Karl Ove Knausgård

Faktaboks

Karl Ove Knausgård
Født
6. desember 1968, Oslo
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Karl Ove Knausgård er en norsk forfatter og forlegger. Han er særlig kjent for det massive verket Min kamp som utkom i seks bind i årene 2009-2011. Disse selvbiograferende romanene gjorde ham til en internasjonal verdenssensasjon, og bøkene hans er oversatt til mer enn 30 språk. Han har mottatt en rekke priser for sin litteratur, både internasjonalt og i Norge. Han er blitt tildelt den franske Prix Médicis essai 2020 og H. C. Andersens litteraturpris 2020. Her hjemme har han blant annet blitt tildelt Brageprisen (2009) og Gyldendalprisen (2011).

Knausgårds stil er ekspansiv, med omfangsrike bøker og store prosjekter. Den første romanen, Ute av verden (1998) var på 700 sider, den neste, En tid for alt (2004) fylte mer enn 550 sider, og prosjektet Min kamp er på mer enn 3500 sider.

Forfatterskap

Stil

For det meste skriver Knausgård i en flytende normalprosastil, men med et visst arkaisk preg. Blant annet bruker forfatteren eiendomspronomenet «hvis». Forfatteren dveler gjerne ved detaljer. Overraskelser finner man oftere i tankesprangene og digresjonene enn i språkføringen. Men det fins lyriske kvaliteter i noen av de skildrende partiene, blant annet kan man lese om en sti som løper både hit og dit «som om den hadde blitt anlagt av en hundevalp».

Tidlig forfatterskap

Knausgårds debutroman Ute av verden fikk kritikernes anerkjennelse, og han ble belønnet med Kritikerprisen. Romanen følger hovedpersonen Henrik Vankel som ung lærervikar i Nord-Norge en gang på 1980-tallet. Han forelsker seg i en elev på 13 år, har seksuell omgang med henne og rømmer deretter fra stedet av frykt for å bli oppdaget. Etter denne historien fortsetter så fortellingen om Vankel med å følge hans oppvekst på Sørlandet. Nåtid og tilbakeblikk veksler, og vi får en roman i romanen når det berettes om møtet mellom hovedpersonens foreldre. Fortellingen følger hele tiden Vankels perspektiv, og skildrer hans begjær, forelskelse, sjenanse og skam. Han har en slags bevissthet om at han begår et overgrep, men virker mer opptatt av å flykte fra å bli oppdaget. Jentas perspektiv er ikke problematisert i boken, og ble i liten grad problematisert av avisenes bokanmeldere.

I 2004 kom en ny omfattende og kritikerrost roman, En tid for alt. Denne knytter an til debuten, men er en langt mer kompleks tekst. En tid for alt utforsker englenes plass i historien og gjenforteller en rekke av Bibelens sentrale historier. Romanen handler om forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige, og forståelsen av verden og vår egen plass i den. Mot slutten av boken møter vi også igjen Henrik Vankel.

De to første romanene til Knausgård fant sin plass i den norske samtidslitteraturen, og tilhører sånn sett det norske og skandinaviske litterære miljøet. Det var først med prosjektet Min kamp at Knausgård skrev seg inn i verdenslitteraturen, og ble en internasjonal litterær sensasjon.

Min kamp

Min kamp er en selvbiografisk fortelling i seks tykke bind om den 40-årige forfatteren som skriver om sitt eget liv. Verket ender med et essay om Adolf Hitler, som tittelen er hentet fra. De tre første bøkene kom ut i 2009, de to neste våren 2010 og den siste i 2011. I Norge ble Min kamp et litterært fenomen fra utgivelsen av første bok i 2009, som fikk kritikernes og lesernes anerkjennelse gjennom Brageprisen og P2 lytternes romanpris.

Romanserien fikk stor medieoppmerksomhet og ble diskutert både for sine litterære kvaliteter og for hvordan den overskred romanens tradisjonelle grenser ved å omtale navngitte personer, spesielt Knausgårds avdøde far. Avisene spekulerte i om fornærmede slektninger ville trekke forfatteren for retten, samtidig som boken ble lest med forventning om neste bind i serien.

Fra 2010 kom Min kamp ut på engelsk med tittelen My struggle, og er oversatt til over 30 språk. Verkets berømmelse internasjonalt må forstås mer i sammenheng med hvordan det utfordrer grensene mellom roman og selvbiografi, og bryter ny grunn i sin utilslørte skildring av det intime hverdagslivet. Fremstillingen handler om oppvekst, familie, venner og ekteskap, forfatterdrømmer og ulike konflikter som oppstår og utspiller seg i disse sammenhengene.

Sjangerblandingen av selvbiografi og fiksjonslignende tekst skapte en ny fremstillingsform som er blitt kalt «autofiksjon». Sjangeren leses nok forskjellig i miljøer der de omtalte personene er kjent, og i miljøer der de omtalte figurene blir oppfattet som fiksjonsskikkelser. Bøkene inviterer til å bli lest som en form for blanding mellom selvbiografi og roman. I litteraturforskningen er Poul Behrends begrep «dobbelkontrakt» og Jon Helt Haarders teori om «performativ biografisme» viktige referanser i de akademiske artiklene om forfatterskapet. For lesere i den internasjonale verden fremstår fortellemåten først og fremst som en insistering på at livets trivialiteter har eksistensielle dimensjoner og at hverdagen er rik på emosjonell mangfoldighet. Historisk er sjangeren i slekt med «nøkkelromanen» som spesielt Hans Jæger, Agnar Mykle og Tom Kristensen er kjent for, og den såkalte «bekjennelseslitteraturen», som mange forbinder med Jan Myrdal og Suzanne Brøgger fra 1970-tallet.

Det romanaktige i Min kamp består i at fortellingen fremstår som komponert tekst, med et ekspressivt språk og med virkemidler fra fiksjonssjangeren. Det innebærer blant annet skildringer som ikke kan være erindret av jeget i teksten, og en vilje til å søke estetiske virkninger. Videre benytter fortelleren ledemotiver, som for eksempel en serie ansikter som fører til refleksjoner og assosiasjoner. Første bind starter for eksempel med skildring av et ansikt som Karl Ove ser på vannet under et innslag på Dagsrevyen som 8-åring. Dette ledemotivet videreføres så til et ansikt på vinduet som forfatteren ser som 39-åring. Dernest følger en skildring av et Rembrandt-selvportrett i et essayistisk innslag, etterfulgt av den nyfødte datteren Vanja som stirrer på sine foreldre, og et Kristus-ansikt som Karl Ove ser i et kvisthull på panelet. Den selvbiografiske diskursen formidler standard fakta som fødselsår og bestemte erindringer fra Karl Oves livsløp («Jeg var 8 år den kvelden...»). Men teksten består også av mange innslag som bryter med den selvbiografiske fremstillingen, dessuten av innslag der tidsforløpet stopper opp og forfatteren skriver et essayistisk avsnitt.

Tematisk fremstår hele romanserien som en dannelsesroman, der hovedpersonen, Karl Ove, blir til som mann, som far og som forfatter. Et viktig motiv i det første bindet er døden, som åpner romanen med et fantastisk avsnitt, og som varsler den kommende hendelsen som handler om farens død. Åpningssetningen er en av de mest kjente i norsk samtidslitteratur «For hjertet er livet enkelt, det slår så lenge det kan.» Familie-motivet og ekteskaps-motivet står sterkt i flere av bindene, og til syvende og sist fremstår vel hele romanserien som en kunstnerroman, der Karl Ove blir til som en internasjonalt anerkjent forfatter.

Selvbiografiske tekster er sjelden nøytrale rapporter om levd liv. Heller ikke tradisjonelle selvbiografier er det. Oftest dreier det seg om forsøk på å konstituere et selv ved hjelp av skrift. Et skrivende jeg prøver å skape en selvfortelling som gir identitet og sammenheng i eget liv. Det skrivende jeget på nåtidsplanet oppsøker sitt fortidige jeg og forteller det inn i og ut av sammenhenger som kan gi mening for det individet som skal leve sitt liv inn i fremtiden. Det dreier seg ikke bare om å skrive disse to jegene sammen, men om også om å skape forbindelser mellom selvet og kultur, nasjon, rase, kjønn og samfunn som det gir mening å tilhøre – eller å skrive seg ut av fellesskap som virker undertrykkende, for eksempel familie- eller klanfellesskapet. Hos Knausgård handler det mye om familie og i siste instans om forfatteridentitet.

Essayer

Den første utgivelsen etter Min kamp var Alt som er i himmelen(2012), en essay/fotobok laget i samarbeid med Thomas Wågeström. Knausgård og Wågstrøm samarbeidet også om essaysamlingen/fotoboken Nakker(2017) som tar for seg nakken som sårbarhetens sentrum.

I 2013 utkom Sjelens Amerika. Tekster 1996–2013,som er en samling essays om alt fra Knut Hamsuns roman Landstrykere til Søren Kierkegaard og Sally Manns fotografier. Han skriver også om 22. juli 2011 og Anders Behring Breivik. Noen år senere fulgte essaysamlingen I kyklopenes land. Tekster 2009-2018(2018 ) som særlig tar for seg litteraturens og kunstens betydning, samt menneskets fysiske og åndelige tilstand på jorden. Samme år kom Så mye lengsel på så liten flate. En bok om Edvard Munchs bilder,som ble til i samarbeid med Munchmuseet om utstillingen «Mot skogen – Knausgård om Munch» i 2017, som Knausgård kuraterte.

I 2021 utkom essayet Skogen og elva. OmAnselm Kieferog kunsten hans, hvor Knausgård skildrer Kiefers kunst og gir leseren en grunnleggende innføring i estetiske problemstillinger.

Årstidene

Dernest fulgte fire bøker om årstidene, Om høsten (2015), Om vinteren (2015), Om sommeren (2016) og Om våren (2016). Om våren ligner en fortsettelse av Min kamp. Den er skrevet til Knausgårds nyfødte datter med tanke på å bli lest av henne en gang i fremtiden. Boken gir et innblikk i Knausgård-familiens liv og Karl Oves hverdag som firebarns-far og dramatiske episoder om konas sykdom. Et ledemotiv i fremstillingen er følgende utsagn: «Jeg er førtiseks år, og det er min innsikt, at livet er hendelser som må pareres.» Forfatteren bruker sin innarbeidede teknikk der en ultranær linse rettes mot konkrete og trivielle hendelser, avbrutt av tankespinn om livets mange utfordringer. Bøkene om de fire årstidene har et filosoferende preg, og følger forfatterens assosiasjoner og refleksjoner.

Novellen Fuglene under himmelen (2019), som ble utgitt med fotografier av Stephen Gill, dannet utgangspunktet for forestillingen «Venter» som hadde sin urpremiere under Festspillene i Bergen i 2019. Teksten tar utgangspunkt i skikkelsen Solveig fra Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt.

Morgenstjernen

I 2020 var Knausgård tilbake som romanforfatter med Morgenstjernen, en kollektivroman hvor vi følger ni ulike karakterer som i løpet av et par augustdager opplever at en ny og ukjent stjerne lyser opp himmelen over dem. Dette verket tar opp mange av trådene som ble lagt ut i En tid for alt, særlig gjennom Knausgårds vilje til å problematisere tilliten til naturvitenskapen og tilhørende tendens til å ignorere det vi ikke kan forstå eller forklare. Fortellingen utspiller seg på grensen til det realistiske. Dyr oppfører seg unormalt, og en rekke hendelser blir av romanens personer tolket som tegn fra en ukjent avsender. Fortellerposisjonen i romanen er imidlertid distansert, så tolkningene kommer til å stå for romanpersonenes egen regning. Romanen er omfattende, hele 666 sider. Dette tallet er blitt tolket som en referanse til Johannes’ åpenbaring, hvor det presenteres som «dyrets tall», altså en henvisning til Satan. Boken fikk en variert mottakelse her hjemme, men gode anmeldelser internasjonalt.

Forleggervirksomhet

I 2010 stiftet Karl Ove Knausgård Pelikanen Forlag sammen med Yngve Knausgård og Asbjørn Jensen. Forlaget gir ut norsk og oversatt sakprosa og skjønnlitteratur og etablerte i 2012 kontor i Stavanger med Eirik Bø som daglig leder. Pelikanen kom i søkelyset i forbindelse med at den kontroversielle forfatteren Peter Handke, som forlaget har utgitt, ble tildelt Ibsen-prisen i 2014 og Nobelprisen i litteratur i 2019.

Familie

Knausgård lever i dag i London med sin tredje kone Michal Shavit. Han har tidligere vært gift med Tonje Aursland, som han skrev om i bind 5 av Min kamp. De ble skilt i 2010. I 2011 medvirket hun i radiodokumentaren Tonjes versjon, som handlet om å ufrivillig bli en romanfigur. I 2016 ble Knausgård skilt fra sin andre kone, den svenske forfatteren Linda Boström Knausgård, som vi hørte mye om i Min kamp og i Om våren. I 2019 utga Linda Boström den selvbiografiske romanen Oktoberbarn, der leserne får innblikk i mange av de samme hendelsene som Knausgård skildret i Min kamp, men fra en annen synsvinkel.

Les mer i Store norske leksikon

Priser

  • Prix Médicis essai 2020
  • H. C. Andersens litteraturpris 2020
  • Svenska Akademiens nordiske pris 2019
  • Austrian State Prize for European Literature 2017
  • Jerusalem Prize 2017
  • Sunday Times Award for Literary Excellence 2016
  • Die Welt litteraturpris 2015
  • Wall Street Journal’s 2015 Innovator Award for Literature
  • Gyldendalprisen 2011
  • Sørlandets litteraturpris 2010
  • P2 lytternes romanpris i 2009 og 2004
  • Brageprisen 2009
  • Bjørnson-stipendet 1999
  • Kritikerprisen 1998

Utgivelser

  • Skogen og elva: Om Anselm Kierfer og kunsten hans (Sakprosa, Oktober, 2021)
  • Morgenstjernen (Roman, Oktober, 2020)
  • Fuglene under himmelen (Roman, Oktober, 2019)
  • I kyklopenes land (2018)
  • Om året (2018)
  • Uforvarende (2018)
  • Så mye lengsel på så liten flate (2017)
  • Om våren (Roman, Oktober, 2016)
  • Om sommeren (Roman, Oktober, 2016)
  • Om høsten (Roman, Oktober, 2015)
  • Om vinteren (Roman, Oktober, 2015)
  • Nakker (Essays, Pelikanen, 2014)
  • Sjelens Amerika. Tekster 1996–2013 (Tekster, Oktober, 2013)
  • Min kamp. Sjette bok (Roman, Oktober, 2011)
  • Min kamp. Femte bok (Roman, Oktober, 2010)
  • Min kamp. Fjerde bok (Roman, Oktober, 2010)
  • Min kamp. Tredje bok (Roman, Oktober, 2009)
  • Min kamp. Andre bok (Roman, Oktober, 2009)
  • Min kamp. Første bok (Roman, Oktober, 2009)
  • En tid for alt. (Roman, Oktober, 2004)
  • Ute av verden. (Roman, Tiden, 1998)

Litteratur

Andersen, Per Thomas: «After Honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård», in Story and Emotion: A Study in Affective Narratology, (Open Access), 2016.

Behrend, Poul: Dobbelkontrakten. En æstetisk nydannelse, Gyldendal forlag (DK), 2006.

Behrend, Poul: I skyggerne af det vi ved. Kunst som virkelighedsproduktion, Gyldendal (DK), 2019.

Haarder, Jon Helt: Performativ biografisme. En hovedstrømning i det senmodernes skandinaviske litteratur, Gyldendal (DK), 2014.

Tjønneland, Eivind: Knausgård-koden. Et ideologikritisk essay, Spartacus forlag, 2010.

Kommentarer (2)

skrev Henrik Keyser Pedersen

Anbefalt lenke:<a href="http://www.bibliografi.no/kok.pdf"><span>Karl Ove Knausgård-bibliografi</span></a> [pdf]

svarte Anne Marit Godal

Så har fagansvarleg lagt det inn. Tips: Neste gong kan du leggje inn lenka sjølv ved å trykke på "Foreslå endring". Då går det nok endå raskare :-)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg