Gotisk, germansk språk som hørte til den nå utdødde østgermanske gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Gotisk antas å stå nordisk nærmere enn vestgermansk. Det ble talt i egnene ved nedre Wisła og senere i de land goterne utvandret til i folkevandringstiden. Ifølge et historisk usikkert sagn skal goterne egentlig stamme fra Skandinavia (jfr. Gotland og nåværende Öster- og Västergötland i Sverige).

Det antas å ha vært to hovedgrupperinger av gotere: vest- og østgotere (visigotere og ostrogotere). Den vestgotiske biskop Wulfila skapte rundt midten av 300-tallet gjennom sin Bibel-oversettelse et gotisk skriftspråk som ble brukt som kirkespråk blant de arianske østgermanere. Han brukte et alfabet på 27 tegn, de fleste overtatt fra gresk, noen fra latin og et par fra det germanske runealfabetet. Det viktigste håndskriftet, Codex argenteus, er skrevet i Italia ca. 400–500 og befinner seg nå i universitetsbiblioteket i Uppsala. Det inneholder deler av Det nye testamente (de fire evangeliene) og noe av Det gamle testamente (av Nehemias kap. 5, 6, 7). Videre finnes Skeireins, en forklaring til Johannes-evangeliet i et håndskrift fra Bottio, som nå delvis er i Milano og delvis i Roma, og et par kontrakter, bruddstykker av en kalender og noen korte runeinnskrifter. Dessuten kjennes en del lånord i romansk (særlig spansk). Blant de kjente gamle germanske språkene står gotisk på et meget arkaisk utviklingstrinn. Bare de eldste runeinnskrifter viser til dels enda alderdommeligere trekk. Gotisk døde ut i Italia ca. 600, i Spania antagelig ca. 900. På Krim fantes det inntil ca. 1600 et krimgotisk språk (se krimgoter).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.