Tidlig kristendom regnes vanligvis fra Jesu korsfestelse rundt år 30 til begynnelsen av 300-tallet, da Romerriket offisielt aksepterte og omfavnet den nye troen.
Faktaboks
- også kjent som:
-
Oldkirken
Kristendommen oppstod med utgangspunkt i jødedommen. Grunnlaget var troen på at Jesus gjenoppstod udødelig to dager etter at han ble korsfestet og begravet. Denne troen inkluderer overbevisningen om at han var Guds sønn og viste seg for sine tilhengere flere ganger før han for opp til himmelen, med et løfte om en gang å komme tilbake, samtidig som alle troende vil gjenoppstå på samme måte som Jesus. Dette ble sett som en oppfyllelse av ulike messianske og andre profetier i jødisk tradisjon. Ikke minst knyttet dette an til ulike apokalyptiske forestillinger. Oppstandelsestroen satte også Jesu opprinnelige virke som omreisende forkynner og helbreder i et nytt lys.
Kristendommen startet blant jøder i Palestina, men var fra begynnelsen av sterkt misjonerende idet den så seg selv som den eneste veien til frelse for menneskeheten. Innen år 300 hadde troen nådd hele Romerriket så vel som Persia, Sentral-Asia, India, Nubia og Den arabiske halvøy. Det var likevel bare i det østlige Middelhavet at kristne representerte en betydelig del av befolkningen, og det var lite som tilsa at de skulle bli den dominerende religionen i Romerriket, før keisermakten gjorde religionen til sin.
De viktigste kildene til tidlig kristendom er de nytestamentlige tekstene skrevet etter Jesu død, tekster fra kirkefedre bevart i senere avskrifter, enkelte referanser hos ikke-kristne forfattere samt funn av gamle manuskripter i nyere tid.
Kommentarer (1)
skrev Niklas Karlsen
Hei, jeg lurte på om disse opplysningene er korrekte (fra avsnittet under "Tidlig uenighet"): «Helt fra de aller tidligste kildene fremstår kristendommen med grunnleggende forskjeller, som Paulus' uenighet med den eldste kristne menigheten i Jerusalem ledet av Jesu bror Jakob. Mens Jerusalem-menigheten ønsket å beholde Moselovens krav innen kristendommen, fikk Paulus gjennomslag for at dette ikke skulle gjelde ikke-jøder som omvendte seg.»?
Jeg er usikker på hvilke kilder opplysningene her baserer seg på, men når jeg leser Apostlenes gjerninger 15, så står det litt annerledes om uenigheten rundt hvordan moseloven skulle brukes inn mot hedningene.
For det første virker det ikke som at det var selve menigheten i Jerusalem som mente at ikke-jøder også måtte følge Moseloven, da det i vers 24 står at de som sa dette ikke hadde fått fullmakt fra menigheten i Jerusalen ("Fra oss har de ingen fullmakt"). Slik jeg leser teksten, så var det altså ikke Jerusalem-menigheten som sådan, som ønsket å beholde Moselovens krav. Det var riktignok "noen" fra menigheten (jf. vers 1 og vers 24). Disse beskrives som "fariseerflokken" i vers 5.
For det andre, så var det ikke Paulus alene som gjorde at det ble gjennomslag for at Moseloven ikke skulle følges av ikke-jøder, men Peter hadde det første innlegget (vers 7 til 11), og Jakob la frem forslaget til kompromiss (vers 13 til 21), selv om Paulus, sammen med Barnabas, var en viktig årsak til at spørsmålet ble tatt opp (vers 2). Det var altså menigheten i Jerusalem som selv bidro til å finne en løsning på problemet.
Jeg synes altså det virker som at teksten i artikkelen gir et uriktig bilde av hva som faktisk skjedde, i følge teksten i Apostlenes gjerninger kapittel 15.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.