Efeserbrevet

Efeserbrevet er et av brevene i Det nye testamentet, som etter tradisjonell oppfatning ble skrevet av Paulus til menigheten i Efesos mens han var i fangenskap i Roma. Det har mange fellestrekk med Kolosserbrevet, og språk og stil avviker ganske mye fra brevene vi med sikkerhet kan si Paulus har skrevet. Også innholdet representerer en videreutvikling av tidligere paulinske posisjoner. Mange mener derfor at det er skrevet innenfor en paulinsk tradisjon etter Paulus' død. Brevets hovedmotiv er den nye enheten i Kristus som forsoner og forener mennesker som tidligere var fiender og fremmede. Enhetsforestillingen antar også kosmologiske dimensjoner. Siden ordene «i Efesos» mangler i de eldste håndskriftene, kan Efeserbrevet også opprinnelig ha vært et rundskriv med åpen adresse.