Tisha be-av, den niende av, jødisk sørge- og fastedag til minne om ødeleggelsen av både det første og det andre jødiske tempelet i Jerusalem. Fasten begynner ved solnedgang kvelden før den niende, og varer i 24 timer. 

Ifølge jødisk tradisjon ble det første tempelet, gjerne kallt Salomos tempel, ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2. i år 586 fvt. Det såkalte andre tempelet, som var blitt utvidet og utsmykket under kong Herodes den store, ble brent av romerne i år 70 evt. Begge disse hendelsene skal ha funnet sted på den niende dagen i den jødiske måneden av (juli).

Hvis denne datoen faller på en sabbat, gjennomføres fasten fra lørdag kveld. Dette fordi en sabbat ikke skal være en sørge- og fastedag. 

Tisha be-av er en jødisk helligdag, der ritualene hovedsakelig foregår i synagogen. I ortodokse menigheter er det derfor  bare menn som deltar aktivt i markeringen av denne sørgedagen. Kvinner skal imidlertid også overholde fasten.

Ifølge jødisk religiøs lov, halakha, er det hverken lov til å spise eller drikke på denne dagen. Men også ting som å bade, barbere seg, arbeide, more seg, røke eller bruke lærsko er forbudt.

For å markere at dette ikke er en festdag, bruker menn i de fleste menigheter ikke bønnesjal (tallit) eller bønneremmer (tefillin) under morgenbønnen på tisha be-av. Skikkene og ritualene i forbindelse med denne fastedagen er litt forskjellige innenfor ulike tradisjoner og også innenfor askenasiske og sefardiske menigheter.

Under gudstjenesten leses det fra Klagesangene i Den hebraiske bibelen. Disse inngår i det som i jødedommen kalles Festrullene. Det hersker en nedtrykt og alvorstung stemning i synagogen hele dagen.

Tisha be-av er en viktig dag i den jødiske kalenderen, men den overholdes ikke i like stort omfang som yom kippur. Reformjødedommen avskaffet denne fastedagen, men mange menigheter markerer nå likevel denne dagen på en eller annen måte.

I staten Israel markeres dagen som en offentlig sørgedag, da kinoer og restauranter er stengt. Store mengder menn samles ved Vestmuren i Jerusalem til bønn. Likevel er det svært mange jødiske israelere som selv hverken faster eller markerer dagen.

Bibeltekstene er ikke klare på akkurat hvilken dag det første tempelet ble ødelagt. i 2. Kongebok 25, 8–9 nevnes den syvende dagen i måneden, mens hos Jeremia står det den tiende dagen (Jeremia 52, 12–13). Talmud løses problemet ved å fortelle av fienden kom inn i tempelet på den syvende dagen, men startet brannen den niende. Den tiende av blir da den dagen da brannen hadde ødelagt alt. 

Josefus Flavius skriver at det andre tempelet gikk opp i flammer den 10de av. Siden disse to datoene lå så nær hverandre, ønsket allerede de tidlige rabbinerne å markere begge hendelsene på samme dag, for slik å understreke katastrofens dimensjon.

Ifølge tradisjonen har også mange andre mørke hendelser i jødisk historie skjedd på akkurat denne dagen. Blant disse er fallet av jødenes siste skanse under Bar Kokhvas oppstand mot romerne i år 135 evt., og kong Edvard 1 av Englands utvisning av landets jøder i 1290 evt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.