De fire apokalyptiske ryttere. Tresnitt av Albrecht Dürer fra 1498.

av Albrecht Dürer. Falt i det fri (Public domain)

åpenbaring, formidlet av et overnaturlig vesen, vanligvis en engel.

Apokalypse brukes som navn på en klasse skrifter i den jødiske og kristne litteratur som handler om «de siste ting»: verdens undergang og Gudsrikets fødsel under kosmiske omveltninger. Den eldste apokalypse er Daniels bok i Det gamle testamente. Karakteristisk for apokalypsens litterære form er en sammenkjeding av syner, ofte med innflettede, bare antydende bemerkninger om hvordan enkelte dunkle bilder er å forstå. De fleste apokalypser utenfor Bibelen er pseudepigrafisk litteratur (se pseudepigraf): Mose himmelfart, Henoks bok, Esras apokalypse, Baruks apokalypse. I Det nye testamente finnes én apokalypse, Johannes' åpenbaring. Senere kristne apokalypser er Peters apokalypse og Hermas' hyrdebok, den siste fra ca. 140. Messiansk jødisk apokalyptikk ble også skrevet i middelalderen.

Apokalyptisk litteratur finnes også i andre religiøse tradisjoner. Spesielt i før-islamsk iransk religiøs litteratur finnes en rekke apokalyptiske elementer: inndeling av historiens forløp i stadier som fører til en endelig, voldsom slutt karakterisert ved de dødes oppstandelse og påfølgende dom. En fullt utarbeidet apokalyptisk tekst er Bahman Yasht; et annet eksempel (kombinert med motivet sjelens himmels- og helvetesfart) er Arda Virafs bok (800-tallet). Koranen har sterke apokalyptiske innslag.

Se også dommedag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.