Apokalypse, åpenbaring, formidlet av et overnaturlig vesen, vanligvis en engel.

Apokalypse brukes som navn på en klasse skrifter i den jødiske og kristne litteratur som handler om «de siste ting»: verdens undergang og Gudsrikets fødsel under kosmiske omveltninger. Den eldste apokalypse er Daniels bok i Det gamle testamente. Karakteristisk for apokalypsens litterære form er en sammenkjeding av syner, ofte med innflettede, bare antydende bemerkninger om hvordan enkelte dunkle bilder er å forstå. De fleste apokalypser utenfor Bibelen er pseudepigrafisk litteratur (se pseudepigraf): Mose himmelfart, Henoks bok, Esras apokalypse, Baruks apokalypse. I Det nye testamente finnes én apokalypse, Johannes' åpenbaring. Senere kristne apokalypser er Peters apokalypse og Hermas' hyrdebok, den siste fra ca. 140. Messiansk jødisk apokalyptikk ble også skrevet i middelalderen.

Apokalyptisk litteratur finnes også i andre religiøse tradisjoner. Spesielt i før-islamsk iransk religiøs litteratur finnes en rekke apokalyptiske elementer: inndeling av historiens forløp i stadier som fører til en endelig, voldsom slutt karakterisert ved de dødes oppstandelse og påfølgende dom. En fullt utarbeidet apokalyptisk tekst er Bahman Yasht; et annet eksempel (kombinert med motivet sjelens himmels- og helvetesfart) er Arda Virafs bok (800-tallet). Koranen har sterke apokalyptiske innslag.

Se også dommedag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.