Preludium i C dur av /Bach Digital. Falt i det fri (Public domain)

Johann Sebastian Bach

Faktaboks

Johann Sebastian Bach
født:
21. mars 1685, Eisenach
død:
28. juli 1750, Leipzig

Johann Sebastian Bach. Maleri av Elias Gottlob Hausman fra 1746. Museum für Geschichte der Stadt Leipzig

Johann Sebastian Bach
Av /※.

Preludium i C fra Das wohltemperierte Klavier i Bachs egen håndskrift. Verket er skrevet for et klaverinstrument med temperert stemming, noe som betyr at det vil klinge rent i alle tonearter. Det består av 48 preludier og fuger i alle dur- og molltonearter, samlet i to bind, fullført henholdsvis i 1722 og 1742

Av /Bach Digital.

Johann Sebastian Bach var en tysk komponist, organist, cembalist, fiolinist, pedagog og kapellmester. Musikken hans er vidt anerkjent for sitt usedvanlige håndverk, sin intellektuelle dybde og sin tidløse skjønnhet. Bach regnes derfor for å være blant de største navnene i musikkhistorien, hvis innflytelse når langt utover den klassiske musikkverdenen. Livsløpet hans følger i grove trekk kulminasjonen og avslutningen til barokkepoken.

Bach var uhyre produktiv, og blant de mange verkene hans finner man pasjonene etter Matteus og Johannes, Juleoratoriet, de seks Brandenburgerkonsertene så vel som de to bindene med preludier og fuger som utgjør Das wohltemperierte Klavier. Bach komponerte videre en mengde kantater, kammermusikk, fiolinsonater og mange andre betydelige cembalo- og orgelverker, deriblant Toccata og fuge i d-moll, som er et av barokkens mest kjente musikkstykker.

Liv og virke

Fra 1723 til sin død 1750 var Bach kantor i den store Thomaskirken i Leipzig. Hans viktigste oppgave var å komponere og oppføre gudstjenestemusikken – gjerne noe nytt til hver søndag

Thomaskirken
Av /※.

Bach kom fra en respektert musikerfamilie midt i dagens Tyskland, som kunne spore sine yrkesmessige aner tilbake til 1500-tallet. Bach mistet 10 år gammel sine foreldre og flyttet da til sin 14 år eldre bror, Johann Christoph, hvor han fortsatte musikkstudiene som han hadde begynt under farens veiledning. 15 år gammel ble han frielev ved Michaelisskolen i Lüneburg, hvor han i to år sang i skolekoret. Hos broren hadde han lært den pachelbelske orgelstilen å kjenne, i Lüneburg kom han i berøring med den nordtyske tradisjonen med Georg Böhms mer virtuosbetonte stil, og som korsanger ble han kjent med den polyfone korteknikken. Fra Lüneburg gikk han flere ganger de fire milene til Hamburg for å høre den berømte organisten Johann Adam Reinken.

Tiden i Weimar

Med Lüneburg avsluttes Bachs læreår, og etter en kortere ansettelse som fiolinist i Weimar i 1703 ble han organist i Arnstadt. Her komponerte han blant annet en Capriccio til broren Johann Jacob Bach da broren tok tjeneste som oboist hos Karl 12 av Sverige. I 1705 fikk han en måneds tjenestefrihet for å høre Dietrich Buxtehudes berømte Abendmusik i Lübeck, men ble borte i tre måneder. Da man også var misfornøyd med at «han blandet så mange underlige variasjoner og fremmede toner inn i koralen at menigheten ble helt forfjamset», fikk han en alvorlig reprimande. I 1707 flyttet han til Mühlhausen, og han giftet seg samme år med sin kusine Maria Barbara Bach (1684–1720).

På grunn av strid mellom pietistiske og ortodokse kretser flyttet han allerede året etter til Weimar, hvor han ble ansatt som kammermusiker og hofforganist. Fra årene i Weimar stammer mesteparten av hans orgelverker. Han ble forbigått ved ansettelsen av ny hoffkapellmester, selv om han hadde tjenestegjort i stillingen i tre år grunnet den forrige kapellmesterens sykdom. Han tok derfor i 1717 imot et tilbud om en kapellmesterstilling hos fyrsten av Anhalt-Köthen. Hertugen av Weimar ville nødig gi slipp på ham, og da Bach tiltvang seg avskjed, ble hertugen rasende. Bach måtte tilbringe en måneds tid i fengsel og ble avskjediget i unåde.

Tiden i Köthen

I Köthen var hoffet reformert, og Bach skrev derfor ikke kirkemusikk i de fem årene han var der. Som kapellmester dirigerte han fyrstens collegium musicum med 18 dyktige musikere og komponerte og oppførte orkesterverker, konserter, suiter, kammermusikk og klaververker. I 1720 døde hans hustru, og året etter giftet han seg med sangeren Anna Magdalena Wilcken (1701–1760).

Tiden i Leipzig

I 1723 ble han ansatt som kantor ved Thomaskirken i Leipzig «fordi det ikke var noen bedre å få», etter at to andre hadde trukket sine ansøkninger tilbake. Da magistraten i Leipzig hadde forlangt en prøve på Bachs komposisjonskunst, skrev han kantaten Jesus nahm zu sich die Zwölfe og oppførte dessuten Johannespasjonen for første gang. De musikalske og materielle forholdene Bach fikk i Leipzig, var dårligere enn i Köthen. Som grunn for at han likevel foretrakk Leipzig, angav Bach at han ville gi sine sønner leilighet til å studere ved universitetet.

Koret som han fikk til rådighet, Thomaskoret, bestod av udisiplinerte skolegutter som Bach den første tiden også måtte undervise i latin, og orkesteret ble sammenrasket av tilfeldige musikere. Bachs plikter som kantor omfattet komponering og oppførelse av vokalmusikk i byens to hovedkirker. Blant annet skrev han de fleste kantater (fem årganger) i Leipzig. I 1729 oppførte han Matteuspasjonen for første gang.

Bachs overordnede hadde liten forståelse av hans genialitet som komponist og betraktet ham nærmest som en middelmådig musikklærer, mens Bach med steil selvhevdelse verget sin rett. Det kom til flere kontroverser. Bach gikk trett av stridighetene og tenkte på å søke seg en annen stilling. Han ble likevel boende resten av sitt liv i Leipzig og foretok bare reiser av kortere varighet, blant annet til sønnen Carl Philipp Emanuel i Berlin. Ved hans siste besøk i Berlin i 1747 improviserte han for Fredrik den store over et tema regenten selv oppgav. Senere utarbeidet Bach med temaet som grunnlag Musikalisches Opfer. I 1749–1750 komponerte han et lignende verk, Die Kunst der Fuge, hvor hans enorme kunnskaper som kontrapunktiker feirer sine største triumfer.

I 1749 ble Bach rammet av et slaganfall. Han kom seg, men ble nesten blind. En mislykket operasjon i januar 1750 forverret tilstanden. Sine siste komposisjoner dikterte han en av sine elever. Han ble begravd på Johanneskirkegården, men gravstedet ble glemt. I 1894 ble graven funnet igjen, og Bachs jordiske levninger ble anbrakt i en gravhvelving i kirken. Etter dennes ødeleggelse under andre verdenskrig ble de overført til Thomaskirken.

Betydning

Bach-monument utenfor Thomaskirken i Leipzig. Statuen ble avduket i 1908

Bach-monumentet i Leipzig
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bach førte den polyfone stilen til fullkommenhet og skapte med sin uovertrufne teknikk og åndelige fantasi grunnleggende verk både innen den kirkelige så vel som verdslige musikken. Til tross for hans begrensede muligheter til å reise sammenfattet Bach på kosmopolitisk vis impulser fra en rekke eldre tyske, franske og italienske mestere fra flere århundre. Han forente den tradisjonelle polyfone stilen med en funksjonell harmonikk bygd på dur og moll og brakte med dette fugen til dens absolutte høydepunkt. Den protestantiske koral spiller en vesentlig rolle i musikken hans, ikke minst i måten han behandler de ulike melodiene som cantus firmus. Bachs religiøsitet var dypt rotfestet i den lutherske troen, og han undertegnet gjerne komposisjonene sine med bemerkninger som «Dem höchsten Gott allein zu Ehren».

I samtiden hans var Bach først og fremst kjent som en stor orgelvirtuos. Få av hans komposisjoner ble trykt i hans levetid, men flere av klaver- og orgelverkene oppnådde likevel en viss utbredelse gjennom avskrifter. I ettertid har det blitt spekulert i hvorvidt enkelte av verkene som ble avskrevet av Anna Magdalena og sønnene, faktisk ble komponert av dem, heller enn Johann Sebastian Bach selv. Til tross at for mange i hans samtid i stor grad betraktet musikken hans som gammeldags, fortsatte en rekke ærbødige elever og kjennere å verdsette og spre musikken til Bach.

Med Felix Mendelssohn-Bartholdys oppførelse av Matteuspasjonen i 1829 begynte en Bach-renessanse. I anledning 100-årsmarkeringen for Bachs bortgang i 1850 ble Bach-Gesellschaft zu Leipzig stiftet, hvis formål var å samle og publisere all hans musikk. Dette store arbeidet ble fullendt i år 1900, hvormed hovedparten av Bachs verker var blitt gjort tilgjengelige for allmennheten.

Hovedverker

Vokalmusikk

Verk År
Magnificat 1723 og rundt 1730
Johannespasjonen 1723
Matteuspasjonen 1727 eller 1729
Motetter:
Jesu Meine Freude 1723
Fürchte dich nicht, ich bin bei dir 1726
Der Geist hilft unsrer Schwachheit auf 1729
Komm, Jesu, komm 1730
Lobet den Herrn, alle Heiden årstall ukjent
Singet dem Herrn ein neues Lied rundt 1726–1727
Juleoratoriet (6 kantater) 1734
Messe i h-moll 1747–1748
5 årganger med kantater for alle søndager og helligdager i året (rundt 300, hvorav rundt 200 er bevart)
En rekke verdslige kantater

Verker med orkester

Verk År
6 Brandenburgerkonserter i F-, F-, G-, G-, D- og B-dur 1721
4 ouverturer (orkestersuiter) etter 1723¹
7 konserter for cembalo etter 1723¹
3 konserter for 2 cembali etter 1723¹
2 konserter for 3 cembali etter 1723¹
1 konsert for 4 cembali etter 1723¹
2 konserter for fiolin 1717–1723²
1 konsert for 2 fioliner 1717–1723²
Konsert for fiolin, fløyte og cembalo årstall ukjent

¹ Årstallet er ukjent for en stor del transkripsjoner utført i Leipzig-tiden² Köthen-tiden

Kammermusikk

Verk År
3 sonater og 3 partitaer for solofiolin 1720
6 suiter for cello solo trolig 1720
Partita for fløyte solo årstall ukjent
6 sonater for fiolin og obligat cembalo 1717–1723²
3 sonater for viola da gamba og obligat cembalo 1717–1723²
6 sonater for fløyte og obligat cembalo / basso continuo 1717–1723²

² Köthen-tiden

Orgel

Verk År
6 konserter (etter Antonio Vivaldi og andre) 1708–1717
Passacaglia i c-moll rundt 1717?
Orgelbüchlein (46 korte koralforspill) 1713–1717
6 triosonater rundt 1727
Katekismuspreludiene (Klavierübung III) 1739
6 Schübler-koralforspill rundt 1746–1747
18 store preludier 1747–1749
vel 20 preludier (toccataer, fantasier) og fuger årstall ukjent

Klaver

Verk År
15 tostemmige invensjoner 1720–1723
15 trestemmige invensjoner 1720–1723
Kromatisk fantasi og fuge i d-moll rundt 1720
Das wohltemperierte Klavier I og II 1722 og 1744
6 franske og 6 engelske suiter antagelig 1717–1723
6 partitas (Klavierübung I) 1726–1731
Italiensk konsert og fransk ouverture (Klavierübung II) 1735
Goldbergvariasjonene (Klavierübung IV) 1742
Klavierbüchlein for Wilhelm Friedemann Bach og Anna Magdalena Bach 1720 og 1725

Verker delvis uten angitt besetning

Verk År
Das Musikalische Opfer 1747
Die Kunst der Fuge (ufullendt) 1749–1750

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Boyd, Malcolm: Bach, 3rd ed., 2000 Finn boken
  • Butt, John, red.: The Cambridge companion to Bach, 1997 Finn boken
  • David, Hans T. & Arthur Mendel, red.: The new Bach reader: A Life of Johann Sebastian Bach in Letters and Documents, 1998 Finn boken
  • Fischer, Hans Conrad: Johann Sebastian Bach : hans liv i tekst og bilder, 2000, Finn boken
  • Gardiner, John Eliot. Bach: Music in the Castle of Heaven. Knopf, 2013
  • Geck, Martin: Bach, 2003 Finn boken
  • Kjeldsen, Jens: Mellem kosmos og sjæl: Johann Sebastian Bach og barokmusikken, 2000, Finn boken
  • Neumann, Werner: Johann Sebastian Bach, 1978, Finn boken
  • Norborg, Josef: Johann Sebastian Bach: Den store kantor, 1950, Finn boken
  • Williams, Peter: The life of Bach, 2004 Finn boken
  • Wolff, Christoph: Johann Sebastian Bach: the learned musician, 2000 Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg