Høysangen er en samling kjærlighetsdikt i Den hebraiske bibel (Det gamle testamentet). Høysangen er skrevet av anonyme diktere. Diktene ble til i Jerusalem, der noen av dem levde på folkemunne, og gjennom det første århundret fvt. vokste de sammen til én bok.

Boken består av åtte kapitler med dikt som beskriver lidenskap og kjærlighet mellom mann og kvinne. Åpningsverset lyder: «Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Å elske med deg er bedre enn vin». Tekstene ble også lest som et bilde på kjærligheten mellom Gud og Israels folk, og i det andre århundret evt. ble boken en del av Den hebraiske bibel. Den religiøse lesningen av kjærlighetssangene er grunnen til at diktene ble sett som viktige tekster i jødisk og kristen tradisjon.

Tidligere trodde man at kong Salomo var forfatteren, men vi vet nå at diktene ble skrevet lenge etter at han levde. Tittelen «Salomos Høysang» kommer av tilegnelsen til kong Salomo, «Sangenes sang, den som er Salomos», som ble lagt til omkring vår tidsregnings begynnelse. Dette var noe av det siste som ble lagt til teksten. Tilegnelsen henger sammen med at Salomo både var kjent for å elske mange kvinner og for sin visdom og dikterevner. Dermed var det naturlig å knytte de poetiske kjærlighetsdiktene i Høysangen til nettopp Salomo.

Salomos Høysang har ingen fortellende handling, men det er noen tematiske sammenhenger mellom kapitlene. Noen avsnitt er skrevet fra en mann til en kvinne, og noen fra kvinnen til mannen. Det er også noen vers hvor synsvinkelen ligger hos det som kalles «koret», som representerer folket rundt de to kjærestene. Høysangen skiller seg ut fra de fleste andre bøkene i Den hebraiske bibel både i språk og innhold.

Noen av diktene er trolig popsanger fra Jerusalem i makkabeernes og Herodes den store sin tid. Enkelte ble sunget i bryllup – tidlig i det andre århundret evt. advarer rabbi Akiva ben Josef på det skarpeste mot å synge fra Høysangen i festlige lag – så da var det nok andre som gjorde nettopp det.

Noen sanger priser kroppen til kjæresten med frodige bilder hentet fra flora og fauna, slik sangerne kjenner det fra Judea og Galilea, for eksempel kapittel 4, versene 1, 2 og 5: «Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell. Tennene dine er som nyvaskede sauer klare for klipping. Tvillinger har de alle, og ingen har mistet et lam ... Brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter mellom liljene». I én sang i kapittel 5 (vers 10 til 12) er det hun som priser kroppen hans: «Min kjæreste er rødkinnet og skinnende, han skiller seg ut blant ti tusen menn. Hodet hans er det fineste gull, håret er krøllete, svart som ravnen. Øynene er som duer ved strømmende vann. De bader seg i melk, de hviler i sin ramme».

Flere av sangene har dobbel bunn – de kan leses både direkte om intime kjærtegn og samleie og i mindre sensuell betydning. For eksempel kapittel 5, versene 4 og 5: «Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken, fikk magen min til å sitre. Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste. Hendene dryppet av myrra, det rant fra fingrene over håndtaket på dørslåen». Flere steder i boken aner vi at redaktører har lagt til egne vers for å tone ned sensuelle vers som beskriver intime kjærtegn mellom to som enda ikke er gift. I et avsnitt kalles kvinnen «min søster, min brud» (fra kapittel 4, vers 8 til kapittel 5, vers 1). Ordet «brud» vil da signalisere at de to er gift, slik at tekstene ikke skal oppmuntre til førekteskapelig sex. Og i et gjentatt refreng ber hun om at hennes begjær først skal folde seg ut når tiden er moden: «Uro ikke kjærligheten! Vekk den ikke før den selv vil!».

Blant Dødehavsrullene finner vi to godt bevarte bokruller av Høysangen, skrevet rundt 40 – 1 fvt. Tekstene her viser to kortere og innbyrdes forskjellige utgaver av den boken vi kjenner fra Den hebraiske bibel i en senere versjon. Den eldste rullen begynner i kapittel 2, vers 9 og ender med kapittel 5, vers 1. Diktsamlingen slik vi kjenner den var altså enda ikke ferdig i siste generasjon fvt.

En rekke trekk ved diktene i Høysangen peker på at de ble skrevet under det raskt voksende jødiske makkabeerriket (160–63 fvt.) og frem til Herodes sin tid (37–4 fvt.) – blant annet henvisninger til annen litteratur, stedsnavn og beskrivelser av bestemte typer jordbruk. Språket har ogå senere trekk enn resten av Den hebraiske bibel. Også de overordnede temaene i diktene sier noe om opphavet. Den raske utviklingen av det jødiske riket stimulerte et romantisk forhold til landet som har satt spor i diktene. Fra makkabeisk tid var det mindre sosial kontroll og mer åpne forhold mellom menn og kvinner i Jerusalem, noe som gjenspeiles i boken. I perioden 129–80 fvt. ble makkabeerriket mer enn tidoblet i størrelse, og Jerusalem ble for første gang på over fire hundre år igjen en skikkelig by. Folketallet økte fra 1000 til 8000, og rundt år 130 fikk byen et statlig bibliotek som ga skriftlærde tilgang til både gresk og hebraisk litteratur.

Noen av versene i Høysangen viser at dikterne har vært godt kjent med nettopp gresk-romerske skikker. Eksempel på dette er epler som kjærlighetssymbol (kapittel 2 vers 5), «Forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet» og Eros sine kjærlighetspiler (kapittel 8, vers 6), «For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som ildpiler, en Herrens brann».Vi finner også klare referanser til den greskspråklige dikteren Theokrit fra Sicilia, som virket midt på 200-tallet fvt. Et eksempler på dette er beskrivelsen av kvinnen som er svidd av solen (kapittel 1 vers 6), og hennes hals lignet med elfenben (kapittel 7 vers 4). Dette viser at diktene er skrevet av jødiske boklærde med kjennskap til gresk-romerske skikker, noe Makkabeerriket hadde.

Flere av stedene som er nevnt gir mening først i makkabeertiden. Saron, Gilead og Karmel nevnes i Høysangen og var blant distriktene som ble innlemmet i makkabeerriket. Høyfjellet Hermon, som nevnes i kapittel 4, vers 8, var godt synlig fra Galilea som nylig var erobret. Etter 129 fvt ble landet øst for Jeriko innlemmet i makkabeerriket. Der lå Hesjbon, en liten militærkoloni som vokste til en by etter midten av første århundre fvt. I kapittel 7, vers 4 sier mannen til sin kjæreste, «Dine øyne er som dammene i Hesjbon» – og slike vannanlegg fantes ikke her før etter 50 fvt.

Jordbrukskulturen utvikles i det raskt voksende makkabeerriket. Med sitt halv-tropiske klima ble Jeriko og En-Gedi ved Dødehavet sentrum for krydder- og urtedyrking. I flere vers skildres terrasseanlegg med krydderhager og vannkanaler – slike anlegg finner vi bare i En-Gedi etter 110 fvt. (kapittel 4, vers 13-15, kapittel 6 vers 2).

Jerusalem har karrig grunn, men noen kilometer unna vokste det frem små landsbyer og gårdsanlegg som sørget for jordbruksprodukter til den voksende hovedstaden. Dette er settingen i kapittel 7, vers 11-13, der de to elskende går ut i frukthagene og vinmarkene: «Kom, min kjæreste! La oss gå ut på marken! La oss overnatte mellom hennabuskene. Ved daggry går vi til vinmarkene, ser om vinstokken har fått nye skudd, om blomsterknoppene har åpnet seg, om granatepletrærne blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet».

Salomos Høysang har gjennom tidene blitt tolket både bokstavelig (sensuelt) og religiøst (om relasjonen mellom Gud/Kristus og folket/menigheten). De fleste jødiske og kristne tolkere har lest boken rent allegorisk: Den handler ikke om jordisk kjærlighet, kun om kjærligheten mellom Gud og Israel eller Kristus og menigheten. De siste to hundre år har bibelforskere flest lest boken ensidig bokstavelig, som en samling av jordiske kjærlighetssanger.

En mellomløsning treffer tekstene bedre: Noen av poetene og redaktørene som har sydd disse diktene sammen, kan ha tilsiktet en symbolsk (dobbelt) lesning: Sangene er en sterk bekreftelse av kjærligheten mellom mann og kvinne, som i kapittel 8 beskrives som «en Herrens brann» som ikke kan slukkes (vers 6 og 7). Samtidig ble denne kjærligheten tolket som en illustrasjon på relasjonen mellom Israels Gud og hans folk. Forfatterne var inspirert av profetene Hosea og Jeremia (Hosea kapittel 2, vers 16-25 og Jeremia kapittel 31, vers 2-14) som så frem mot en ny kjærlighetsrelasjon mellom Gud og hans «forlovede Israel», der Gud vil plante folket på nytt i Israels land – noe Høysangens forfattere mente var blitt oppfylt nettopp i makkabeertiden. Forfatterne legger også inn allusjoner til andre bibelske tekster og Guds nærvær under ørkenvandringen og i tempelet. For eksempel i kapittel 3, vers 6: «Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, ombølget av duftende myrra og røkelse, av alt krydder en kan få kjøpt?» – I 2 Mosebok (kapittel 12 vers 21) fortelles det at Gud gikk foran Israelsfolket som en lysende røyksøyle, myrra og røkelse var viktig i tempelgudstjenesten.

Den religiøse lesning av boken gjør at diktene ble sett som viktige tekster i jødisk og kristen tradisjon. Litt før år 100 evt. ble Høysangen oversatt til gresk av lærde skrivere i Judea, og i løpet av annet århundre ble den en del av jødenes samling av autoritative bøker.

De fleste rabbinske tekster og kirkefedre leste boken som helhet som en allegori: Man mente at boken ikke handlet om sensuell kjærlighet mellom mann og kvinne, men om kjærlighetsrelasjonen mellom Gud og Israel, eller om Kristus og kirken eller den enkelte kristne. Dette ble den rådende tolkningen i jødedom og kristendom. En from kristen lesning ble viktig i middelalderen.

Men avvikende røster fantes også: Noen rabbinske bøker lette etter skjulte meninger i enkeltavsnitt, og den tolkende arameiske oversettelsen fra det 7 århundre, Targum, leser Høysangen som en allegori over Israelsfolkets historie. Den østlige kirkefaderen Theodor av Mopsuestia (350 – 428 evt.) leste boken sensuelt og direkte, for det ble han senere fordømt av et kirkemøte i Vesten. Med Johann Gottfried von Herder (1778) slo en bokstavelig, sensuell lesning igjennom hos bibelforskerne.

  • Torleif Elgvin, The Literary Growth of the Song of Songs in the Hasmonean and Early-Herodian Periods. Leuven: Peeters, 2018.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.