Daniels bok er et skrift i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet. Skriftet forteller om den gudfryktige Daniel og synene han får. Selv om bokas handlinger er lagt til hoffet rundt kongene i Babylon i første halvdel av det 6. århundre fvt., er det bred enighet om at deler av boka og sluttføringen kan dateres til 167–164 fvt. Omtrent halvparten av boka er skrevet på arameisk og halvparten på hebraisk.
Daniels bok
Da han nekter å tilbe kong Darios, blir Daniel kastet i en løvehule, men overlever også denne gangen. Maleri fra 1414–1416.
I Daniels bok blir Gud omtalt som «en som var gammel av dager» Dette var et favorittmotiv for William Blake. Maleri fra 1794.
Innhold
Daniels bok består av to sjangermessig ulike deler. Kapittel 1–6 er fortellinger om Daniel og tre andre unge gutter, Hananja, Misjael og Asarja, som blir ført i eksil fra Jerusalem til Babylon. I Babylon får de undervisning slik at de kan gå inn i administrasjonen av kongeriket. De fire guttene utmerker seg ved sine evner og ved troskapen de viser mot sin gud.
Fortellingene om Daniel og vennene hans har tre ulike plott. Et er at de blir forfulgt for sin tro, men viser mot og viker ikke i møte med store farer (kapittel 1, 3 og 6). Et annet handler om hvem som er mektigst, kongene i Babylon eller guden som Daniel og vennene hans tilber (kapittel 2, 4 og 5). Det siste plottet dreier seg om hvem som kan tyde drømmer, Daniel eller kongenes vismenn. Daniel er i stand til dette ved sin guds hjelp (kapittel 2, 4 og 5).
Kapittel 7–12 gjengir en serie av syner Daniel får og som en engel forklarer for ham. Synene kretser rundt hendelser i Midtøsten fra det 6. århundret fvt. og fram til det 2. århundret fvt. Forfatteren er av den oppfatning at han lever i de siste tider og at guden hans snart vil holde dom over verden. Synene omtaler på symbolsk vis fire kongeriker – Babel (Babylonia), Media, Persia og Hellas – som overtar makten fra hverandre. Detaljene i framstillingen øker når hendelsene under gresk styre blir skildret.
Synene i kapittel 7–12 blir karakterisert som en apokalypser. Apokalypse er en sjangerbetegnelse som brukes om skrifter som «avdekker» hvilke åndelige krefter som styrer verden. Sjangeren karakteriseres også med et endetidsfokus. Det finnes en rekke tekster fra det østlige middelhavsområdet med denne sjangeren i århundrene før og etter vår tidsregning.
Forskning på Daniels bok
Daniels bok stiller forskere overfor en rekke problem som det er vanskelig å finne sikre svar på. Bokas to sjangere, narrativer i kapittel 1–6 og apokalypser i kapittel 7–12, og bokas to språk viser at boka har en sammensatt opprinnelse. Mer komplisert blir det når vi ser at språk og sjanger ikke henger sammen. Den arameiske delen strekker seg fra kapittel 2,4b og ut kapittel 7, og inneholder både fortellinger og apokalypse. Det samme gjør de hebraiske tekstene, som er kapittel 1 til 2,4a og kapittel 8 til 12.
Videre er det uoverensstemmelser mellom bokas dateringer til ulike kongers regjeringstid og andre kilder til kunnskap om disse kongene. Et beslektet spørsmål er at kapitlenes rekkefølge er ikke kronologisk. Forskere er imidlertid enige om hovedtrekkene i hvem figurene i den apokalyptiske delen viser til. Disse visjonene er forklaringer og innramminger av politiske omveltninger som har ledet fram til forfatterens tid. Visjonene i kapittel 11 og 12 viser til hendelser under syrerkongen Antiokos 4. Epifanes, og fordømmer at han reiste et alter til Zevs foran tempelet i Jerusalem. Antiokos var konge fra 168 til 164 fvt.
Resepsjon
Daniels bok fortsatte å vokse etter 160 fvt. og nye deler ble føyd til. Disse delene ble oversatt til gresk i århundret omkring vår tidsregnings begynnelse og er best bevart på dette språket. Den greske versjonen av Daniels bok har to tillegg etter kapittel 3, Asarjas bønn og De tre unge menns hymne, og to etter kapittel 12, Susanna og Bel og dragen.
Bokas apokalyptiske språk og bilder ser ut til å ha inspirert mye av de apokalyptiske passasjene i Det nye testamentet, særlig Johannes' åpenbaring.
Daniels bok har siden blitt lest og tolket på mangfoldig vis, særlig i jødiske og kristne tradisjoner. Men også noen islamske kilder fra middelalderen nevner Daniel. Fortellingene om hvordan Daniel og vennene trofast og modig holdt fast på egen religiøse tradisjon er ofte blitt holdt fram som inspirerende eksempler. Bokas apokalyptiske del har vært gjenstand for mange fortolkninger av samtidige hendelser opp gjennom historien. Særlig var dette utbredt i middelalderen.
Boka er opphav til flere kjente fraser som brukes i språket. Ser en «skriften på veggen» betyr det at en oppdager en ubehagelig sannhet om seg selv. Man blir «veid på vekten og funnet for lett». «Å være i løvens hule» er et uttrykk for å være i stor fare. «En koloss på leirføtter» brukes om en virksomhet med sviktende grunnlag.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
_British_Museum.jpg){kind=link}
Kommentarer (5)
skrev Sindre Hovdhaugen
Hei. Lurer litt på ordlyden når det gjelder dateringen av boken. Når du skriver om "første halvdel av det 6. århundre f.v.t.", så virker det litt diffust, mens det virker mer sikkert når du skriver at det er "bred enighet om at deler av boka og sluttføringen kan dateres til 167–164 fvt." Oxford Research Encyclopedia of Religion skriver med litt mer forsiktige ord: "Despite the book’s 6th-century setting, it was probably only finalized during the Maccabean period, perhaps by 164 BCE." Det er også noe mistenkelig over at denne dateringen støttes av ett bestemt bibeltolkningsprinsipp. Makkabeerne var de første til å tolke boken inn i sin egen samtid.
Kanskje du også kan utdype at "deler av boka" sikter til kap. 7-12? Hva så med kap. 1-6 (2-7)? Britannica skriver: "The language of the book—part of which is Aramaic (2:4–7:28)—probably indicates a date of composition later than the Babylonian Exile (6th century BC)". Ser John J. Collins, i sin kritiske kommentar til Daniels bok, viser til at det er stor usikkerhet om en datering basert på den arameiske delen. Noen mener den bør dateres fra 700-200 fvt. Andre har 200-200 fvt. Eldste fragmentet av boken er slik jeg forstår datert til 132 fvt. Kanskje det kan nevnes. Det jeg savner er uansett en datering som sier noe om hvor gammel boka kan være, utover den tidsepoke den selv plasserer seg i, slik at det ikke blir så ujamn fordeling...
svarte Gunnar Magnus Eidsvåg
Hei,
og takk for innspill. Dateringen av Daniels bok er vanskelig fordi det er veldig få holdepunkt å gå etter. Artikkelen gjengir det bildet forskningen tegner av boka. At det er bred enighet betyr ikke at forskere er skråsikre, men at dette er den beste forklaringen ut fra det kildematerialet som er tilgjengelig.
skrev Sindre Hovdhaugen
Jeg har sansen for Store Norske Leksikon og konsensusbaserte artikler. Likevel stusser jeg litt når du skriver: "Videre stemmer ikke bokas dateringer til ulike kongers regjeringstid med det vi ellers vet om disse kongene, og kapitlenes rekkefølge er ikke kronologisk." Har forskerne ennå ikke kunne enes om dette? Jeg er klar over John J. Collins frustrasjon over de konservative, som ikke lar seg korrigere av forskning som tilbakeviser tidligere oppfatninger. Jeg deler den. Her er likevel noen ankepunkt: Daniels bok åpner med det tredje året til Joakim. Ordlyden i 2. Kong. 24:1 er oppklarende; det gjelder de tre årene Joakim tjente Nebukadnesar. Det tredje året viser seg omsider å være 598 f.v.t. Dan. 2:1 åpner med at Daniel var i Babylon i det andre året til Nebukadnesar. OG har her det tolvte året, 593/592 f.v.t. Bibeloversettelsene har ikke blitt korrigert her, men en lignende feil i MT er rettet opp. Se 2. Kong. 24:8 og 2. Krøn. 36:9. Det manglet ett 1-tall. Om vi setter ett 1-tall foran 2 tallet i Dan. 2:1, så retter det seg fort opp. I Dan. 7 nevnes det første året til Belsassar, kongen i Babylon. Det er heller ikke ett stort problem. Han ble medregent fra år 553 f.v.t. Det første året til mederen Darius er heller ikke noe problem. Det eneste som mangler i dette henseende er de mediske kongebøker og krøniker. Det vi vet kommer fra eksterne kilder, det finnes blant annet noen bruddstykker fra assyrisk og babylonsk hold, men omtrent ingenting fra den aktuelle perioden. Samt noe fra greske historikere og leksikon fra oldtiden, som det er vanskelig å konkludere noe med. På den andre siden finnes det mye av persisk samtidig litteratur. Jeg mener det fint kan nevnes at det finnes nok av primærkilder til å konkludere med ett statskupp fra persernes side ved Darius den store, og som en naturlig følge, en utradering av den tidligere mediske dominans, særlig av kildene. De eneste sekundærkilder som nevner en person som kunne passe på mederen Darius er Ktesias (Parmises) og Xenofon (Kyaxares). Xenofons Kyaxares er mest sannsynlig den same som er nevnt i Behistun inskripsjonen. Dette er mulig fordi forskere i dag har konkludert med at den Nebukadnesar som enkelte av opponentene til Darius den store, hevdet sitt slektskap med, ikke var Nebukadnesar II, men Nebukadnesar III, altså bror til Belsassar. Dermed er det jo sannsynlig at den Kyaxares som Fraortes hevdet sitt slektskap til, er en medisk hersker fra sin egen samtid. Jeg tror også forskerne glemmer noe vesentlig, nemlig at da Assur og Ninive ble lagt i grus, så ble Babylon den nye byen i riket. Forvirringen kommer nok av at Kyros ikke la byen i ruiner. Likevel flytte man ikke ett rike fra Media eller Persia ned til Babylon. Nei, Babylon blir en utpost. Bibelen og dens kronologiske framstilling har gått igjennom mange redaksjoner, den er forkortet, ikke bare med ord, også med bokstaver. Daniels bok har en naturlig, men svært forkortet framstilling. Første del bygger sakte men sikkert opp ett forhold til Daniel og vennene, altså hans jødiske brødre, og hvem han oppholder seg blant, denne verdens hersker. Slik vil det være inntil enden. De skal komme forskjellige slags riker, men det siste skal ikke bekjempes fra jorden, da all jorden er underlagt den vonde. Den skal bekjempes fra himmelens hærskarer. Jeg mener en må kunne oppsummere på en slik tydelig måte. Det er også en vesentlig forskjell på Daniels tid og vår tid, nemlig at verdens herskere trodde på en gud som hadde skapt himmel og jord. Daniels bok er av den grunn ikke for vår tid. Johannes' åpenbaring er for vår tid, fordi den omhandler en framtid som ennå ikke har skjedd. Det er forskerne enig i, om enn mange fortolkere har tolket det som er skrevet der inn i vår tid.
skrev Gunnar Magnus Eidsvåg
Hei, enig i at formuleringen kan endres noe. Se ny tekst.
skrev Sindre Hovdhaugen
Hei, takk for svar og oppdatert artikkel. Vet ikke om du ser helt problemet med formuleringen "sluttføringen kan dateres til 167–164 fvt.", når det ikke legges noe motvekt i. Det gir ingen motvekt å skrive "Selv om bokas handlinger er lagt til hoffet rundt kongene i Babylon i første halvdel av det 6. århundre fvt.", når en følger opp med "sluttføringen kan dateres til 167–164 fvt." Det er jo to helt forskjellige saker. Tenker at både historikere og religionsforskere da blir sittende igjen med ett inntrykk av at boken faktisk ble skrevet da. Håper på at det på en eller annen måte må kunne gå å omformulere dette. Kanskje så enkelt som å sette ett punktum etter første setning. Eller kanskje ved å si noe om forskningen på selve teksten, som forskere som Collins mener ble skrevet i slutten av akemenides tid og/eller i begynnelsen på det greske rikets tid? De babylonske jødiske rabbinerne som samlet inn dette stoffet, skriver at Daniels bok ble redigert/satt sammen ca. 450 fvt. De bodde jo i Babylon for en grunn. Det må jo være noe troverdig i det de skriver.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.