Johann Sebastian Bach, tysk komponist, et av de største navn i musikkhistorien. Kom fra en stor musikerfamilie. Bach er den fremste representant for barokkmusikken i første halvdel av 1700-tallet. Han var uhyre produktiv, og blant de mange verkene hans kan nevnes Matteuspasjonen, Juleoratoriet, de seks Brandenburgerkonsertene og Das wohltemperierte Klavier, som er to samlinger med klavermusikk. Bach komponerte også en mengde kantater og mange betydelige orgelverker, bl.a. Toccata og fuge i d-moll, som er et av barokkens mest kjente musikkstykker.

Bach mistet sine foreldre 10 år gammel og kom i huset til sin 14 år eldre bror, Johann Christoph Bach, hvor han fortsatte musikkstudiene som han hadde begynt under farens veiledning. 15 år gammel ble han frielev ved Michaelisskolen i Lüneburg, hvor han i to år sang i skolekoret. Hos broren hadde han lært den pachelbelske orgelstil å kjenne, i Lüneburg kom han i berøring med den nordtyske tradisjon med Georg Böhms mer virtuosbetonte stil og som korsanger med den polyfone korteknikk. Fra Lüneburg gikk han flere ganger de fire mil til Hamburg for å høre den berømte organist Johann Adam Reinken.

Med Lüneburg avsluttes Bachs læreår, og etter en kortere ansettelse som fiolinist i Weimar i 1703 ble han organist i Arnstadt. Her komponerte han bl.a. en Capriccio til broren Johann Jacob Bach da denne tok tjeneste som oboist hos Karl 12 av Sverige. I 1705 fikk han en måneds tjenestefrihet for å høre Dietrich Buxtehudes berømte Abendmusik i Lübeck, men han ble borte i tre måneder. Da man også var misfornøyd med at «han blandet så mange underlige variasjoner og fremmede toner inn i koralen at menigheten ble helt forfjamset», fikk han en alvorlig reprimande. I 1707 flyttet han til Mühlhausen og giftet seg samme år med sin kusine Maria Barbara.

På grunn av strid mellom pietistiske og ortodokse kretser flyttet han allerede året etter til Weimar, hvor han ble ansatt som kammermusiker og hofforganist. Fra årene i Weimar stammer mesteparten av hans orgelverker. Da han ble forbigått ved ansettelsen av hoffkapellmester – han hadde tjenestegjort i stillingen i tre år under den forrige kapellmesters sykdom – tok han i 1717 imot et tilbud om en kapellmesterstilling hos fyrsten av Anhalt-Köthen. Hertugen av Weimar ville nødig gi slipp på ham, og da Bach tiltvang seg avskjed, ble han rasende, og Bach måtte tilbringe en måneds tid i fengsel og ble avskjediget i unåde.

I Köthen var  hoffet reformert, og Bach skrev ikke kirkemusikk i de fem år han var der. Som kapellmester dirigerte han fyrstens Collegium musicum, 18 dyktige musikere, og komponerte og oppførte orkesterverker, konserter, suiter, kammermusikk og klaververker. I 1720 døde hans hustru, året etter giftet han seg med sangeren Anna Magdalena Wilcken.

I 1723 ble han ansatt som kantor ved Thomaskirken i Leipzig «fordi det ikke var noen bedre å få», etter at to andre hadde trukket sine ansøkninger tilbake. Da magistraten i Leipzig hadde forlangt en prøve på Bachs komposisjonskunst, skrev han kantaten Jesus nahm zu sich die Zwölfe og oppførte dessuten Johannespasjonen for første gang. De musikalske og materielle forhold Bach fikk i Leipzig var dårligere enn i Köthen. Som grunn for at han likevel foretrakk Leipzig, angav Bach at han ville gi sine sønner leilighet til å studere ved universitetet.

Koret han fikk til rådighet, bestod av udisiplinerte skolegutter som Bach den første tiden også måtte undervise i latin, orkesteret ble sammenrasket av tilfeldige musikere. Bachs plikter som kantor omfattet komponering og oppførelse av vokalmusikk i byens to hovedkirker, bl.a. skrev han de fleste kantater (fem årganger) i Leipzig. I 1729 oppførte han Matteuspasjonen for første gang.

Bachs overordnede hadde liten forståelse av hans genialitet som komponist og betraktet ham nærmest som en middelmådig musikklærer, mens Bach med steil selvhevdelse verget sin rett. Det kom til flere kontroverser, Bach gikk trett av stridighetene og tenkte på å søke seg en annen stilling, men ble likevel resten av sitt liv boende i Leipzig og foretok bare reiser av kortere varighet, bl.a. til sønnen Carl Philipp Emanuel i Berlin, siste gang i 1747 da han improviserte for Fredrik den store over et tema kongen oppgav. Senere utarbeidet Bach med temaet som grunnlag Musikalisches Opfer. 1749–50 komponerte han et lignende verk, Die Kunst der Fuge, hvor hans enorme kunnskaper som kontrapunktiker feirer sine største triumfer.

I 1749 ble han rammet av et slaganfall. Han kom seg, men ble nesten blind; en mislykket operasjon i januar 1750 forverret tilstanden. Sine siste komposisjoner dikterte han en av sine elever. Han ble begravd på Johanneskirkegården, men gravstedet ble glemt. I 1894 ble graven funnet igjen, og Bachs jordiske levninger ble anbrakt i en gravhvelving i kirken; etter dennes ødeleggelse i den annen verdenskrig ble de overført til Thomaskirken.

Bach fullendte den polyfone stil, og skapte med sin uovertrufne teknikk og åndfulle fantasi grunnleggende verk både innen den kirkelige og den verdslige musikk. I sin musikk sammenfattet Bach impulser fra eldre tyske, franske og italienske mestere, han forente den tradisjonelle polyfone stil med en harmonikk bygd på dur og moll, fugen brakte han til dens absolutte høydepunkt. En stor rolle i hans produksjon spiller hans protestantiske koral. Bach var dypt religiøs og skrev gjerne over sine komposisjoner Dem höchsten Gott allein zu Ehren.

I samtiden var Bach vesentlig kjent som orgelvirtuos, få av hans komposisjoner ble trykt i hans levetid, men flere av klaver- og orgelverkene oppnådde en viss utbredelse gjennom avskrifter. Med oppførelsen av Matteuspasjonen ved Felix Mendelssohn-Bartholdy i 1829 begynte en Bach-renessanse, som fikk et nytt oppsving ved den store utgave av hans samlede verker (1851–1900). Se for øvrig tabell.

År
Magnificat 1723 og ca. 1730
Johannespasjonen 1723
Matteuspasjonen 1727 el. 1729
Motetter:
Jesu Meine Freude 1723
Fürchte dich nicht, ich bin bei dir 1726
Der Geist hilft unsrer Schwachheit auf 1729
Komm, Jesu, komm 1730
Lobet den Herrn, alle Heiden årstall ukjent
Singet dem Herrn ein neues Lied ca. 1726–27
Juleoratoriet (6 kantater) 1734
Messe i h-moll 1747–48
5 årganger med kantater for alle søn- og helligdager i året (ca. 300, hvorav ca. 200 er bevart)
En rekke verdslige kantater
6 Brandenburgerkonserter i F-, F-, G-, G-, D- og B-dur 1721
4 ouverturer (orkestersuiter) etter 17231
7 konserter for cembalo etter 17231
3 konserter for 2 cembali etter 17231
2 konserter for 3 cembali etter 17231
1 konsert for 4 cembali etter 17231
2 konserter for fiolin 1717–232
1 konsert for 2 fioliner 1717–232
konsert for fiolin, fløyte og cembalo årstall ukjent
3 sonater og 3 partitaer for solofiolin 1720
6 suiter for cello solo trolig 1720
partita for fløyte solo årstall ukjent
6 sonater for fiolin og obligat cembalo 1717–232
3 sonater for viola da gamba og obligat cembalo 1717–232
6 sonater for fløyte og obligat cembalo/ basso continuo 1717–232
6 konserter (etter Vivaldi o.a.) 1708–17
Passacaglia i c-moll ca. 1717?
Orgelbüchlein (46 korte koralforspill) 1713–17
6 triosonater ca. 1727
Katekismuspreludiene (Klavierübung III) 1739
6 Schübler-koralforspill ca. 1746–47
18 store preludier 1747–49
vel 20 preludier (toccataer, fantasier) og fuger årstall ukjent
15 tostemmige invensjoner 1720–23
15 trestemmige invensjoner 1720–23
Kromatisk fantasi og fuge i d-moll ca. 1720
Das wohltemperierte Klavier I og II 1722 og 1744
6 franske og 6 engelske suiter antagelig 1717–23
6 partitas (Klavierübung I) 1726–31
Italiensk konsert og fransk ouverture (Klavierübung II) 1735
Goldbergvariasjonene (Klavierübung IV) 1742
Klavierbüchlein for Wilhelm Friedemann Bach og Anna Magdalena Bach 1720 og 1725
Das Musikalische Opfer 1747
Die Kunst der Fuge (ufullendt) 1749–50

1 Årstallet er ukjent for en stor del transkripsjoner utført i Leipzig-tiden

2 Köthen-tiden

  • Boyd, Malcolm: Bach, 3rd ed., 2000, isbn 0-460-04466-4, Finn boken
  • Butt, John, red.: The Cambridge companion to Bach, 1997, isbn 0-521-58780-8,Finn boken
  • David, Hans T. & Arthur Mendel, red.: The new Bach reader : a life of Johann Sebastian Bach in letters and documents, 1998, isbn 0-393-04558-7, Finn boken
  • Fischer, Hans Conrad: Johann Sebastian Bach : hans liv i tekst og bilder, 2000, isbn 82-7341-766-2, Finn boken
  • Geck, Martin: Bach, 2003, isbn 1-904341-35-7, Finn boken
  • Kjeldsen, Jens: Mellem kosmos og sjæl : Johann Sebastian Bach og barokmusikken, 2000, isbn 87-00-46476-7, Finn boken
  • Neumann, Werner: Johann Sebastian Bach, 1978, isbn 82-05-10850-1, Finn boken
  • Norborg, Josef: Johann Sebastian Bach : den store kantor, 1950, Finn boken
  • Williams, Peter: The life of Bach, 2004, isbn 0-521-53374-0, Finn boken
  • Wolff, Christoph: Johann Sebastian Bach : the learned musician, 2000, isbn 0-19-816534-x, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.