Jakobs brev, skrift i Det nye testamente, dets plass i kanon har vært omstridt. Forfatteren presenterer seg som «Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener» (1,1) og ble tidlig identifisert som Jakob, Jesu bror, men dette er i dag omdiskutert.

Til tross for en brevlignende innledning er skriftet neppe et virkelig brev til en bestemt adressat. Det er heller en traktat beregnet på hele kirken (kalt «de 12 stammer som lever ute i fremmed land»), og er det første av de såkalte katolske («allminnelige») brev. Skriftet er mer opptatt av etikk enn av lærespørsmål, og består av heller løst sammenknyttede formaninger. Til tross for mangelen på klar struktur, utvikler brevet flere sentrale tema vedrørende menighetenes sosiale profil og ansvar – særlig forholdet mellom rik og fattig. Den betydning nestekjærlighetsbudet tillegges, og oppfordringer til barmhjertighet tyder på nærhet til evangelietradisjonen, særlig Matteusevangeliet. Når det gjelder forholdet mellom tro og gjerninger, hevder skriftet at tro uten gjerninger er en død tro. Her polemiseres åpenbart mot en viss bruk av paulinske slagord. Dette var grunnen til at Luther kalte Jakobs brev for et «stråbrev» (1 Kor 3,12), og satte det utenfor nummer i sin oversettelse av Det nye testamente.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.