John Milton, engelsk dikter, allment anerkjent som Englands episke diktergeni; også en stor lyriker og en betydelig prosaforfatter og puritansk polemiker. Ved Christ's College, Cambridge, hvor han ble opptatt som 16-åring, skrev han en rekke dikt på latin, engelsk og italiensk, bl.a. julehymnen On the Morning of Christ's Nativity. Her skrev han sannsynligvis også de praktfulle engelske diktene L'Allegro og Il Penseroso, hvor han holder mannjevning mellom munter glede og tenksom melankoli og røper sin sans for landlivets og naturens tiltrekning. Han skulle blitt prest, men tålte ikke myndighetenes forsøk på høykirkelig ensretting og fortsatte sine humanistiske studier. I 1634 skrev han det moraliserende maskespillet Comus og i 1637 klagediktet Lycidas.

En lengre Italiareise brakte Milton i forbindelse med den gamle Galilei i Firenze og fylte ham med inntrykk fra Dantes og Petrarcas land. Han vendte tilbake sommeren 1639 under opptakten til borgerkrigen og kastet seg inn i kampen for religiøs og politisk frihet. I 20 år brukte han det meste av sin tid til pamfletter, brev og avhandlinger, på engelsk og latin, mot bispeveldet i kirken, for trykkefriheten (det berømte Areopagitica, 1644), til forsvar for de engelske republikanere (Defensio pro Populo Anglicano, 1651). Han giftet seg i 1642, men hans kone, som var rojalist, forlot ham etter kort tid. Bitterheten over dette kom tydelig frem i hans diktning, og han forsvarte retten til skilsmisse i en rekke traktater. Imidlertid forsonte han seg med sin kone i 1645. Samme år utgav han en første samling av sine dikt, Poems.

I 1649, etter kongens henrettelse, ble han utnevnt til statsrådets latinske sekretær med særlig plikt til å ta seg av utenrikskorrespondansen. Han fortsatte i denne stillingen under Cromwells protektorat, enda han ble helt blind i begynnelsen av 1652. I mange år hadde han skrevet på et stort teologisk kompendium, De doctrina christiana (først utgitt 1825), som skulle klargjøre Guds vilje og vesen ut fra skriften. Nå begynte han, antagelig i 1658, på et stort epos om Satans opprør, skapelsen, syndefallet, utdrivelsen av Paradiset og frelsesløftet. Ved restaurasjonen i 1660 styrtet hans politiske forhåpninger i grus. Han satt noen måneder i arrest, men kunne snart fortsette sitt arbeid, og i 1667 utkom Paradise Lost, et hovedverk i engelsk litteratur (til norsk ved A. O. Sandved, Det tapte Paradis, 1993). Fortsettelsen, Paradise Regained (1671; til norsk ved A. O. Sandved, Det gjenvundne Paradis, 2005), hvor Kristus overvinner djevelen i ørkenen, er blek i sammenligning. Men Miltons siste store verk, Samson Agonistes (1671), i form av et gresk drama, fremstiller den blinde Samsons fangenskap og heltedød i gripende ord og levende rytmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.