Lukasevangeliet i Gutenbergs bibel av . CC BY-NC-SA 4.0

Lukasevangeliet

Juleevangeliet er en av de mest kjente fortellingene fra Lukasevangeliet.
Kongenes tilbedelse (cirka 1390–1410) av /J. Paul Getty Museum, Los Angeles. Falt i det fri (Public domain)

Fordi Lukasevangeliet legger stor vekt på rikes ansvar for fattige, har det spilt en sentral rolle for kristen diakoni, det vil si for kristent engasjement innen helse og hjelp til nødlidende. Mor Teresas nonneorden Missionaries of Charity er et eksempel på orden som har blitt inspirert av Lukasevangeliet.

Mor Teresa av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Liknelsen om den barmhjertige samaritan er en av de mest kjente fortellingene fra Lukasevangeliet.
Den barmhjertige samaritan av /Kröller-Müller Museum. Falt i det fri (Public domain)

Lukasevangeliet har hatt stor betydning i kunsten. Rembrandts maleri Den fortapte sønns hjemkomst viser en scene fra fortellingen i Lukasevangeliet kapittel 15.

Den fortapte sønns hjemkomst av . Falt i det fri (Public domain)

Lukasevangeliet er et av de fire evangeliene i Det nye testamentet som forteller om Jesu liv. De mest kjente fortellingene i Lukasevangeliet er Juleevangeliet og liknelsen om Den barmhjertige samaritan.

Lukasevangeliet er en kristen tekst skrevet på koiné-gresk, sannsynligvis omkring 75–90 e.Kr., kanskje litt seinere. Forfatteren er ukjent, men han kalles Lukas fordi man i den tidlige kristendommen antok at han var legen Lukas som er nevnt i Paulus’ brev til kolosserne kapittel 4,14. Forfatteren var en lærd og velformulert person som kjente Det gamle testamentet og Israels historie godt. Evangeliet er antakelig skrevet for kristne fra en ikke-jødisk bakgrunn. Lukas er også forfatter av Apostlenes gjerninger.

Lukasevangeliet begynner med at Maria blir gravid og føder Jesus. Hoveddelen handler om Jesu offentlige virksomhet fra han var tretti år. Den forteller om hvordan Jesus forkynte budskapet sitt og hva han gjorde, om disiplene og andre han samlet rundt seg, og om hvordan de opplevde ham. Evangeliet slutter med historien om Jesu siste uke i Jerusalem, da han blir arrestert, torturert og korsfestet, og om at han etter tre dager ble levende igjen og viste seg for disiplene og for andre personer.

Lukasevangeliet har vært svært populært opp gjennom kristendommens historie. Det har spilt en sentral rolle i kirkens historie og har tjent som inspirasjon for mange typer kunst, både malerkunst, litteratur og musikk.

Hovedinnhold

Lukasevangeliet legger vekt på forestillingen om at Jesus var sendt av Gud, og at han kom med et frigjørende budskap og viste solidaritet med utstøtte og nødlidende, samtidig som han kritiserte de rike. I Lukasevangeliet forteller Jesus mange liknelser, der bildene som brukes er hentet fra situasjoner i hverdagslivet.

Evangeliet begynner med et kort forord, etterfulgt av historiene om døperen Johannes’ fødsel og Jesu fødsel samt om Jesus som tolvåring i templet i Jerusalem. Deretter hopper fortellingen fram til tiden da døperen Johannes og Jesus begynner å opptre offentlig. Jesus er da omtrent tretti år gammel. Så beskriver evangeliet Jesu virksomhet i Galilea, blant annet at han samler disipler, elever, rundt seg, fremfører budskapet sitt og gjør under.

Etter dette bruker Lukasevangeliet mye plass på Jesu reise til Jerusalem og at Jesus lærer opp disiplene og forkynner, ofte med liknelser. Han gjør flere under og forbereder disiplene på det som skal skje når de kommer fram til Jerusalem. Jesus toger så inn i byen, der han kritiserer de religiøse lederne og kommer i konflikt med dem og de romerske myndighetene.

De siste tre kapitlene forteller detaljert om rettssaken mot Jesus, hvordan han blir torturert, korsfestet og dør, og om disiplenes og andres opplevelser av å møte Jesus levende igjen, før han vender tilbake til Gud.

Datering, kilder og historisk bakgrunn

Lukasevangeliet dateres oftest til rundt 75–90 e.Kr., mens enkelte forskere mener at Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger ble til omkring 100 e.Kr. eller enda litt seinere. De eldste bevarte manuskriptene av Lukasevangeliet er fra 200-tallet e.Kr., men ingen av dem er helt komplette. Dateringen gjøres blant annet ut fra at Lukasevangeliet bygger på Markusevangeliet, som vanligvis blir datert til omkring år 70 e.Kr., og at forfatteren også ser ut til å forutsette ødeleggelsen av Jerusalem og tempelet, som også skjedde samme år.

Hovedkildene til Lukasevangeliet er Markusevangeliet og den såkalte «talekilden», også kalt Q-kilden. Denne kilden er ikke bevart selvstendig, men kan rekonstrueres på grunnlag av materialet som Lukas og Matteus har felles, men som ikke fins hos Markus. Mye av dette er såkalte Jesus-ord, det vil si kortere eller lengre utsagn av Jesus. Forfatteren av Lukasevangeliet har antakelig også kjent til Matteusevangeliet. Noen forskere hevder derfor at stoffet som de to evangeliene har felles, ikke kommer fra en egen Q-kilde, men at Lukas har tatt det fra Matteus.

I tillegg har Lukasevangeliet mye materiale som ikke fins i de andre tre evangeliene, som for eksempel Juleevangeliet. Dette kalles for Lukas-særstoff. Opphavet til særstoffet er ikke kjent, og det er usikkert om det har vært overlevert muntlig eller skriftlig.

I evangeliet står det at det er dedisert til den «ærede Teofilos». Teofilos er ukjent, men blir også nevnt som adressat i Apostlenes gjerninger kapittel 1,1, der Lukas viser tilbake til evangeliet som «min første bok». Teofilos var trolig en fremstående person som hadde et spesielt ansvar for at bøkene ble skrevet av og distribuert til flere. Navnet betyr «venn av Gud». Dette kan også bety at Teofilos er en fiktiv skikkelse, der navnet skal antyde at skriftet er beregnet på alle som vil være Guds venner.

En del hebraiske ord blir i Lukas oversatt eller erstattet med mer allmenne uttrykk. For eksempel blir stedsnavnet Golgata oversatt med Hodeskallen i kapittel 23,23. Slikt gjør det sannsynlig at evangeliet primært ble skrevet med tanke på kristne og andre med en ikke-jødisk, gresk bakgrunn.

Sentrale temaer og særpreg

Historikeren Lukas

Lukas ser på seg selv som historiker. Lukasevangeliet er det eneste av evangeliene som har et forord; dette finnes også hos andre historikere i antikken, som Thukydid og Josefus. I forordet fremhever Lukas at han bygger på kilder som går tilbake til øyenvitner til Jesu liv. Han er også nøye med å oppgi tidspunkt for viktige hendelser, som når Jesus blir født, og når døperen Johannes trer fram offentlig. I kapittel 3,23–38 innleder han Jesu virksomhet med slektstavlen hans. Til forskjell fra Matteus, som bare fører Jesu slektstavle tilbake til Abraham, Israels stamfar (Matteus kapittel 1,1–17), fører Lukas den helt tilbake til Adam, det første mennesket. Med dette vil Lukas vise at Jesus angår menneskeheten generelt, det vil si ikke bare det jødiske folket, men også grekere og andre.

Jesu budskap

I Lukasevangeliet har Jesu første offentlige opptreden i synagogen i hjembyen Nasaret spesiell betydning, beskrevet i kapittel 4,16–30. Der markerer Lukas hovedtemaene i evangeliet. Når Jesus i talen sin sier at Gud har gitt ham i oppdrag «å forkynne et godt budskap for fattige» og «å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren», så har det nærmest form av en programtale. Lukas legger med dette vekt på Jesus som et forbilde og en profet, men også som en frigjører og frelser.

Lukasevangeliet som frigjørings- og frelseshistorie

Jesus er ifølge Lukasevangeliet oppfyllelsen av Guds løfter til Israel i Det gamle testamentet. Dette er sentralt i fortellingene om Jesu fødsel, barndom og fremtreden, men også i resten av evangeliet og i Apostlenes gjerninger. Med tobindsverket sitt ser Lukas ut til å ha som mål å skrive en fortsettelse av Det gamle testamentet og dets fortelling om Guds frigjøring av Israel og av menneskeheten, om «Guds frelseshistorie». I evangeliet sitt beskriver Lukas hvordan denne frigjøringen først blir synlig i Jesu liv, død og oppstandelse, og så i Apostlenes gjerninger hvordan dette fortsetter i kirkens vekst og utbredelsen av det kristne budskapet til alle folkeslag.

Mens apostelen Paulus, Markusevangeliet og Matteusevangeliet forventet at Jesus skulle komme igjen i nær fremtid, er dette dempet ned hos Lukas. Skildringen hans av «de siste tider» i kapittel 21 er atskillig kortere enn for eksempel i Matteus’ kapittel 24–25.

Rikdom, fattigdom og marginaliserte grupper

Lukas berører ofte temaet rikdom/fattigdom og understreker de rikes ansvar for å bruke sin eiendom til andres beste. Evangeliet framhever Jesu omsorg for fattige, svake og utstøtte enda sterkere enn de andre evangeliene. Lukasevangeliet betoner også at Jesus oppsøkte dem som ble tilsidesatt. Et kjent eksempel er liknelsen om den barmhjertige samaritan. Selv om samaritanene ble foraktet av jødene, lot Jesus en samaritan være det gode eksempelet som tok seg av mannen som var blitt angrepet av røvere. Også kvinner har svært sentrale roller i evangeliet, for eksempel Jesu mor Maria, søstrene Marta og Maria, og kvinnene som først oppdaget at Jesu grav var tom.

Fadervår og Den hellige ånd

Bønn er et sentralt tema i Lukasevangeliet. Det kommer fram blant annet i lovsangene i kapittel 1–2 og i opplæringen Jesus gir i Fadervår i kapittel 11,1–13. Den hellige ånd er også viktig gjennom hele evangeliet. Lukas legger en god del vekt på menneskelige følelser, også hos disiplene og Jesus, særlig uroen og angsten hans i Getsemane-hagen før han ble tatt til fange.

Betydning

Lukasevangeliet har hatt en veldig betydning gjennom historien og har satt sterke spor innenfor religion og teologi, samfunn og etikk, og kunst og kultur. Særlig har fortellingene om Jesu fødsel og barndom og de mange liknelsene vært populære og innflytelsesrike, også i vår tid.

Religion og kirkeliv

Lukasevangeliet fikk tidlig stor utbredelse. Markion, en markant, men omstridt kirkeleder på slutten av 100-tallet, ville bare bruke Lukasevangeliet og avviste alle andre evangelier. Han mente at Lukas hadde det riktige kristne gudsbildet fordi det ikke var preget av det han oppfattet som Det gamle testamentets negative forståelse av Gud. Markion bidro dermed til å sette i gang diskusjonene i den tidlige kirken om hvilke skrifter som skulle gjelde for kanonisk kristne.

Deler av den andre artikkelen i Den apostoliske trosbekjennelsen («født av jomfru Maria») bygger på fortellingen om Jesu fødsel i Lukasevangeliet. Lukas’ beretning om Maria har hatt stor betydning for tenkningen om Maria i de ulike kirkesamfunnene og for diskusjonene og læren om jomfrufødselen.

Fordi Lukasevangeliet legger stor vekt på rikes ansvar for fattige, har det spilt en sentral rolle for kristen diakoni, det vil si for kristent engasjement innen helse og hjelp til nødlidende. Lukasevangeliet har inspirert til opprettelse av klosterordener med spesielt ansvar for fattige, slik som fransiskanerne (Frans av Assisi) og Missionaries of Charity (Mor Teresa), og også av en rekke diakonale sykehus og organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Kirkens Bymisjon.

Samfunn og etikk

Lukasevangeliet har ikke bare spilt en rolle i kirkene, men også vært viktig for tenkning og praksis om rettferdighet og fordeling i samfunnet generelt, både på et politisk og et individuelt plan. Et eksempel er utviklingen av frigjøringsteologien fra slutten av 1960-tallet, særlig i Latin-Amerika og Sør-Afrika, som bidro til å etablere folkelige og kirkelige bevegelser med et sterkt sosialt engasjement.

Også i Norge har Lukasevangeliet spilt en rolle som inspirasjon for sosialetisk og kristensosialistisk virksomhet i kirke og samfunn, for eksempel gjennom organisasjonen Kristne Arbeidere.

Kunst og kultur

Lukasevangeliet har vært til inspirasjon i litteraturen til alle tider. Allerede på slutten av 100-tallet diktet de apokryfe barndomsevangeliene Jakobs protevangelium og Thomas’ barndomsevangelium videre på historiene om Marias og Jesu barndom. I vår tid har forfatteren Karen Blixen (1885–1962) bygd novellen Babettes gjestebud på liknelsen om Det store gjestebudet i Lukas kapittel 14. Novellen ble filmatisert i 1987.

Mange fortellinger i Lukasevangeliet har gitt motiver til billedkunsten. Svært berømte er Rembrandts Den fortapte sønns hjemkomst (Lukas kapittel 15) og Caravaggios Måltidet i Emmaus (Lukas kapittel 24) fra 1600-tallet. Caravaggio setter denne fortellingen inn i sin egen tid.

Lukasevangeliet har også hatt stor betydning i musikkens verden. Marias, Sakarjas og Simeons lovsanger i Lukas kapittel 1–2 er ofte blitt tonesatt og fremføres også i dag i musikkverk og som deler av kirkelige ritualer, som for eksempel tidebønner og liturgiske ledd.

Flere av de mest kjente julesangene bygger på Lukas’ fortelling om Jesu fødsel, for eksempel Hans Adolph Brorsons Mitt hjerte alltid vanker fra 1732. David Bowie henspiller blant annet på liknelsene om Den bortkomne sønnen og Den rike mannen og Lasarus i sangen og musikkvideoen Lazarus fra 2016. Lukas var det mest populære navnet på gutter født i 2018 i Norge.

Oppbygning

Kapittel Innhold
1,1–4 FORORD
1,5–2,52 INNLEDNING: FØDSEL OG BARNDOM
1,5–80: Johannes’ og Jesu fødsel varsles, døperens fødsel
2,1–52: Jesu fødsel og besøk i tempelet
3,1–4,13 FORBEREDELSE TIL JESU FRAMTREDEN
3,1–20: Døperen Johannes’ virksomhet
3,21–4,13: Forberedelsen av Jesu framtreden
4,14–9,50 VIRKSOMHET I GALILEA
4,14–6,19: Framtreden, tidlig virksomhet og kall av disipler
6,20–49: Sletteprekenen
7–8: Undergjerninger og forkynnelse i liknelser
9,1–27: Utsendelse av disiplene, Peters bekjennelse
9,28–50: Åpenbaring av Jesu herlighet, lidelsesforutsigelser
9,51–19,27 REISEN TIL JERUSALEM
9,51–13,21: Utsendelse av de 72, forkynnelse og opplæring
13,22–14,35: Forkynnelse, helbredelser og motstand på reisen
15,1–18,30: Forkynnelse i liknelser og undergjerninger
18,31–19,27: Siste lidelsesforutsigelse, opphold i Jeriko
19,28–21,38 VIRKSOMHET I JERUSALEM
19,28–21,4: Inntog, tempelrensing og konflikter
21,5–38: Talen om de siste tider
22–24 AVSLUTNING: DØD OG OPPSTANDELSE
22–23: Prosessen mot Jesus, hans lidelse og død
24: Oppstandelse og tom grav, tilsynekomster og himmelferd

Særstoff

Lukasevangeliet har mye særstoff. En god del av dette fins i fødsels- og barndomsfortellingen og i lidelses- og oppstandelsesfortellingen. Lukas er også alene om å gjengi mange undere og lignelser; dette stoffet opptrer mer spredd hos Lukas enn tilsvarende stoff hos Matteus. I tillegg har Lukas en del særstoff der kvinner spiller en større rolle.

Oppfatningene i forskningen av hva som skal regnes som særstoff, vil variere. En god del av tekstene har deler av teksten, enkeltvers eller annet til felles med de andre evangeliene.

Kjente tekster som bare finnes i Lukasevangeliet

  • Juleevangeliet (2,1–20, Jesu fødsel)
  • Jesus som tolvåring i templet i Jerusalem (2,41–52)
  • Den barmhjertige samaritan (10,25–37, liknelse)
  • Jesus på besøk hos Marta og Maria (10,38–42)
  • Den bortkomne sønnen (15,11–32, liknelse)
  • Den rike mann og Lasarus (16,19–31, liknelse)
  • Sakkeus som klatret i morbærtreet (19,1–10)
  • Emmaus-fortellingen (24,13–35)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Green, Joel B., The Gospel of Luke, Grand Rapids, Mich.: Eerdmans 1997.
  • Johnstad, Gunnar (red.), Evangeliesynopse: Det nye testamentet 2005, Oslo: Bibelselskapet, 2008.
  • Kartzow, Marianne Bjelland (red.), Lukas: undring og utfordring, Oslo: Verbum, 2016.
  • Moxnes, Halvor, Historien om Det nye testamentet, Oslo: Verbum, 2015.
  • Moxnes, Halvor, Historien om Jesus, Oslo: Verbum, 2017
  • Studiebibelen, Oslo: Bibelselskapet, 2019.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg