Boktrykkerkunst. Interiør fra et trykkeri på 1500-tallet. I bakgrunnen håndsettere med sine skråstilte settekasser. I forgrunnen to hånddrevne trykkpresser. Kobberstikk fra Gottfrieds Historische Chronik, Frankfurt 1619.

Anon. begrenset

Boktrykkerkunst. Håndsatsmetoden var omtrent den samme i 1960-årene som på Gutenbergs tid. Nå er disse gamle settekassene med blytyper erstattet av moderne fotosatsanlegg.

SCODE. begrenset

Boktrykkerkunst. En del av en av sidene i Gutenbergs bibel, en av de første bøker satt med løse typer.

Anon. begrenset

tradisjonell betegnelse for prosessen som består i å produsere mange identiske trykk av en trykkside (typografisk sats) for produksjon av bøker og tidsskrifter. Trykksiden ble satt sammen av løse tegn og bokstaver som var støpt i metall (typer). Teknikken var en høytrykksmetode og er i dag erstattet av moderne trykkemetoder som offset og digitaltrykk.

Boktrykkerkunstens opprinnelige prinsipp var trykking med løse typer satt sammen til ord, linjer og hele trykksider. Typene var små metallstaver, ca 23,6 mm lange, og med speilvendte, opphøyde bokstavbilder. De lå systematisk ordnet i store kasser med mange rom, såkalte settekasser. For å sette opp en typografisk sats, dvs en trykkside, måtte skrifttypene plasseres i en vinkelhake justert i ønsket linjelengde. Linjene ble plassert under hverandre i det antall en full side skulle utgjøre. Deretter ble sidene plassert i en trykkpresse, påført trykksverte og trykt mot papir.

Da boktrykkerkunsten ble utviklet i Europa på 1400-tallet, ble trykkingen utført på enkle håndpresser av tre eller jern, noe som gjorde arbeidet tidkrevende og kostbart. Oppfinnelsen av hurtigpressen tidlig på 1800-tallet og settemaskinen i 1880-årene førte til at bøkene kunne trykkes raskere. I første halvdel av 1900-tallet førte stadig nye og bedre maskinkonstruksjoner til høyere kvalitet og mer effektiv utførelse. 

Fra 1960-årene har trykking i offset, og etter hvert også digitaltrykk, erstattet den tradisjonelle boktrykkerkunsten.

Allerede i oldtidens Babylonia og Egypt brukte de stempler for å mangfoldiggjøre tegn. Blokkbøker, dvs bøker der side for side ble trykt med utskårne treplater, fantes i Kina på 800-tallet. Det var også i Kina at boktrykkerkunsten, med løse skriftstempler først kom i bruk. I 1041 utviklet kineseren Pi Sheng skrifttyper i brent leire. På grunn av de tusenvis ulike kinesiske skrifttegnene, var det allikevel blokktrykk som lenge var den foretrukne trykkemetoden i Kina. I Korea ble det på 1200-tallet eksperimentert med støping av løse skrifttyper i bronse, og det er funnet koreanske bøker fra 1300-tallet trykt med slike typer.

I Europa ble boktrykkerkunsten oppfunnet på 1400-tallet. Den tyske gullsmeden Johann Gutenberg utviklet mellom 1440 og 1450 en metode for å støpe løse skrifttyper og dessuten en effektiv trykkpresse for masseproduksjon av bøker. De eldste kjente trykk som sannsynligvis stammer fra Gutenbergs presse i Mainz, er et fragment av en sibyllebok (Weltgericht) fra omkring 1445 og en astronomisk kalender for 1448, i tillegg til flere donater og avlatsbrev.

Gutenberg gikk i 1450 i kompaniskap med den pengesterke Johann Fust for å få råd til å utvikle oppfinnelsene sine. I 1455 kunne de presentere den såkalte 42-linjede Bibelen (Biblia Latina Vulgata). Dette prakteksemplaret av en bibel var den første masseproduserte europeiske bok, med et opplag på rundt 200.

Etter bokutgivelsen førte en økonomisk uoverensstemmelse til at Fust reiste rettssak mot Gutenberg for å kreve sin andel av fortjenesten. Gutenberg tapte saken og Fust overtok derfor virksomheten sammen med Gutenbergs lærling Peter Schöffer. Deres mest berømte verk er Psalterium Moguntinum (1457). Gutenberg startet et nytt trykkeri og produserte en del småtrykk samt en utgave av Balbus' Catholicon (1460) før han døde i 1468.

Boktrykkerkunsten spredte seg raskt fra Mainz til andre byer i Tyskland, og deretter videre til andre land i Europa. Italia fikk sitt første trykkeri allerede i 1464 og Venezia ble etter hvert sentrum for den italienske boktrykkerkunsten med over 200 trykkerier på slutten av 1400-tallet.

Frankrike og Nederland fikk sine første trykkerier rundt 1470. I 1482 var det Danmark sin tur. Den tyske boktrykkeren Johan Snell etablerte seg i Odense og trykte den første danske boken, en bønnebok for Odense Stift, Breviarium Ottoniense. Året etter, i 1483, dro Snell til Sverige for å trykke en messebok på oppdrag av erkebiskop Jakob Ulfsson.

Norge fikk som et av de siste landene i Europa, sitt første boktrykkeri i 1643. Presten og den teologiske forfatteren Christen Staphensøn Bang ønsket å gi ut sine bøker, deriblant sitt kjempeverk Postilla Catechetica. Han sendte derfor bud etter den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn, som på prestens oppfordring startet et trykkeri i Christiania. Blant de første norske trykksakene var en liten almanakk for året 1644, trykt i 1643. Tyge Nielssøn reiste imidlertid tilbake til Danmark allerede i 1644, etter økonomiske uoverensstemmelser med Bang.

Etter tre års tid åpnet deretter boktrykker Melchior Martzan en filial i Christiania, og rakk å gi ut første bind av Bangs hovedverk før trykkeriet ble solgt til Valentin Kuhn og senere overtatt av Michel Thomesen. I 1665 ble endelig trykkingen av Christen Bangs Postilla Catechetica fullført. Verket, som er en kommentar til Luthers lille katekisme, telte 8 bind og ca. 9000 sider og var det største som inntil da var trykt i Norge.

Bergen fikk sitt første trykkeri i 1721, etablert av den danske boktrykkeren Peter Poulsen Nørvig. I 1739 opprettet J. Chr. Winding Trondheims første trykkeri, og i 1779 opprettet Andreas Swane et trykkeri i Kristiansand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. februar 2013 skrev Simen Keiland Fondevik

Her synes jeg det mangler informasjon om hvorfor rettsaken oppsto, og hvorfor Fust vant:

"Etter denne bokutgivelsen reiste Fust rettssak mot Gutenberg. Gutenberg tapte saken, og Fust overtok sammen med sin svigersønn Peter Schöffer virksomheten."

5. februar 2013 skrev Katrine Kalleklev

Takk for nyttig innspill! Jeg er enig, her er formuleringen noe uklar. Denne artikkelen er av eldre dato og trenger oppdatering. Jeg skal nå forfølge saken, men regner med at rettsaken oppsto pga økonomiske uenigheter. Ved å følge denne lenken http://snl.no/Johann_Fust finner man muligens noe av svaret.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.