Miniatyrbilde med hebraisk tekst. Over bildet står det "kong Salomo, boken heter: "Moses´lov". Frankrike, 1200-tallet.

Tilhører British Librarys manuskripsamling.. fri

Salomo, sønn av kong David og Batseba og den tredje av det gamle Israels konger. Beretningene om Salomo finnes i 1. Kongebok 1–11 og 2. Krønikebok 1–9 i Den hebraiske bibelen. Hans navn er ikke å finne i noen av nabolandenes samtidige skriftlige kilder. Hans regjeringstid løp trolig fra ca. 970-930 fvt., og skal ha vært preget av fred og økonomisk fremgang. Etter hans død ble landet delt i to selvstendige riker: Juda rike i sør og Israel i nord, som også ble kalt Efraim, i nord.

Ifølge bibeltekstene arvet Salomo et stort rike som strakte seg fra Eufrat til Gaza. Han befestet strategiske punkter i landet, importerte hester og stridsvogner, fremmet utenrikshandelen og lot bygge flere praktbygg i Jerusalem. Mest kjent er tempelet som sto i rundt fire hundre år (beskrevet i 1. Kongebok 6–8). Tekstene forteller at både treverket og de dyrebare materialene kom fra kong Hiram, kongen av Tyrus, i bytte mot hvete, olje og vin (1. Kongebok 5, 7–11). Ifølge bibelteksten og tradisjonen ble paktkisten, som inneholdt Lovens tavler, nå ført opp fra Davidsbyen og plassert i tempelets "Aller helligste" (1. Kongebok 8, 1–10).

Også i resten av landet skal flere ødelagte gamle byer være gjenoppbygget eller ha fått nye bymurer. Hans mange og store byggverk innebar store kostnader og krevde mye arbeidskraft, noe som medførte skattlegging av befolkningen og innkalling til tvangsarbeide. Bibeltekstene gir et inntrykk av at det hovedsakelig var ikke-israelitter som ble satt til det tunge arbeidet, mens israelittene ble formenn og krigere (1. Kongebok 9, 20–23). Men mye tyder på at også israelitter måtte utføre pliktarbeide (1. Kongebok 11, 28). Både dette, og ryktet om at kong Salomo tilba andre guder enn Jahve, førte til misnøye i befolkningen.

I følge bibeltekstene hadde kong Salomo rundt 700 hustruer og 300 konkubiner (1. Kongebok 11,1-3). Mange av disse forbindelsene skal ha vært inngått av politiske hensyn, som ekteskapet med faraos datter. Tekstene beretter også om hustruer fra Edom, Moab, Sidon og hetittenes land. Dette var kvinner som det var forbudt å gifte seg med ifølge bibeltekstene. Frykten besto i at disse kvinnene ville lede sine menn bort fra Jahve. Det fortelles da også at hans utenlandske dronninger dyrket fremmede guder, noe som førte til at også han selv ble forledet til å tilbe Astarte og Milkom på sine eldre dager (1. Kongebok 11, 4–8).

En av de mest maleriske beretningene om kong Salomo dreier seg om dronningen av Sabas besøk ved hans hoff i Jerusalem (1. Kongebok, 10). Her berettes det at hun brakte med seg store mengder gull og mange praktfulle gaver. Selv skal hun ha blitt mektig imponert over kong Salomos store visdom. Bibeltekstene forteller også om en utstrakt handel med landene langs Rødehavet, med utgangspunkt i Eilat (Elat). Varene skal ha inkludert gull, edelstener og edelt treverk, og mye av handelen skal ha vært foretatt i samarbeide med kong Hiram.

I ettertiden er kong Salomo og hans visdom blitt gjenstand for mange legender. Både den jødiske kabbala og den store midrash-litteraturen omfatter fortellinger om kong Salomo. Hans ry for visdom førte til at han er blitt tillagt forfatterskapet av både Salomos ordspråk, Salomos høysang og Forkynnerens bok. Jødisk tradisjon lærer at han skrev Salomos høysang i sin ungdom, Ordspråkene som moden mann og Forkynneren som eldre. Ifølge moderne bibelvitenskap stammer alle disse bøkene fra en langt senere tid.

De maleriske beretningene om både Davids og Salomos regjeringstid kan være basert på samtidige skriftlige kilder, men bærer også preg av senere tiders idealisering av disse tidlige kongenes liv og makt. I selve bibelteksten nevnes flere mulige kilder, som "profeten Natans bok" og "Salomos krønike", men disse kildene er gått tapt. 

Det gamle Israels tidlige historie er i dag et aktuelt og omstridt forskningsområde. Oppfatningene om bibeltekstenes pålitelighet som historisk kilde varierer sterkt, fra forskere som hevder at tekstenes fremstilling av kong David og kong Salomos tid gir et riktig bilde, i alle fall i grove trekk, til forskere som betviler at det har eksistert noe forent kongerike. Denne retningen omtales ofte som "minimalistene" eller revisjonistene, og knyttes oftest til universitetene i København og Sheffield, men også enkelte andre forskere tenderer mot denne oppfatningen.

De fleste moderne arkeologer hevder at Jerusalem ikke kan ha vært en storby på denne tiden, og at rikets utstrekning neppe har omfattet alle de områdene som er omtalt i tekstene. Spørsmålet blir da om hvorvidt en liten by, på kanskje noen tusen innbyggere, kunne underholde et stort hoff og en omfattende statsadministrasjon, med alt det innebærer. Et annet spørsmål er hvorvidt kong Salomo virkelig drev en så utstrakt og innbringende utenrikshandel som det tekstene gir inntrykk av. 

Når det gjelder de mange byggverkene, så møter man også problemer. Det er ikke funnet noen rester etter Salomos tempel. Dette kan skyldes at man ikke kan foreta utgravninger på Tempelhøyden (Haram al Sharif), som i dag er underlagt muslimske religiøse myndigheter (Waqf). Men det kan også skyldes at dette første tempelet ble fullstendig ødelagt av kong Nebukadnesar i 586 fvt. og at det andre tempelet ble brent av romerne i år 70 evt. De aller fleste moderne forskere mener likevel at kong Salomo virkelig bygget det første tempelet på Moriaberget I dag kalt Tempelhøyden), men ikke alle er enige om at dette kan ha vært like praktfullt som det tekstene beskriver. Beskrivelsene av utsmykningene kan være preget av både senere legender og av senere kongers rikdom. 

Tempelet og kongepalasset ble, i følge tekstene, bygget ved hjelp av fønikisk ekspertise (1. Kongebok 6 – 7). Moderne arkeologi har vist at planen og utsmykningene av tempelet, slik det fremkommer i teksten, synes å stemme godt overens med det som var vanlig tempelarkitektur i Fønikia og Palestina fra 1400-tallet til 800-tallet fvt. I den senere tid er det også blitt hevdet at det en liten del av den østre støttemuren rundt selve tempelplassen kan stamme helt fra kong Salomos tid. Flere rester etter murer og støttemurer i den såkalte Davidsbyen, som ligger sør for Tempelhøyden, blir av arkeologer også datert til kong Salomos tid. Enkelte mener også at kongeslottet kan ha vært plassert på en slags oppbygget plattform, slik tilfellet var med tempelet.

Frem til 1970 tallet hevdet flere arkeologer (som Yadin) å ha funnet rester etter flere av Salomos byggeprosjekter andre steder i landet, for eksempel de såkalte "stallene" i Megiddo og portene i MegiddoHazor og Gezer. Det er en utbredt oppfatning blant både bibelforskere og arkeologer (Dever) at disse virkelig stammer fra kong Salomos tid. Men andre arkeologer hevder at nye dateringsmetoder nå har vist at disse byggverkene stammer fra tiden etter Salomos regjeringstid, muligens fra kong Ahabs tid (Finkelstein).

Dronningen av Sabas myteomspundne besøk i Jerusalem anses av mange forskere for å være tilskrevet kong Salomos tid på et senere tidspunkt. Vi vet imidlertid at det eksisterte et kongerike, Saba, i Syd-Arabia på 700- og 600-tallet fvt. Fra utenombibelske kilder er det også kjent at det fant sted en livlig handel mellom det sydlige Arabia og landene øst i Middelhavet på 800-tallet fvt., og det er godt mulig at denne handelen begynte langt tidligere.

Kong Salomo er også en viktig skikkelse i Koranen, der han omtales som Suleiman, sønn av Dawud. I Islam regnes kong Salomo også som en av profetene.

Legenden om møtet mellom kong Salomo og dronningen av Saba har også hatt stor betydning i Etiopia, der landets nasjonallegende er basert på forestillingen om at det gamle etiopiske kongehuset nedstammet fra en allianse mellom dronningen av Saba og kong Salomo. 

  • Cahill, Jane M. “Jerusalem in David and Solomon’s Time.” Biblical Archaeology Review, Nov/Dec 2004, 20-29, 31, 62-63. 
  • Dever: William G.: What did the Biblical Writers Know & When did They Know It. Grand Rapids, Michigan 2001.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed. Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of its Sacred Texts. New York 2001.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: David and Salomon. In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of Western Tradition. New York 2006.
  • Lemaire, André: The United Monarchy: Saul, David and Solomon, i Shanks, Herschel: Ancient Israel. Biblical Archaeology Society, 1999, 2011.
  • Mazar, Eilat. “Did I Find King David’s Palace?” Biblical Archaeology Review, Jan/Feb 2006, 16-27, 70. 
  • Maiers, Carol: Kinship and Kingship, i: Coogan, Michael. D.: The Oxford History of the Biblical World. Oxford University Press, 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.