Moseloven

Fra Bibliotheka Rosenthalia, Amsterdam.
De ti bud på pergament. av . Falt i det fri (Public domain)

Moseloven er en vanlig norsk betegnelse på lovene og forskriftene som ifølge tekstene i Mosebøkene ble gitt til MosesSinaifjellet og på den lange vandringen mot Kanaan. Kanaan er landet som jødene kaller Eretz Israel (landet Israel). Moseloven omfatter både moralske retningslinjer, forpliktelser, ritualer og lover om juridiske spørsmål. Det dreier seg om både påbud og forbud. De ti bud kan sees som et slags sammendrag av alle de moralske, rituelle og juridiske forpliktelsene som skulle inngå i pakten mellom Gud (JHVH) og israelittene (jødene).

I jødisk tradisjon kalles Moseloven Tora, som betyr «læren». Den ofte brukte oversettelsen av ordet Tora med «Loven» er misvisende, og kan gi inntrykk av at det kun dreier seg om lover i ordets snevre betydning.

Tora-teksten (2. Mosebok 34,28 og 5. Mosebok 4,13) bruker ikke betegnelsen De ti bud, men Aseret ha-Devarim (De ti tingene, utsagnene, uttalelsene). I rabbinsk tradisjon og på moderne hebraisk brukes vanligvis betegnelsen Aseret ha-Dibrot, som også kan oversettes med De ti ordene, utsagnene eller bestemmelsene. Jødiske oversettelser av Tanakh bruker likevel ofte betegnelsen De ti bud.

Rabbinsk tradisjon

Ifølge moderne forskning fikk Mosebøkene, slik vi kjenner dem i dag, sin nåværende form i tiden rundt eksilet i Babylon (586–538 fvt.). Men arbeidet med tekstene tok ikke slutt. De måtte tolkes, utdypes og tilpasses. Ifølge jødisk tradisjon er også disse tolkningene en del av Moseloven. Rabbinerne har utledet 613 bud (forpliktelser) fra Tora-teksten. 365 bud begynner med «Du skal ikke», og 248 begynner med «Du skal». Moseloven omfatter dem alle.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg