Daniels bok

Da han nekter å tilbe kong Darios, blir Daniel kastet i en løvehule, men overlever også denne gangen. Maleri fra 1414–1416.
Av .

I Daniels bok blir Gud omtalt som «en som var gammel av dager» Dette var et favorittmotiv for William Blake. Maleri fra 1794.

Daniels bok er et skrift i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet. Skriftet forteller om den gudfryktige Daniel og synene han får. Selv om bokas handlinger er lagt til hoffet rundt kongene i Babylon i første halvdel av det 6. århundre fvt., er det bred enighet om at deler av boka og sluttføringen kan dateres til 167–164 fvt. Omtrent halvparten av boka er skrevet på arameisk og halvparten på hebraisk.

Innhold

Daniels bok består av to sjangermessig ulike deler. Kapittel 1–6 er fortellinger om Daniel og tre andre unge gutter, Hananja, Misjael og Asarja, som blir ført i eksil fra Jerusalem til Babylon. I Babylon får de undervisning slik at de kan gå inn i administrasjonen av kongeriket. De fire guttene utmerker seg ved sine evner og ved troskapen de viser mot sin gud.

Fortellingene om Daniel og vennene hans har tre ulike plott. Et er at de blir forfulgt for sin tro, men viser mot og viker ikke i møte med store farer (kapittel 1, 3 og 6). Et annet handler om hvem som er mektigst, kongene i Babylon eller guden som Daniel og vennene hans tilber (kapittel 2, 4 og 5). Det siste plottet dreier seg om hvem som kan tyde drømmer, Daniel eller kongenes vismenn. Daniel er i stand til dette ved sin guds hjelp (kapittel 2, 4 og 5).

Kapittel 7–12 gjengir en serie av syner Daniel får og som en engel forklarer for ham. Synene kretser rundt hendelser i Midtøsten fra det 6. århundret fvt. og fram til det 2. århundret fvt. Forfatteren er av den oppfatning at han lever i de siste tider og at guden hans snart vil holde dom over verden. Synene omtaler på symbolsk vis fire kongeriker – Babel (Babylonia), Media, Persia og Hellas – som overtar makten fra hverandre. Detaljene i framstillingen øker når hendelsene under gresk styre blir skildret.

Synene i kapittel 7–12 blir karakterisert som en apokalypser. Apokalypse er en sjangerbetegnelse som brukes om skrifter som «avdekker» hvilke åndelige krefter som styrer verden. Sjangeren karakteriseres også med et endetidsfokus. Det finnes en rekke teksten fra det østlige middelhavsområdet med denne sjangeren i århundrene før og etter vår tidsregning.

Forskning på Daniels bok

Daniels bok stiller forskere overfor en rekke problem som det er vanskelig å finne sikre svar på. Bokas to sjangere, narrativer i kapittel 1–6 og apokalypser i kapittel 7–12, og bokas to språk viser at boka har en sammensatt opprinnelse. Mer komplisert blir det når vi ser at språk og sjanger ikke henger sammen. Den arameiske delen strekker seg fra kapittel 2,4b og ut kapittel 7, og inneholder både fortellinger og apokalypse. Det samme gjør de hebraiske tekstene, som er kapittel 1 til 2,4a og kapittel 8 til 12.

Videre stemmer ikke bokas dateringer til ulike kongers regjeringstid med det vi ellers vet om disse kongene, og kapitlenes rekkefølge er ikke kronologisk. Forskere er imidlertid enige om hovedtrekkene i hvem figurene i den apokalyptiske delen viser til. Disse visjonene er forklaringer og innramminger av politiske omveltninger som har ledet fram til forfatterens tid. Visjonene i kapittel 11 og 12 viser til hendelser under syrerkongen Antiokos 4. Epifanes, og fordømmer at han reiste et alter til Zevs foran tempelet i Jerusalem. Antiokos var konge fra 168 til 164 fvt.

Resepsjon

Daniels bok fortsatte å vokse etter 160 fvt. og nye deler ble føyd til. Disse delene ble oversatt til gresk i århundret omkring vår tidsregnings begynnelse og er best bevart på dette språket. Den greske versjonen av Daniels bok har to tillegg etter kapittel 3, Asarjas bønn og De tre unge menns hymne, og to etter kapittel 12, Susanna og Bel og dragen.

Bokas apokalyptiske språk og bilder ser ut til å ha inspirert mye av de apokalyptiske passasjene i Det nye testamentet, særlig Johannes' åpenbaring.

Daniels bok har siden blitt lest og tolket på mangfoldig vis, særlig i jødiske og kristne tradisjoner. Men også noen islamske kilder fra middelalderen nevner Daniel. Fortellingene om hvordan Daniel og vennene trofast og modig holdt fast på egen religiøse tradisjon er ofte blitt holdt fram som inspirerende eksempler. Bokas apokalyptiske del har vært gjenstand for mange fortolkninger av samtidige hendelser opp gjennom historien. Særlig var dette utbredt i middelalderen.

Boka er opphav til flere kjente fraser som brukes i språket. Ser en «skriften på veggen» betyr det at en oppdager en ubehagelig sannhet om seg selv. Man blir «veid på vekten og funnet for lett». «Å være i løvens hule» er et uttrykk for å være i stor fare. «En koloss på leirføtter» brukes om en virksomhet med sviktende grunnlag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg