Bibelforbud, forbud for legfolk mot å lese Bibelen på folkespråket. I oldkirken var det vanlig at legfolk leste de hellige skrifter. Skikken tapte seg i middelalderen, bl.a. fordi latin forble offisielt kirkespråk. For å råde bot på dette kom det også i middelalderen mange oversettelser av deler eller hele Bibelen på mange språk. Av frykt for at legfolk skulle feiltolke Bibelen kom det etter hvert pavelige advarsler mot legfolks bruk av den. Da valdensere og katarer hadde benyttet Bibelen i polemikk mot kirken kom regulære forbud mot at legfolk leste Bibelen på morsmålet, således på de lokale kirkemøtene i Toulouse 1299 og Tarragona 1234.

Den romersk-katolske kirke tillater i dag legfolk å bruke autoriserte bibler (helst med kommentarer og forklaringer) og oppfordrer dem til bibellesning. Se også bibelbevegelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.