Faktaboks

Elia

Elijah, Eliyahu, hebraisk “Yahu (Jahve) er min gud"

Maleri
Elia i ørkenen.
Av .
Stella Maris kloster på Karmelfjellet, Israel.

Statue av Elia i hulen der han ifølge tradisjonen er gravlagt.

Stella Maris kloster på Karmelfjellet, Israel.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Kirke oppkalt etter profeten Elia.
Eliaskirken i Lviv, Ukraina.
Kirke oppkalt etter profeten Elia.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Elia i hulen
Fra Gracanica kloster, Serbia.
Elia i hulen
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Elia var ifølge Kongebøkene i Det gamle testamentet og Tanakh en vandrende profet i Nord-Israel (Samaria) på 800-tallet fvt., under kongene Akab og Akasha. Ifølge tekstene kunne Elia forutsi fremtidige hendelser, og selv utføre mirakler i Jahves (Herrens) navn (jøder leser det hebraiske gudsnavnet Jahve som Adonai, kristne bibeloversettelser skriver Herren). Elia er også kjent som en som kontinuerlig kjempet mot det han anså som fremmed kult, og spesielt den som var rettet mot den kanaaneiske guden Baal. Elia blir regnet som en av de viktigste profetene både innenfor jødedom, kristendom og islam.

Elia omtales også i den jødiske Talmud og i tekster innenfor den mystiske retningen kabbala, samt legender og myter knyttet til hasidismen. Han har fremdeles en viktig posisjon innenfor vår tids jødedom og har en viktig rolle å spille i forbindelse med ulike bønner og ritualer som måltidet som innleder pesach og brit mila (omskjæring av gutter).

Elia nevnes også i Det nye testamentet, som i Matteusevangeliet 17,10 og Markusevangeliet 9,11–13. Her henvises det til de jødiske lærdes (rabbinernes) oppfatning av at Elia er tett knyttet til Messias' ankomst. Elia skal også ha vist seg, sammen med Moses, i forbindelse med flere hendelser i Jesu liv (Matteus 17, 3–13; Markus 9,3; Lukas 9, 30–33).

Innenfor både Den katolske kirke og Østkirken regnes Elia som helgen og minnes den 20. juli. I slaviske sagn skildres han som en overvinner av djevelen eller Judas. Både kirker og synagoger rundt om i verden er oppkalt etter profeten Elia.

Elia er også regnet som profet i islam, der hans navn er Ilyas (Koranen 37, 123–128). Også der regnes han som Guds sendebud og den som skulle advare israelittene mot å dyrke guden Baal, for bare de som motsto slik praksis ville få leve. Også innenfor islam finnes en oppfatning om at Elia vil komme tilbake for å varsle om endetiden.

Bibeltekstene

Bibeltekstene introduserer Elia som «Elia tishbitten, en av innbyggerne i Gilead» som plutselig dukker opp og belærer kong Akab. Han (Elia) hevder at han som Jahves tjener har makt til å sørge for at det ikke vil komme hverken dugg eller regn de neste årene med mindre han befaler det (1. Kongebok 17,1). Så forsvinner han igjen. Dette mønsteret gjentar seg i mange av de andre kjente fortellingene om Elia. Noen av dem er fremdeles godt kjent av mange.

Sareptas krukke

Maleri av Louse Hersent–Maudult (1784–1862).

Profeten Elia gjenoppliver enkens sønn.

Maleri av Louse Hersent–Maudult (1784–1862).
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Neste gang han dukker opp er i fortellingen om Sareptas krukke, som utspiller seg i Sarepta, som ligger i dagens Libanon, der han utfører de første undere. Det har lenge vært tørke og matmangel i landet, og Jahve befaler ham å dra til Sarepta, hvor han skal finne husly hos en fattig enke. Han finner enken som praktisk talt ikke har mat igjen, men på Elias oppfordring gir hun ham likevel noe å spise. Som takk lar Elia hennes tomme krukke bli fyllt med korn og hennes oljemugge med olje, og lover at disse aldri vil bli tomme inntil Jahve sender regn og ny fruktbarhet. Litt senere bli enkens sønn så syk at han ikke lenger puster, men ved Jahves hjelp klarer Elia å gi barnet livet tilbake (1. Kongebok 17,10–24).

Elia og Baal-prestene

Etter tre år blir Elia igjen kallet av Jahve. Denne gangen er han på Karmelberget, der han fordømmer kong Akab og hans slekt for deres dyrking av fremmede guder. Elia kaller derfor sammen «hele Israel» og oppfordrer Akab til å samle de 450 Baal-profetene og 400 Ashera-profetene som spiser ved dronning Jesabels bord. Han arrangerer så en slags konkurranse der folket må velge hvem som har størst makt, Jahve eller Baal (1. Kongebok 18,21) En nyslaktet okse blir lagt på et alter, og Baal-tilhengerne blir oppfordret til å få sin gud til å tenne på ilden. Men tross bønner, dans og trygling, og Elias' spott, skjer det ingenting. Baal tenner ikke bålet. Da det blir tid for den vanlige daglige jødiske ofringen får så Elia bygget et alter for Jahve. Den oppdelte oksen blir lagt på bålet, og alt blir dynket med vann. Elia ber så Jahve om å vise folket sin makt, og «Jahves ild» setter fyr på bålet. Alle de tilstedeværende priser Jahve og svarer: «Jahve er Gud; Jahve er Gud» (1. Kongebok 18,39). Denne setningen har fått plass i den jødiske liturgien og fremsies sju ganger ved slutten av forsoningsdagen. Elia lar så alle Baalprofetene drepe. Men mange forskere har lagt merke til at det ikke står noe om Asheras profeter.

Elia på Horeb

Dronning Jesabel blir rasende over hva Elia har forårsaket, og truer ham på livet. Elia drar derfor sydover og er fortvilet. En engel snakker til ham og ber ham spise og komme seg videre. Han ender ved fjellet Horeb i Sinai, der Moses i henhold til tradisjonen mottok De ti bud. Elia finner seg en hule der han blir om natten. Jahves stemme kommer til ham og spør hva han gjør der. Elia forteller om israelittenes oppførsel. «Kom ut, stå på fjellet foran Jahve», sier stemmen. Så drar Jahve forbi, ledsaget av en voldsom storm, et jordskjelv og ild. Deretter følger en lav viskende susing. Elia skjuler ansiktet sitt og stiller seg i huleåpningen. Så hører han en stemme som spør ham hva han gjør der. Igjen forteller han om israelittenes avgudsdyrking og at de vil ta livet av ham. Jahve gir ham så beskjed om å dra nordover igjen til ødemarken rundt Damaskus, der han skal utrope en ny konge over arameerne, og Jehu til ny konge over Nordriket. Elisha skal salves til profet, utnevnes til Elias etterfølger og videreføre hans oppdrag. Alle Baal-dyrkende israelitter skal drepes (1. Kongebok 19).

Nabots vingård

Jesabels segl
Jesabels segl
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Dette er en fortelling om hvordan kong Akab ville ta naboen Nabots vingård (1. Kongebok 21). Nabot nekter å gi sin fedregård til kongen, og kongen legger seg til sengs og nekter å spise. For å få ham glad igjen utsteder Jesabel derfor en skriftlig ordre om å la Nabot drepe, for at Akab likevel skulle få overta gården. Det fortelles at hun selv skriver brevet, og setter kongens segl (stempel) på dette (1. Kongebok 21, 8). (Hun hadde altså myndighet til å utstede ordre i kongens navn, noe som ikke var en selvfølge på denne tiden.) Men Jahve kaller på Elia og ber ham gripe inn. Elia truer med å utrydde både kong Akab og hans etterkommere, men siden Akab viser tydelig anger, sparer Jahve livet hans.

Ildvognen

Bilde av Elias Zobel (1677–1718). Fra Kloster Ottobeuren, Tyskland.

Elia i ildvognen.

Bilde av Elias Zobel (1677–1718). Fra Kloster Ottobeuren, Tyskland.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Elia døde ikke som andre mennesker og har ingen grav. 2. Kongebok, kapittel 2, forteller hvordan han ble tatt opp til himmelen. Hendelsen finner sted ved Jeriko ved Jordan-elven, der Elia og Elisha oppholder seg sammen med sine disipler. Elia får så vannet til å dele seg, slik at de begge kan gå tørrskodd over vannet. Elia vet at han vil forsvinne og spør Elisha om det er noe han kan gjøre for ham før han forlater ham. Elisha ber om å få overta Elias ånd, og like deretter kommer en mystisk ildvogn, trukket av hester, og skiller dem fra hverandre. Elia forsvinner opp i himmelen i en storm. Elisha tar så Elias kappe, slår på vannet og går tørrskodd tilbake til disiplene. Disiplene fra Jeriko roper: «Elias ånd hviler over Elisha». Disiplene ønsker å lete etter Elia, men Elisha nøler. De leter i tre dager, men finner ham ikke.

Elia i jødedommen

Elias’ stol
Elias’ stol ved en Brit Mila
Elias’ stol
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Fortellingene om Elia, og ikke minst den om hvordan han forsvinner opp til himmelen, og det at ingen har sett ham dø, har gitt opphav til mange ulike tradisjoner og legender. Ifølge jødisk tradisjon vil Elia en gang komme tilbake og forberede Messias' ankomst og den messianske tiden (Malaki 4,5–6 i norske bibler og 3,23–24 i Tanakh). Den første finner vi hos profeten Malaki, en tekst som sannsynligvis stammer fra 400-tallet fvt. Her står det at Jahve vil sende Elia som et bud om at de siste tider nærmer seg, og Elia vil sørge for at foreldre og barn vil forsones slik at Jahve vil avstå fra fordømme jorden. Allerede de tidlige rabbinerne tolket dette som at Messias’ komme er nær. I jødisk tradisjon regnes Elia derfor som en som har kunnskap om når og hvordan Messias vil komme. Bønnen som avslutter seremonien (havdala) som avslutter sabbaten, ender med å uttrykke et ønske om at Elia snart vil komme igjen.

En annen forestilling er at han fremdeles er tilstede i verden og kan hjelpe det jødiske folket. Både rabbinske tekster og folkelige legender forteller at Elia kan vise seg i mange sammenhenger. I ulike forkledninger og fremtoninger skal han vandre rundt på jorden og opptre som en guddommelig budbringer som kan vise de lærde veien, åpenbare mystiske hemmeligheter og til og med delta i en jødisk bønneforsamling (minyan). Mange av de store rabbinerne, som rabbi Akiva, skal ha søkt hjelp hos Elia for å får svar på vanskelige juridiske og etiske spørsmål. Han skal også ha bidratt til å redde jødene i Persia fra utryddelse (purim) og ha beskyttet jøder fra forfølgelser og ulike pogromer opp gjennom tidene.

Innenfor den mystiske retningen kabbala mener man at skal Elia ha spilt en rolle i forbindelse med ledernes fødsel eller omskjæring. Kabbalas viktigste bok, Zohar, ble ifølge tradisjonen skrevet av mystikeren Shimon bar Jochai (100-tallet evt.), som ifølge Talmud skal ha fått innføring i mysteriene av Elia. Det fortelles også at Elia var tilstede da Isaac ben Salomon Luria, grunnleggeren av den lurianske kabbala, skulle omskjæres. Innenfor hasidismen lærer man at bevegelsens grunnlegger, Baal Shem Tovs (1534–1572), fødsel ble forutsagt av Elia. Mange andre mystikere har også ment at Elia instruerte dem i mysteriene.

Ritualer

Yeshiva University Museum

Elia-kopp i sølv og glass

Yeshiva University Museum
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Ifølge jødisk tradisjon er profeten Elia symbolsk tilstede ved alle omskjæringer av guttebarn (brit mila). Dette fordi ingen kan vite om ikke akkurat denne lille gutten vil vise seg å være den ventede Messias. (I jødedommen skal Messias være et menneske, ikke en gudesønn.) Hans nærvær skal også skremme bort onde ånder (som Lilit) som ikke vil barnet vel. I noen jødiske samfunn legges barnet først på Elias' stol, før det legges på fanget til den som skal holde barnet under selve inngrepet (sandak). I andre sitter denne selv på Elias' stol.

Elia er også symbolsk tilstede under festmåltidet og seremonien (sederen) som innleder den jødiske vårfesten pesach, der alle de tilstedeværende skal drikke fire glass (eller kopper) vin. Elias’ mulige virkelige ankomst markeres ved å sette frem en ekstra kopp til profeten. I fonbindelse med at man drikker den tredje koppen, fylles også Elias kopp og man setter døren på gløtt slik at han skal kunne komme inn.

Senere religiøse skrifter

Det finnes to ulike tekster som begge kalles «Eliasapokalypsen». Den ene ble opprinnelig skrevet på gresk, men finnes i dag kun på koptisk. Det er en kristen tekst som ble til i Egypt på 200-tallet evt. I tillegg finnes en jødisk tekst, skrevet på hebraisk, i middelalderen (500– 900–tallet).

I kunsten

Det finnes mange religiøse sanger om Elia, og også noen mer folkelige. Innenfor jødisk tradisjon er sangen “Eliahu hanavi” som synges ved mange anledninger, blant annet ved seremonien som avslutter sabbaten (havdala) kjent av svært mange. Oratoriet «Elias» av Felix Mendelssohn-Bartholdy (1809–1847) ble godt mottatt da det ble uroppført i 1846 og oppføres ennå. Elias' ulike undere er populære motiver innenfor malerkunsten, både innenfor vestlig tradisjon og østkirkens ikoner og stil.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dever, William G.: Did God Have a Wife? Archaeolgy and Folk Religion in Ancient Israel. William B. Erdmans Publishing Company, *Grand Rapids, Michigan/Cambridge, UK. 2005.
  • Goldstein, David: Jewish Mythology. The Hamlin Publishing Group Ltd. London, 1988.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg