Faktaboks

Karl Ove Knausgård
Født
6. desember 1968, Oslo
Forfatterportrett på forlagets hjemmesider
Av /Forlaget Oktober.

Karl Ove Knausgård er en norsk forfatter og forlegger. Han er særlig kjent for det massive verket Min kamp som utkom i seks bind i årene 2009—2011. Disse selvbiografiske romanene gjorde Knausgård til en internasjonal verdenssensasjon, og bøkene hans er oversatt til mer enn 30 språk.

Han har mottatt en rekke priser og er blitt tildelt den franske Prix Médicis essai 2020 og H. C. Andersens litteraturpris 2020. Her hjemme har han blant annet mottatt Brageprisen (2009) og Gyldendalprisen (2011).

Bakgrunn

Karl Ove Knausgård ble født i Oslo og vokste opp på Tromøya og i Kristiansand. Han studerte litteraturvitenskap og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og gikk på Skrivekunst-akademiet i Hordaland.

Fra 1995 til 2004 var han gift med Tonje Aursland. I perioden mellom 2007 og 2016 var han gift med den svenske forfatteren Linda Boström Knausgård, som han har fire barn med. Knausgård bor i dag i London med sin tredje kone Michal Shavit.

Forfatterskap

Knausgårds stil er ekspansiv, med omfangsrike bøker og store prosjekter. Den første romanen, Ute av verden (1998), var på 700 sider, den neste, En tid for alt (2004), fylte mer enn 550 sider. Prosjektet Min kamp er totalt sett på mer enn 3500 sider.

For det meste skriver Knausgård i en flytende normalprosastil, men med et visst arkaisk preg. Knausgård dveler gjerne ved detaljer og legger stor vekt på å skildre hverdagslige oppgaver og automatiserte mikroaktiviteter, som å vaske huset, støpe gulv eller tilberede mat, på en måte som minner om modernismens stream of consciousness-teknikk. Overraskelsene finnes oftere i tankesprangene og digresjonene enn i språkføringen. Forfatteren er også kjent for å inkludere lengre essayistiske passasjer i romanene sine, som gjerne omhandler gjentagende metafysiske tema som liv og død og problematisering av modernitetens blinde tiltro til naturvitenskap som grunnleggende forklaringsmodell.

Tidlig forfatterskap

Omslag – Ute av verden

Knausgård fikk sitt gjennombrudd allerede med debutroman Ute av verden, som han fikk Kritikerprisen for. Romanen omhandler barndom, oppvekstvilkår, familieliv og andre menneskelige relasjoner, og følger hovedpersonen Henrik Vankel. Vankel er en umoden ung mann jobber som lærervikar i Nord-Norge en gang på 1980-tallet. Han forelsker seg i en elev på 13 år, har seksuell omgang med henne og rømmer deretter fra stedet av frykt for å bli oppdaget. Etter dette flyttes fortellingen tilbake i tid til hovedpersonens oppvekst på Sørlandet, og vi får en roman i romanen når det berettes om møtet mellom Vankels foreldre.

Allerede i denne romanen ser man tematiseringer og motiv som skal bli viktige i Knausgårds senere forfatterskap, ikke minst vekslingen mellom sorgen, selvforakten og skammen som preger den moderne mannen. Romanen skapte en viss kontrovers da den kom ut på grunn av det pedofile forholdet mellom Vankel og den 13 år gamle eleven. Fortellingen følger konsekvent Vankels perspektiv og skildrer hans begjær, forelskelse, sjenanse og skam, mens jentas perspektiv får ingen plass. Denne ensidigheten i presentasjonen ble imidlertid i liten grad diskutert, og er først i senere tid blitt problematisert blant annet av Eva Witt-Brattström i artikkelen «Kulturmännens trettonårige alibi» i 2015.

I 2004 kom en ny omfattende og kritikerrost roman, En tid for alt. Denne knytter an til debuten, men er en langt mer kompleks og vidtrekkende tekst. En tid for alt utforsker englenes plass i historien og gjenforteller en rekke av Bibelens sentrale historier. Romanen handler om forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige, og om mulighetene for å forstå verden og vår egen plass i den. Det er i denne romanen at Knausgård for første gang problematiserer de forklaringsmodellene vi bruker for å forstå oss selv og virkeligheten. Strukturelt er En tid for alt delt inn i seks deler. Første del går gjennom kristendommens historie, mens andre del gjendikter fortellingen om Kain og Abel. I del tre får vi presentert den bibelske fortellingen om syndefloden, mens fjerde del er en essayistisk drøfting av den fiktive renessanseteksten Om englenes natur. Femte del handler om renessansetekstens forfatter Antinous Bellori, mens sjette og siste del nok en gang introduserer oss for Henrik Vankel. En tid for alt fikk en lang rekke priser, som P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris. Den var også nominert til IMPAC Dublin Literary Award.

De to første romanene til Knausgård fant sin plass i den norske samtidslitteraturen og tilhører sånn sett det norske og skandinaviske litterære miljøet. Det var først med prosjektet Min kamp at Knausgård skrev seg inn i verdenslitteraturen og ble en internasjonal litterær sensasjon.

Min kamp

Omslag – Min kamp første bok

Min kamp er en selvbiografisk fortelling i seks tykke bind. Verket ender med et essay om Adolf Hitler, som tittelen er hentet fra (se Mein Kampf). De tre første bøkene kom ut i 2009, de to neste våren 2010 og den siste i 2011. I Norge ble Min kamp et litterært fenomen fra utgivelsen av første bok i 2009, som fikk kritikernes og lesernes anerkjennelse gjennom Brageprisen og P2 lytternes romanpris.

Romanserien fikk stor medieoppmerksomhet og ble diskutert både for sine litterære kvaliteter og for hvordan den overskred romanens tradisjonelle grenser ved å omtale navngitte personer, spesielt Knausgårds avdøde far, og leses nok forskjellig i miljøer der de omtalte personene er kjent, og der de omtalte figurene blir oppfattet som fiksjonsskikkelser.

Sjangerblandingen av selvbiografi og fiksjonslignende tekst skapte en ny fremstillingsform som er blitt kalt «autofiksjon». I litteraturforskningen er Poul Behrends begrep «dobbelkontrakt» og Jon Helt Haarders teori om «performativ biografisme» viktige referanser. Historisk er sjangeren i slekt med «nøkkelromanen» som spesielt Hans Jæger, Agnar Mykle og Tom Kristensen er kjent for, og den såkalte «bekjennelseslitteraturen», som mange forbinder med Jan Myrdal og Suzanne Brøgger fra 1970-tallet.

Selvbiografiske tekster er sjelden nøytrale rapporter om levd liv. Heller ikke tradisjonelle selvbiografier er det. Oftest dreier det seg om forsøk på å konstituere et selv ved hjelp av skrift. Et skrivende jeg prøver å skape en selvfortelling som gir identitet og sammenheng i eget liv. Det skrivende jeget på nåtidsplanet oppsøker sitt fortidige jeg og forteller det inn i og ut av sammenhenger som kan gi mening for det individet som skal leve sitt liv inn i fremtiden. Det dreier seg ikke bare om å skrive disse to jegene sammen, men om også om å skape forbindelser mellom selvet og kultur, nasjon, etnisitet, kjønn og samfunn som det gir mening å tilhøre – eller å skrive seg ut av fellesskap som virker undertrykkende, for eksempel familie- eller klanfellesskapet. Hos Knausgård handler det mye om lokalsamfunn, familie og i siste instans om forfatteridentitet.

Det romanaktige i Min kamp består i at fortellingen fremstår som komponert tekst, med et ekspressivt språk og med virkemidler fra fiksjonssjangeren. Det innebærer blant annet skildringer som ikke kan være erindret av jeget i teksten, og en vilje til å søke estetiske virkninger. Videre benytter fortelleren ledemotiver, som for eksempel en serie ansikter som fører til refleksjoner og assosiasjoner. Første bind starter for eksempel med skildring av et ansikt som Karl Ove ser på vannet under et innslag på Dagsrevyen som 8-åring. Dette ledemotivet videreføres så til et ansikt på vinduet som forfatteren ser som 39-åring. Dernest følger en skildring av et Rembrandt-selvportrett i et essayistisk innslag, etterfulgt av den nyfødte datteren Vanja som stirrer på sine foreldre, og et Kristus-ansikt som Karl Ove ser i et kvisthull på panelet. Den selvbiografiske diskursen formidler standard fakta som fødselsår og bestemte erindringer fra Karl Oves livsløp («Jeg var 8 år den kvelden ...»).

Tematisk fremstår romanserien som en dannelsesroman, der hovedpersonen, Karl Ove, blir til som mann, som far, som individ og som forfatter. Et viktig motiv i det første bindet er døden, som både åpner romanen og varsler den kommende hendelsen som handler om farens død. Åpningssetningen er en av de mest kjente i norsk samtidslitteratur «For hjertet er livet enkelt, det slår så lenge det kan.» Familie-motivet og ekteskaps-motivet står sterkt i flere av bindene, og til syvende og sist fremstår romanserien som en kunstnerroman, der Karl Ove blir til som en internasjonalt anerkjent forfatter.

Fra 2010 kom Min kamp ut på engelsk med tittelen My struggle og er oversatt til over 30 språk. Verkets berømmelse internasjonalt må forstås i sammenheng med hvordan det utfordrer grensene mellom roman og selvbiografi og bryter ny grunn i sin utilslørte skildring av det intime hverdagslivet. For lesere i den internasjonale verden fremstår fortellemåten først og fremst som en insistering på at livets trivialiteter har eksistensielle dimensjoner, og at hverdagen er rik på emosjonell mangfoldighet.

Essayer og andre utgivelser

Den første utgivelsen etter Min kamp var Alt som er i himmelen (2012), en essay-/fotobok laget i samarbeid med Thomas Wågeström. Knausgård og Wågstrøm samarbeidet også om essaysamlingen/fotoboken Nakker(2017) som tar utgangspunkt i nakken som sårbarhetens sentrum.

I 2013 utkom Sjelens Amerika. Tekster 1996—2013,som er en samling essayer om alt fra Knut Hamsuns roman Landstrykere til Søren Kierkegaard og Sally Manns fotografier. Han skriver også om 22. juli 2011 og Anders Behring Breivik. Noen år senere fulgte essaysamlingen I kyklopenes land. Tekster 2009—2018(2018) som særlig tar for seg litteraturens og kunstens betydning samt menneskets fysiske og åndelige tilstand på jorden. Samme år kom Så mye lengsel på så liten flate. En bok om Edvard Munchs bilder,som ble til i samarbeid med Munchmuseet om utstillingen «Mot skogen — Knausgård om Munch» i 2017, som Knausgård kuraterte.

I 2021 utkom essayet Skogen og elva. OmAnselm Kieferog kunsten hans, hvor Knausgård skildrer Kiefers kunst og gir leseren en grunnleggende innføring i estetiske problemstillinger.

Novellen Fuglene under himmelen (2019), som ble utgitt med fotografier av Stephen Gill, dannet utgangspunktet for forestillingen Venter som hadde sin urpremiere under Festspillene i Bergen i 2019. Teksten tar utgangspunkt i skikkelsen Solveig fra Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt.

Årstidene

Omslag – Om våren

Dernest fulgte fire bøker om årstidene, Om høsten (2015), Om vinteren (2015), Om sommeren (2016) og Om våren (2016). Om våren ligner en fortsettelse av Min kamp. Den er skrevet til Knausgårds nyfødte datter med tanke på å bli lest av henne en gang i fremtiden. Boken gir et innblikk i Knausgård-familiens liv med både fremstillinger av Karl Oves hverdag som firebarnsfar og dramatiske episoder om konas sykdom. Et ledemotiv i fremstillingen er følgende utsagn: «Jeg er førtiseks år, og det er min innsikt, at livet er hendelser som må pareres.» Forfatteren bruker sin innarbeidede teknikk der en ultranær linse rettes mot konkrete og trivielle hendelser, avbrutt av tankespinn om livets mange utfordringer. Bøkene om de fire årstidene har et filosoferende preg og følger forfatterens assosiasjoner og refleksjoner.

Morgenstjerne-serien

Omslag – Morgenstjernen
Av /https://oktober.no/morgenstjernen.

I 2020 var Knausgård tilbake som romanforfatter. Morgenstjernen er en kollektivroman hvor vi følger ni ulike karakterer som i løpet av et par augustdager opplever at en ny og ukjent stjerne lyser opp himmelen over dem. Dette verket tar opp mange av trådene som ble lagt ut i En tid for alt, særlig gjennom Knausgårds vilje til å problematisere tilliten til naturvitenskapen og den tilhørende tendensen til å ignorere det vi ikke kan forstå eller forklare. Fortellingen utspiller seg på yttergrensen av det realistiske. Dyr oppfører seg unormalt, og en rekke hendelser blir av romanens personer tolket som tegn fra en ukjent avsender. Fortellerposisjonen er distansert, så slike tolkninger står for romanpersonenes egen regning. Romanen er på 666 sider, noe som er blitt tolket som en referanse til Johannes’ åpenbaring, hvor det presenteres som «dyrets tall» og er en henvisning til Satan og apokalypsen. Boken fikk en variert mottakelse her hjemme, men gode anmeldelser internasjonalt.

Høsten 2021 utkom Ulvene fra evighetens skog, som er en frittstående fortsettelse av Morgenstjernen. På handlingsplan er det kanskje i aller størst grad tilsynekomsten av den nye og ukjente stjernen som knytter sammen de to romanene, men tematisk er de tettere sammenvevd. Tittelen er hentet fra den russiske poeten Marina Tsvetajeva og viser til det utydelige grenselandet mellom liv og død. På samme måte som i tidligere romaner har verket sterke essayistiske innslag, og tar opp mange av de samme funderingene som Morgenstjernen rundt meningen med døden og livet, samtidig som Knausgård fortsetter å problematisere naturvitenskapens manglende evne til å forklare virkeligheten. Som i Min kamp bruker Knausgård mye tid på å skildre hverdagslige tanker og oppgaver, som etableres i kontrast til store globale begivenheter, som Tsjernobylulykken, samt grensesprengende, apokalyptiske forhold. Også her møter vi videre et stort persongalleri som på ulikt vis omkranser hovedpersonene Syvert og Alevtina.

Den tredje boken i serien, Det tredje riket, kom ut i 2022. Her møter vi igjen flere av karakterene fra de to tidligere bøkene. Tittelen er en referanse til en utopisk idé som ble fremmet av teologen Joachim av Fiore, som omtaler det tredje riket som «åndens tidsalder». I Knausgårds roman legges det vekt på at ingen vet hva en slik tilstand skulle innebære, annet enn at menneskenes vilkår ville bli radikalt endret. Også her ser vi en vilje til å utvide menneskets perspektiv på virkeligheten, gjerne gjennom et utvendig fokus på hverdagslige handlinger.

I 2023 ga Knausgård ut bind fire, som fikk tittelen Nattskolen og tar for seg fortellingen til én hovedperson, den selvopptatte og skånselsløse kunstneren Kristian Hadeland. Tittelen viser til den såkalte The School of the Night, en gruppe som forfatteren Christopher Marlowe skal ha vært en del av, og som interesserte seg for ukjente krefter i naturen samtidig som de avfeide kristendommen som forklaringsmodell. I denne romanen finner vi særlige referanser til Marlowes skuespill Doktor Faustus (1589), som tar utgangspunkt i Faustmyten hvor en mann selger sjelen sin til djevelen i bytte mot makt, rikdom og kunnskap. Nattskolen finner i all hovedsak sted i London på 1980-tallet og har et dramatisk driv som skiller den fra de tidligere bøkene i serien. Knausgård gjør videre mer bruk av humor som virkemiddel enn her. Det er imidlertid også klare forbindelser til de tidligere Morgenstjerne-romanene, samt forfatterskapet som helhet. Knausgård tar opp igjen temaer som meningen med livet og døden, forholdet mellom naturvitenskapen og det guddommelige, samt refleksjoner rundt kunstens meningsbærende funksjon. Det er også handlingselementer som peker tilbake til andre bøker. Karakteren Kristian Hadeland dukker opp både i Morgenstjernen og Det tredje riket, og i deler av romanen befinner han seg på en øy på Vestlandet som minner om den hvor Henrik Vinkel oppholder seg i En tid for alt.

Knausgård har tidligere varslet at serien vil bestå av seks bøker.

Forleggervirksomhet

I 2010 stiftet Karl Ove Knausgård Pelikanen Forlag sammen med Yngve Knausgård og Asbjørn Jensen. Forlaget gir ut norsk og oversatt sakprosa og skjønnlitteratur. Det etablerte i 2012 kontor i Stavanger med Eirik Bø som daglig leder. Pelikanen kom i søkelyset i forbindelse med at den kontroversielle forfatteren Peter Handke, som forlaget har utgitt, ble tildelt Ibsen-prisen i 2014 og Nobelprisen i litteratur i 2019.

Priser

  • Prix Médicis essai (2020)
  • H. C. Andersens litteraturpris (2020)
  • Svenska Akademiens nordiska pris (2019)
  • Austrian State Prize for European Literature (2017)
  • Jerusalem Prize (2017)
  • Sunday Times Award for Literary Excellence (2016)
  • Die Welt litteraturpris (2015)
  • Wall Street Journal’s Innovator Award for Literature (2015)
  • Gyldendalprisen (2011)
  • Sørlandets litteraturpris (2010)
  • P2 lytternes romanpris (2009 og 2004)
  • Brageprisen (2009)
  • Bjørnson-stipendet (1999)
  • Kritikerprisen (1998)

Utgivelser

  • Nattskolen (roman, Oktober, 2023)
  • Det tredje riket (roman, Oktober, 2022)
  • Ulvene fra evighetens skog (roman, Oktober, 2021)
  • Skogen og elva: Om Anselm Kierfer og kunsten hans (sakprosa, Oktober, 2021)
  • Morgenstjernen (roman, Oktober, 2020)
  • Fuglene under himmelen (roman, Oktober, 2019)
  • I kyklopenes land (2018)
  • Om året (2018)
  • Uforvarende (2018)
  • Så mye lengsel på så liten flate (2017)
  • Om våren (roman, Oktober, 2016)
  • Om sommeren (roman, Oktober, 2016)
  • Om høsten (roman, Oktober, 2015)
  • Om vinteren (roman, Oktober, 2015)
  • Nakker (essayer, Pelikanen, 2014)
  • Sjelens Amerika. Tekster 1996–2013 (tekster, Oktober, 2013)
  • Min kamp. Sjette bok (roman, Oktober, 2011)
  • Min kamp. Femte bok (roman, Oktober, 2010)
  • Min kamp. Fjerde bok (roman, Oktober, 2010)
  • Min kamp. Tredje bok (roman, Oktober, 2009)
  • Min kamp. Andre bok (roman, Oktober, 2009)
  • Min kamp. Første bok (roman, Oktober, 2009)
  • En tid for alt (roman, Oktober, 2004)
  • Ute av verden (roman, Tiden, 1998)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andersen, Per Thomas: «After Honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård», in Story and Emotion: A Study in Affective Narratology, (Open Access), 2016.
  • Behrendt, Poul: Dobbeltkontrakten. En æstetisk nydannelse, Gyldendal forlag (DK), 2006.
  • Behrendt, Poul: Fra skyggerne af det vi ved. Kunst som virkelighedsproduktion, Gyldendal (DK), 2019.
  • Haarder, Jon Helt: Performativ biografisme. En hovedstrømning i det senmodernes skandinaviske litteratur, Gyldendal (DK), 2014.
  • Tjønneland, Eivind: Knausgård-koden. Et ideologikritisk essay, Spartacus forlag, 2010.

Kommentarer (2)

skrev Henrik Keyser Pedersen

Anbefalt lenke:<a href="http://www.bibliografi.no/kok.pdf"><span>Karl Ove Knausgård-bibliografi</span></a> [pdf]

svarte Anne Marit Godal

Så har fagansvarleg lagt det inn. Tips: Neste gong kan du leggje inn lenka sjølv ved å trykke på "Foreslå endring". Då går det nok endå raskare :-)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg