tisha be-av

Ifølge jødisk tradisjon er fem ulike hendelser knyttet til denne datoen (Mishna Taanit 4,6). Dette skal ha vært dagen da Gud bestemte at en hel generasjon israelitter ikke skulle få komme inn i det lovede land (4. Mosebok 13 og 14). Senere skal begge templene i Jerusalem være blitt ødelagt på denne dagen. Så følger jødenes endelige nederlag i Bar Kokhvas oppstand mot romerne i år 135 evt., og romernes “oppløying” av Jerusalem et år senere. (Romerne ødela alle spor etter tempelet, jevnet det gamle Jerusalem med jorden og startet oppbyggingen av en ny romersk by som de kalte Aelia Capitolina.)

Også hendelser som kong Edvard 1 av Englands utvisning av landets jøder i 1290 evt. og utvisningen av jødene fra Spania i 1492 fant sted om sommeren og blir i henhold til jødisk tradisjon knyttet til tisha be-av.

Mange ortodokse jøder forbereder seg på den kommende sørgedagen i tre uker på forhånd, blant annet gjennom å unngå festligheter av alle slag og å la være å barbere seg. De siste ni dagene strammes det ytterligere inn. Selve tisha be-av er en jødisk helligdag der ritualene hovedsakelig foregår i synagogen. (De fleste andre er også knyttet til hjemmet). I ortodokse menigheter er det derfor bare menn som deltar aktivt i markeringen av denne sørgedagen. Kvinner skal imidlertid også overholde fasten.

Ifølge jødisk religiøs lov, halakha, er det hverken lov til å spise eller drikke på denne dagen. Men også ting som å bade, barbere seg, arbeide, more seg, røke eller bruke lærsko er forbudt. Det er også vanlig å sitte på gulvet, på bakken eller på lave krakker denne dagen.

For å markere at dette ikke er en festdag, bruker menn i de fleste menigheter ikke bønnesjal (tallit) eller bønneremmer (tefillin) under morgenbønnen på tisha be-av, men det er vanlig å bruke disse ved ettermiddagsbønnen. Skikkene og ritualene i forbindelse med denne fastedagen er litt forskjellige innenfor ulike tradisjoner og også innenfor askenasiske og sefardiske menigheter.

Under gudstjenesten leses det fra Klagesangene i Det gamle testamentet og Tanakh. Disse inngår i det som i jødedommen kalles De fem festrullene. Lyset dempes, og det hersker en nedtrykt og alvorstung stemning i synagogen hele døgnet. Det er også en utbredt skikk å besøke gravlundene på denne dagen.

Tisha be-av er en viktig dag i den jødiske kalenderen, men den overholdes ikke i like stort omfang som forsoningsdagen, yom kippur. Reformjødedommen avskaffet denne fastedagen, men mange menigheter markerer nå likevel dagen på en eller annen måte.

I staten Israel markeres dagen som en offentlig sørgedag, da kinoer og restauranter er stengt. Store mengder menn samles ved Vestmuren i Jerusalem til bønn gjennom hele døgnet. Likevel er det svært mange jødiske israelere som selv hverken faster eller markerer dagen.

Det første tempelet, gjerne kalt Salomos tempel, ble ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2. i år 586 fvt. Bibeltekstene er ikke klare på akkurat hvilken dag det første tempelet ble ødelagt. I 2. Kongebok 25, 8–9 nevnes den syvende dagen i måneden, mens hos Jeremia står det den tiende dagen (Jeremia 52, 12–13). Talmud løser problemet ved å fortelle at fienden kom inn i tempelet på den syvende dagen, men startet brannen den niende. Den tiende av blir da den dagen da brannen hadde ødelagt alt. Det andre tempelet, som var blitt utvidet og utsmykket under kong Herodes den store, ble brent av romerne i år 70 evt. etter jødenes nederlag i den første jødiske krigen mot romerne.

Josefus Flavius skriver at det andre tempelet gikk opp i flammer den 10de av. Siden disse to datoene lå så nær hverandre, ønsket allerede de tidlige rabbinerne å markere begge hendelsene på samme dag, for slik å understreke katastrofens dimensjon.

• Det gamle Israel
• det jødiske folkets historie fra 600-tallet
• det jødiske folkets tidlige historie
• den jødiske kalender
• Josefus