremstilling av historien rundt makkabeerkrigene. (Denne er gått tapt for ettertiden.) Boken forteller både om undertrykkelsen, om stridighetene rundt yppersteprestembedet, om de mange kampene, og om guddommelig inngripen i forskjellige historiske hendelser.

Den innledes med to brev rettet til jødiske menigheter i den egyptiske diasporaen, der det oppfordres til å feire tempelinnvielsesfesten, hanukka. Den historiske delen begynner med detaljerte beskrivelser av undertrykkelsen av jødisk kultur og tradisjon og innføringen av stadig flere greske skikker. Så kommer beretningene om Juda ha-Makkabi og hans mange bragder. Gjeninnvielsen av tempelet er også her et høydepunkt i fortellingen. Boken avsluttes med Judas seier over den syriske feltherren Nikanor i 161 fvt.

Et eksempel på Guds inngripen i historiske hendelser er fortellingen om da kongens minister, Heliodoros, skulle bortføre den jødiske tempelskatten i Jerusalem. Dette førte til opprør i byen, ikke minst fordi tempelskatten også besto av verdier som ble bestyrt for landets enker og foreldreløse. I følge 2. Makkabeerbok er det folkets bønner om guddommelig hjelp som redder situasjonen. Overnaturlige hendelser inntrer. Heliodorus faller bevisstløs om og blir båret ut av tempelet. Hans liv blir likevel reddet, takket være yppersteprestens bønn. Heliodorus angrer sine handlinger, og vender hjem til Syria.

Det tydeliggjøres at det er frafall fra den rette vei, som det å praktisere greske skikker, som fører til ulykke for jødene. Bare bønner og overholdelse av Toraens bud gjør dem sterke og sikrer dem Guds hjelp, slik at jødene kan gå seirende ut av de mange kampene. Et annet viktig motiv i 2. Makkabeerbok er martyriet, der vanlige mennesker velger martyrdøden i stedet for å bli tvunget til å spise urent kjøtt (se kosher). Her finner vi også et tidlig jødisk eksempel på forestillingen om martyrenes oppstandelse fra de døde. 2. Makkabeerbok har derfor fått stor teologisk betydning innenfor den kristne kirke. Fortellingen om martyrene, Hanna og hennes syv sønner, inngår også i den jødiske fortellertradisjonen, aggada.

Andre Makkabeerbok ble hovedsakelig skrevet på gresk. Forskere er ikke enige om dateringen, men det er vanlig å anta at den opprinnelige versjonen ble skrevet i slutten av 2. århundre fvt. til 70 evt. Man vet lite om forfatteren utover at han må ha behersket et skriftlig gresk, samtidig som han hadde inngående kjennskap til jødiske forhold.

Tredje Makkabeerbok

Rekonstruksjon av Herodes´tempel. Israel Museum, Jerusalem.

Herodes´Tempel
Av .

Til tross for betegnelsen handler denne ikke om makkabeerkrigene, men om tiden da den hellenistiske kongen av Egypt, Ptolemaios 4 Filipator, hadde gjenvunnet et kortvarig herredømme over Juda fra selevkidekongen Antiochus 3 i slaget ved Rafia i 217 fvt. Boken forteller at Ptolemaios reiste opp til Jerusalem og forsøkte å få innpass i tempelets «aller helligste», noe som var forbeholdt ypperstepresten på yom kippur, forsoningsdagen.

Men også her blir tempelet beskyttet gjennom guddommelig inngripen. Som en følge av yppersteprestens bønn, faller Ptolemaios om og kan ikke snakke. Han velger da å returnere til Alexandria og straffe jødene i Alexandria for sitt nederlag. Alle jøder som ikke ville tilbe den greske guden Dionysos skulle bli slaver. Da det viste seg at dette ikke skremte, blir byens jøder innesperret i byens hippodrom (stadion for hesteløp), der de skulle trampes ihjel av elefanter. Men igjen blir jødene reddet gjennom guddommelig inngripen. Som et resultat av presten Eleasars bønner, kommer det to engler som forårsaker at både vaktene og elefantene vender seg mot hæren istedenfor mot jødene. Ptolemaios angrer sine handlinger, og jødene i Alexandria får deretter hans beskyttelse. Byens jøder feirer så en syv dager lang gledesfest.

Forskere antar at boken ble skrevet på gresk, av en jøde fra Alexandria, i første århundre fvt. Den mangler i flere av de kjente tidlige utgavene av bibelteksten, som Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus. Det er også usikkert hvorvidt den handler om faktiske historiske hendelser. Fortellingen om kongens forsøk på å trenge inn i tempelet minner om fortellingen i 2. Makkabeerbok. Boken beskrives ofte som en religiøs novelle.

Fjerde Makkabeerbok

Fjerde Makkabeerbok er hovedsakelig et filosofisk verk, formet som en tale, og omhandler spørsmål rundt gudfryktighet, fornuft og lidenskap. Forfatterens hensikt er å overbevise jødene i diasporaen, som levde i sterkt helleniserte samfunn, om at troskap mot jødisk lov og levesett kunne begrunnes gjennom fornuft og logikk. Den fikk sannsynligvis navnet 4. Makkabeerbok fordi eksemplene er tatt fra martyrberetningene fra 2. Makkabeerbok. Boken tar også opp ideen om oppstandelse, men her dreier det seg om den greske ideen om sjelens overlevelse. Forfatteren unngår å si noe om legemlig oppstandelse.

Boken er skrevet på gresk av en jøde fra diasporaen som hadde gresk filosofisk skolering, kombinert med dyp kjennskap til jødisk lov og tradisjon. Dateringen er usikker, men det er vanlig å anta at den ble skrevet i Syria og Lilleasia en gang i første århundre evt.

Bruken

Et fragment av et stykke papyrus med tekst fra Septuaginta, salme 88, vers 4-8. Teksten er fra Egypt og er datert til en gang mellom 30 fvt. og år 640.

The Duke Papyrus Archive.

Jødedom

Ingen av Makkabeerbøkene ble inkludert i Den hebraiske bibelen, Tanakh. Jødisk tradisjon regner alle som apokryfe skrifter. De inkluderes i det Talmud-rabbinerne omtaler som Sefarim Hitzonim (eksterne bøker), og rabbinerne skrev ikke kommentarer til disse. Fortellingene om hvordan jødene, ved Guds hjelp, beseiret de mektige selevkidene, er likevel svært populære og kjente heltefortellinger blant jødiske barn.

Tekstene ble hovedsakelig overlevert for ettertiden gjennom den jødiske oversettelsen av de hebraiske hellige tekstene til gresk, Septuaginta, som var beregnet på jøder i diasporaen som ikke forsto hebraisk.

Kristendom

Freskomaleri fra 1588 som fremstiller Trientkonsilet i 1546, kirkemøtet der de apokryfe skriftene ble en del av den romersk-katolske kirkens kanon.

Av /Web Gallery of Art.

De jødiske oversettelsene av bibeltekstene ble overtatt av den tidlige kristendommen og brukes fremdeles i de østlige ortodokse kirkesamfunnene. De tre første Makkabeerbøkene inngår i ordinære tekstsamlingen, mens 4. Makkabeerbok oftest står som en appendix (tillegg). De mange ulike ortodokse og østlige kirkesamfunnene har likevel noe forskjellig praksis rundt hvilke bøker som skal inkluderes i deres bibelutgaver.

Den senere latinske oversettelsen fra 600-tallet, Vulgata, inkluderte kun de to første Makkabeerbøkene. Disse ble tatt inn i den katolske kirkes kanon ved Trienkonsilet i 1546. De omtales derfor gjerne som deuterokanoniske (sene) hellige bøker. De andre to inngår i de apokryfe skriftene.

De protestantiske og reformerte kirkene regner kun de to første som apokryfe skrifter. Tredje og fjerde Makkabeerbok regnes som del av pseudepigrafene (skrifter, hvis forfatterskap feilaktig blir oppgitt å være en kjent, ofte bibelsk, person).

Kunsten

Motiver fra Makkabeerebøkene har inspirert flere store kunstnere opp gjennom tidene. Mange kirker og bibelutgaver har bilder fra disse hendelsene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Josephus: The Essential Writings. A Condensation of Jewish Antiquities and The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier.Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991.
  • Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
  • Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.
  • Rian, Dagfinn (red.): Gammeltestamentlige apokryfer. I serien Verdens hellige skrifter, Bokklubben 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg