Septuaginta, den eldste greske oversettelse av Det gamle testamente og et av de eldste oversettelsesverker overhodet. Septuaginta oppstod blant de hellenistiske jøder i Alexandria som ikke lenger forstod hebraisk. Ifølge det legendariske Aristeasbrevet er Septuaginta fremkommet på foranledning av den egyptiske konge Ptolemaios 2 Filadelfos (285–246 f.Kr.), som skal ha latt 72 jødiske lærde hente fra Jerusalem til oversettelsesarbeidet; den ble derfor, med en avrunding av tallet, kalt Septuaginta. Eldst (3. årh. f.Kr.) er oversettelsen av Mosebøkene. Etter midten av 2. årh. f.Kr. var også profetene og delvis de øvrige skrifter oversatt. Septuaginta, som også innbefatter apokryfene, var høyt ansett; den ble brukt ved synagogetjenesten utenfor Palestina og siteres i Det nye testamente, som språklig er sterkt påvirket av Septuaginta. Den ortodokse kirke bruker Septuaginta som sin kanoniske versjon av Det gamle testamente.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.