Rembrandts (1606-1669) framstilling av Moses med de ti bud.
Moses med stentavlen av /Gemäldegalerie Berlin. Falt i det fri (Public domain)
Et russisk-ortodoks ikon som avbilder Moses. av . Falt i det fri (Public domain)

Bibelsk person, profet og religiøs leder, en av de mest sentrale skikkelsene i både jødedommen, kristendommen og islam. Ifølge tekstene i Den hebraiske bibel (Det gamle testamentet) er Moses den som førte israelittene ut av Egypt (Eksodus) og mottok tavlene med De ti bud og de mange andre lovene som skulle gjelde i det nye israelittiske samfunnet. Han regnes som det eneste mennesket som har hatt et direkte møte med Gud (5. Mosebok, 34,10). Ifølge Mosebøkene selv, og den senere religiøse tradisjonen, er Moses også den som skrev Mosebøkene.

Mosebøkene

Fortellingene om Moses, hans bakgrunn og handlinger, finnes i 2. til 5. Mosebok. Fortellingen begynner med å berette om hans nesten mirakuløse overlevelse. Farao hadde erklært at alle isralittiske guttebarn skulle drepes, men Moses ble reddet og oppdratt av faraos datter. Ifølge bibelteksten (2. Mosebok 2,10) gav hun ham navnet Moses (hebraisk Moshe), fordi hun hadde «dratt ham opp av vannet». Mange forskere mener derimot at navnet er egyptisk og er en forkortelse av et typisk egyptisk navn (som Thutmosis, som betyr «Thot har skapt ham»).

Utvandringen fra Egypt

1. Mosebok slutter med å fortelle om hvordan israelittene kom til å bo i Egypt. 2. Mosebok begynner med å fortelle at israelittene etter hvert er blitt et stort folk i Egypt, men er gjort til slaver. Israelittenes gud ønsker derfor å befri dem og la dem vende tilbake til det landet han hadde lovet til deres forfedre Abraham, Isak og Jakob.

Moses, som har giftet seg med Sippora, datter av en midjanittisk prest, og bor i Midjan, blir valgt som redningsmann. Dette står beskrevet i fortellingen om den brennende tornebusk (2. Mosebok 3). Moses vender så tilbake til Egypt og forsøker å få faraos tillatelse til å la israelittene dra. Farao nekter, og Gud lar egypterne straffe med ti landeplager. Den siste av de ti plagene er at alle førstefødte guttebarn i landet skulle dø, men israelittene får beskjed om at hvis de slakter et lam og smører blodet på dørstolpene sine, skal deres barn spares (2. Mosebok 12,21–28). Dette feires hvert år under den jødiske pesach-festen. Gud lar så alle egyptiske førstefødte gutter drepe, og farao gir nå Moses og hans bror Aron beskjed om å ta med seg folket og dra.

Israelittene forlater sine hjem i all hast (2. Mosebok 12,33–34). Ifølge bibelteksten var det rundt 600 000 menn, pluss kvinner og barn. Farao angrer så snart han får høre at så mange slaver har reist, og setter etter dem med sin store hær. Men Gud hjelper Moses til å føre israelittene trygt fremover. Ved et mirakel deler Rødehavet seg, så israelittene kommer tørrskodd over, mens faraos tropper drukner (2. Mosebok 14,15–31). Israelittene begir seg deretter innover i Sinaiørkenen.

De ti bud

Den neste viktige hendelsen er lovgivningen på Sinaifjellet, der israelittenes Gud, JHVH, gir israelittene, gjennom Moses, De ti bud og mange andre lover, leveregler og instruksjoner (2. Mosebok 19–24). Israelittene blir nå et fritt folk med egne lover. Ifølge bibeltekstene døde Moses på Nebo-fjellet i Moab før innvandringen til det lovede land og er begravet i dalen nedenfor.

Moses som historisk person

Helt frem til opplysningstiden på 1700-tallet ble bibeltekstene lest som guddommelige åpenbaringstekster, og som beretninger om historiske hendelser. Ingen stilte spørsmål om hvorvidt de bibelske personene også var virkelige historiske personer. Slik er det ikke lenger, ikke minst som en følge av arkeologien og tydningen av de omliggende landenes tekster. Bibelkritikken har vist at Mosebøkene er satt sammen av tekster som stammer fra ulike tider og miljøer, og Moses anses ikke lenger som Mosebøkenes forfatter.

Fortellingen om Moses' fødsel og oppvekst har mange kjente trekk. Religionshistorikere peker for eksempel på at beretningen om hans fødsel minner sterkt om legenden som forteller om kong Sargon 1 av Akkads mirakuløse overlevelse. Spørsmålet om hvorvidt fortellingen om Moses og utvandringen fra Egypt er historisk i vår moderne betydning av ordet, er et aktuelt og omstridt forskningstema i dag.

Det er ikke funnet noen utenombibelske kilder til Mosebøkenes fortelling om utvandringen fra Egypt. Ingen egyptiske tekster forteller om en masseutvandring, og ingen spor etter leirplasser i Sinai er funnet. Dette utelukker likevel ikke at noen av de senere israelittene kan ha utvandret fra Egypt, kanskje under ledelse av en skikkelse som Moses, men det er i dag bred enighet om at Mosebøkenes beskrivelser er senere konstruerte fortellinger og en blanding av historie og litteratur.

Betydning

For å forstå betydningen Moses har fått i jødedommen, kristendommen og islam, er det viktig å huske at alle disse tradisjonene ble formet da ingen stilte spørsmål ved at Moses hadde vært en virkelig historisk person. Slik er det også fremdeles blant mange troende innenfor disse religionene. Andre godtar at Mosebøkenes fortellinger kanskje ikke er historiske, men mener at Moses-skikkelsen opp gjennom historien likevel har tjent som et eksempel på et menneske med lederevner og mot, som også var lærer, lovgiver og frigjører for det jødiske folket.

Forskere som mener at Moses har vært en historisk person, daterer i dag hans levetid til 1200-tallet fvt. og mener at utvandringen fra Egypt kan ha funnet sted rundt 1250–1210 fvt.

Jødedom

I jødisk tradisjon regnes Moses som den som grunnla den israelittiske (jødiske) nasjonen i forbindelse med utvandringen fra Egypt (Eksodus) og lovgivningen på Sinai. Moses omtales gjerne som Moshe rabbenu (Moses vår lærer). I henhold til rabbinsk tradisjon mottok Moses også en muntlig Tora (lov/lære) som utfyller og forklarer Mosebøkene. Denne er nedskrevet i de etterbibelske hellige skriftene Mishna og Talmud. Jødiske mystikere hevder at også kabbalas lære stammer fra Moses.

Jødedommen ærer Moses som nasjonens lovgiver og frigjører og som den eneste som har sett Gud ansikt til ansikt og samtalte med Gud i klar tale (5. Mosebok 34,10). Jødisk fortellertradisjon, aggada, gjør Moses til den mest myteomspunne bibelske personen.

Kristendom

Moses er også en av de viktigste personene i kristen tradisjon og regnes som profet eller helgen. Lovgivningen på Sinai er også i kristendommen betraktet som et direkte møte mellom Moses og Gud. Kristendommen har en noe annerledes versjon og inndeling av De ti bud enn jødedommen. De mange andre budene som gis i Mosebøkene, anses som erstattet av Jesu lære og derfor ikke som bindende. Jesus sammenliknes med Moses, og i fortellingen om Stefanus anklages jødene for å ha tatt avstand, også fra Moses (Apostlenes gjerninger 7).

Islam

I islam blir Moses æret som profet, budbringer og lovgiver og som den som mottok Toraen, som i islam anses for et åpenbaringsskrift. Han omtales mer en 500 ganger i Koranen. Moses er også en av de personene Muhammad skal ha møtt under sin «Himmelreise» (Miraj).

Bahá'í

I bahá'í- religionen kalles Moses «Han som samtalte med Gud».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Assmann, Jan: Moses the Egyptian: The Memory of Egypt in Western Monotheism. Harvard University Press 1997.
  • Buber, Martin: Moses.: The Revelation and Covenant. Harper New York 1958.
  • Dever, William G.: What did the Biblical Writers Know and When Did they Know it? William B. Eerdmans, Grand Rapids Michigan, Cambridge UK. 2001.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed, New York, Free Press 2001.
  • Friedman, Richard Elliot: The Exodus. How It Happened and Why It Matters. HarperOne, San Fransisco 2017.
  • Mayers, Carol: Exodus. Cambridge University Press 2005.
  • Wildavsky, Aaron: Moses the Political Leader. Jerusalem, Shalem Press 2005.

Kommentarer (2)

skrev nora teslo

Hei! Jeg leste det nest siste avsnittet og så en ting : "I islam blir Moses æret som profet, budbringer og lovgiver, og den som mottok TORAEN som anses for et åpenbaringsskrift i islam. Moses er også en av de personene Muhammed skal ha møtt under sin "Himmelreise" (Miraj)." I islam er det koranen som er deres hellige bok ikke toraen. Og erikke den delen helt feil? kan være jeg har misforstått hele setningen. håper på svar;)

svarte Terje Stordalen

Hei Nora, og takk for kommentar. Som du ser, sier artikkelteksten ikke at Islam anser den jødiske Toraen (Loven) som hellig, men som "åpenbaringsskrift". Det var flere profeter forut for Muhammed som hadde legitime (men ikke endegyldige åpenbaringer). Moses var en av dem.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg