Moseloven

Fra Bibliotheka Rosenthalia, Amsterdam.
De ti bud på pergament.
Av .

Moseloven er en norsk betegnelse på lovene og forskriftene som ifølge Mosebøkene ble gitt av Gud (Jahve) til MosesSinaifjellet, og under israelittenes lange vandring mot landet Kanaan. I jødisk tradisjon kalles Moseloven Tora, som betyr «læren». Den ofte brukte oversettelsen av ordet Tora med «Loven» er misvisende, og kan gi inntrykk av at det kun dreier seg om lover i ordets snevre betydning.

Moseloven omfatter både moralske retningslinjer, forpliktelser, gjennomføringen av ritualer og lover om både familiesaker og andre juridiske spørsmål. Det dreier seg om både påbud og forbud. Rabbinerne har utledet 613 bud (forpliktelser) fra Tora-teksten. 365 bud begynner med «Du skal ikke», og 248 begynner med «Du skal». Moseloven omfatter dem alle.

Ifølge teksten i 5. Mosebok 31,9 ble Moseloven nedskrevet av Moses selv, men ifølge moderne forskning er tekstene skrevet av ulike forfattere og satt sammen av forskjellige redaktører. Mosebøkene, slik vi kjenner dem i dag, skal ha fått sin nåværende form i tiden rundt eksilet i Babylon (586–538 fvt.).

De ti bud

I kristen tradisjon er det De ti bud som regnes som den viktigste åpenbaringsteksten fra Sinai. De anses som allmenne bud som kan gjelde hele menneskeheten. I jødisk tradisjon anses De ti bud som et slags sammendrag av alle de moralske, rituelle og juridiske forpliktelsene som skulle inngå i pakten mellom Gud (JHVH) og israelittene (jødene).

Tora-teksten (2. Mosebok 34,28 og 5. Mosebok 4,13) bruker ikke betegnelsen De ti bud, men Aseret ha-Devarim (De ti tingene, utsagnene, uttalelsene). I rabbinsk tradisjon og på moderne hebraisk brukes vanligvis betegnelsen Aseret ha-Dibrot, som også kan oversettes med De ti ordene, utsagnene eller bestemmelsene. Jødiske oversettelser av Tanakh bruker likevel ofte betegnelsen De ti bud.

Den dobbelte Tora

Den skriftlige Toraen vi finner i Mosebøkene ble ferdig redigert på 500-tallet fvt., men arbeidet med tekstene tok ikke slutt. De måtte tolkes, utdypes og tilpasses for å beholde sin aktualitet. Denne delen kalles Den munlige Tora (Tora-she-be-al peh) og ble lenge overlevert fra generasjon til generasjon i muntlig form. Når jøder snakker om Tora kan begrepet også omfatte denne muntlige delen, som ikke lenger overleveres i muntlig form, men finnes i de rabbinske litteraturen.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg