Peter var en av Jesu tolv disipler. Som helgen blir Peter ofte framstilt med nøklene til himmelrikets port.

Ved siden av nøklene er det hanen som er Peters kjennetegn. Det skyldes fortellingen om Peters gjentatte fornektelse av Jesus da Jesus ble tatt til fange i påsken i Jerusalem. Han besinner seg først når hanen galer. Denne fortellingen står i Matteusevangeliet kapittel 26, vers 33–46 og 69–75.

Den katolske kirke betrakter Peter som Romas første biskop. Peters ledende rolle i apostelkollegiet er derfor en av grunnene til at Romas biskop, som sitter på «Peters stol», etter katolsk oppfatning skal være primas i kollegiet av biskoper, og pave for de troende.

To brev i Det nye testamentet bærer Peters navn, og dessuten er han knyttet til flere apokryfe tekster.

Minnedagen for Peter er Persok 29. juni, Peters og Paulus' dag.

Peter het egentlig Simon, men fikk av Jesus tilnavnet Kefas, på gresk Petros, som betyr klippen. Alle tre navnene brukes enkeltvis i Det nye testamentet, og kombinasjonen Simon Peter forekommer også.

Peter bodde i Kapernaum, og både hans kone og svigermor er nevnt i Det nye testamentet. Sammen med broren Andreas drev Peter fiske i Gennesaretsjøen da de ble kalt til disipler av Jesus.

Peter hadde en sentral posisjon i gruppen av disipler, og nevnes ofte i den mindre gruppen av disipler som Jesus spesielt omgav seg med.

Peter fremstod som apostelkollegiets talsmann og urmenighetens leder etter Jesu bortgang. Noen tolker teksten i Matteusevangeliet kapittel 16, vers 17–19 slik at Jesus selv utpekte Peter til leder og gav ham nøkkelmakten. Dette er utgangspunktet for tradisjonen om Sankt Peter med nøklene til himmelrikets port.

Tradisjonene om Jesu oppstandelse nevner at Jesus henvendte seg spesielt til Peter. Dette står i Markusevangeliet kapittel 16, vers 7, i Lukasevangeliet kapittel 24, vers 34 og i Paulus’ første brev til korinterne kapittel 15, vers 5. Dette kan være et uttrykk for en slags forrang, men det markerer først og fremst en fornyet tillit etter fornektelsen.

De individuelle trekkene i de fire evangelienes bruk av Peterskikkelsen har skapt et bilde av ham som en person med et hett og litt ubetenksomt temperament, men også med stor kraft. Ifølge kapittel 1-12 i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet spilte han en fremtredende rolle i urmenigheten, og var også den som åpnet for at ikke-jøder kunne døpes. Teksten sier imidlertid ingenting om hans skjebne etter at han forlot Jerusalem.

I tekster av Paulus blir Peter beskrevet som en en omreisende apostel, i likhet med Paulus selv. I kapittel 2 i Paulus’ brev til galaterne forteller Paulus om et kraftig sammenstøt mellom seg og Peter i Antiokia.

Det regnes som historisk troverdig at Peter døde i Roma under Neros kristenforfølgelser i ca. år 64. Ifølge tradisjonen ble han korsfestet, og en kirke ble siden reist over hans grav på samme sted som Peterskirken står i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.