Elia (profet)

Neste gang han dukker opp er i fortellingen om Sareptas krukke, som utspiller seg i Sarepta, som ligger i dagens Libanon, der han utfører de første undere. Det har lenge vært tørke og matmangel i landet, og Jahve befaler ham å dra til Sarepta, hvor han skal finne husly hos en fattig enke. Han finner enken som praktisk talt ikke har mat igjen, men på Elias oppfordring gir hun ham likevel noe å spise. Som takk lar Elia hennes tomme krukke bli fyllt med korn og hennes oljemugge med olje, og lover at disse aldri vil bli tomme inntil Jahve sender regn og ny fruktbarhet. Litt senere bli enkens sønn så syk at han ikke lenger puster, men ved Jahves hjelp klarer Elia å gi barnet livet tilbake (1. Kongebok 17,10–24).

Etter tre år blir Elia igjen kallet av Jahve. Denne gangen er han på Karmelberget, der han fordømmer kong Akab og hans slekt for deres dyrking av fremmede guder. Elia kaller derfor sammen «hele Israel» og oppfordrer Akab til å samle de 450 Baal-profetene og 400 Ashera-profetene som spiser ved dronning Jesabels bord. Han arrangerer så en slags konkurranse der folket må velge hvem som har størst makt, Jahve eller Baal (1. Kongebok 18,21) En nyslaktet okse blir lagt på et alter, og Baal-tilhengerne blir oppfordret til å få sin gud til å tenne på ilden. Men tross bønner, dans og trygling, og Elias' spott, skjer det ingenting. Baal tenner ikke bålet. Da det blir tid for den vanlige daglige jødiske ofringen får så Elia bygget et alter for Jahve. Den oppdelte oksen blir lagt på bålet, og alt blir dynket med vann. Elia ber så Jahve om å vise folket sin makt, og «Jahves ild» setter fyr på bålet. Alle de tilstedeværende priser Jahve og svarer: «Jahve er Gud; Jahve er Gud» (1. Kongebok 18,39). Denne setningen har fått plass i den jødiske liturgien og fremsies sju ganger ved slutten av forsoningsdagen. Elia lar så alle Baalprofetene drepe. Men mange forskere har lagt merke til at det ikke står noe om Asheras profeter.

Dronning Jesabel blir rasende over hva Elia har forårsaket, og truer ham på livet. Elia drar derfor sydover og er fortvilet. En engel snakker til ham og ber ham spise og komme seg videre. Han ender ved fjellet Horeb i Sinai, der Moses i henhold til tradisjonen mottok De ti bud. Elia finner seg en hule der han blir om natten. Jahves stemme kommer til ham og spør hva han gjør der. Elia forteller om israelittenes oppførsel. «Kom ut, stå på fjellet foran Jahve», sier stemmen. Så drar Jahve forbi, ledsaget av en voldsom storm, et jordskjelv og ild. Deretter følger en lav viskende susing. Elia skjuler ansiktet sitt og stiller seg i huleåpningen. Så hører han en stemme som spør ham hva han gjør der. Igjen forteller han om israelittenes avgudsdyrking og at de vil ta livet av ham. Jahve gir ham så beskjed om å dra nordover igjen til ødemarken rundt Damaskus, der han skal utrope en ny konge over arameerne, og Jehu til ny konge over Nordriket. Elisha skal salves til profet, utnevnes til Elias etterfølger og videreføre hans oppdrag. Alle Baal-dyrkende israelitter skal drepes (1. Kongebok 19).

Dette er en fortelling om hvordan kong Akab ville ta naboen Nabots vingård (1. Kongebok 21). Nabot nekter å gi sin fedregård til kongen, og kongen legger seg til sengs og nekter å spise. For å få ham glad igjen utsteder Jesabel derfor en skriftlig ordre om å la Nabot drepe, for at Akab likevel skulle få overta gården. Det fortelles at hun selv skriver brevet, og setter kongens segl (stempel) på dette (1. Kongebok 21, 8). (Hun hadde altså myndighet til å utstede ordre i kongens navn, noe som ikke var en selvfølge på denne tiden.) Men Jahve kaller på Elia og ber ham gripe inn. Elia truer med å utrydde både kong Akab og hans etterkommere, men siden Akab viser tydelig anger, sparer Jahve livet hans.

Elia døde ikke som andre mennesker og har ingen grav. 2. Kongebok, kapittel 2, forteller hvordan han ble tatt opp til himmelen. Hendelsen finner sted ved Jeriko ved Jordan-elven, der Elia og Elisha oppholder seg sammen med sine disipler. Elia får så vannet til å dele seg, slik at de begge kan gå tørrskodd over vannet. Elia vet at han vil forsvinne og spør Elisha om det er noe han kan gjøre for ham før han forlater ham. Elisha ber om å få overta Elias ånd, og like deretter kommer en mystisk ildvogn, trukket av hester, og skiller dem fra hverandre. Elia forsvinner opp i himmelen i en storm. Elisha tar så Elias kappe, slår på vannet og går tørrskodd tilbake til disiplene. Disiplene fra Jeriko roper: «Elias ånd hviler over Elisha». Disiplene ønsker å lete etter Elia, men Elisha nøler. De leter i tre dager, men finner ham ikke.

Ifølge jødisk tradisjon er profeten Elia symbolsk tilstede ved alle omskjæringer av guttebarn (brit mila). Dette fordi ingen kan vite om ikke akkurat denne lille gutten vil vise seg å være den ventede Messias. (I jødedommen skal Messias være et menneske, ikke en gudesønn.) Hans nærvær skal også skremme bort onde ånder (som Lilit) som ikke vil barnet vel. I noen jødiske samfunn legges barnet først på Elias' stol, før det legges på fanget til den som skal holde barnet under selve inngrepet (sandak). I andre sitter denne selv på Elias' stol.

Elia er også symbolsk tilstede under festmåltidet og seremonien (sederen) som innleder den jødiske vårfesten pesach, der alle de tilstedeværende skal drikke fire glass (eller kopper) vin. Elias’ mulige virkelige ankomst markeres ved å sette frem en ekstra kopp til profeten. I fonbindelse med at man drikker den tredje koppen, fylles også Elias kopp og man setter døren på gløtt slik at han skal kunne komme inn.