gotisk

Codex argenteus («Sølvboken») er et håndskrift fra begynnelsen av 500-tallet som antagelig ble skrevet i Ravenna, muligens for østgoternes konge Theoderik den store. Boken inneholder fragmenter (bruddstykker) av biskop Wulfilas (311–381) oversettelse av evangeliene til gotisk (mesogotisk).

Codex Argenteus
Av .

Gotisk var et germansk språk som hørte til den nå utdødde østgermanske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Gotisk antas å stått nærmere de nordisk språkene enn vestgermansk.

Faktaboks

uttale:
gˈotisk

Gotisk ble brukt i egnene ved nedre Wisła og senere i de landene goterne utvandret til i folkevandringstiden. Ifølge et historisk usikkert sagn skal goterne egentlig stamme fra Skandinavia (jamfør Gotland, Öster- og Västergötland i Sverige).

Det antas å ha vært to hovedgrupperinger av gotere: vest- og østgotere (visigotere og ostrogotere).

Gotisk døde ut i Italia rundt år 600, i Spania antagelig rundt år 900. På Krim fantes det inntil ca. 1600 et krimgotisk språk, se krimgoter.

Gotisk skriftspråk

Den vestgotiske biskop Wulfila skapte rundt midten av 300-tallet gjennom sin Bibel-oversettelse et gotisk skriftspråk som ble brukt som kirkespråk blant de arianske østgermanere. Han brukte et alfabet på 27 tegn, de fleste overtatt fra gresk, noen fra latin og et par fra det germanske runealfabetet.

Det viktigste håndskriftet, Codex argenteus, er skrevet i Italia ca. 400–500 og befinner seg nå i universitetsbiblioteket i Uppsala. Det inneholder deler av Det nye testamentet (de fire evangeliene) og noe av Det gamle testamentet (av Nehemjas kap. 5, 6, 7).

Videre finnes Skeireins, en forklaring til Johannesevangeliet i et håndskrift fra Bottio, som nå delvis er i Milano og delvis i Roma, og et par kontrakter, bruddstykker av en kalender og noen korte runeinnskrifter. Dessuten kjennes en del lånord i romansk (særlig spansk).

Blant de kjente gamle germanske språkene står gotisk på et meget arkaisk utviklingstrinn. Bare de eldste runeinnskrifter viser til dels enda alderdommeligere trekk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg