Josva er en bok i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamente. Hovedskikkelsen i boken er Josva (Joshua), Nuns sønn, som i henhold til bibelteksten ledet israelittenes raske erobring av landet Kanaan etter at Moses var død. Josvas bok forteller om de mange voldsomme kampene, seierene og den første bosetting i det nye landet. På midten av 1900-tallet hevdet flere arkeologer å ha funnet spor etter hans erobringer. Men bedre dateringsmetoder har vist at de aktuelle stedene nok var ødelagt før israelittene dukket opp på arenaen.
Både Dommernes bok og Samuelsbøkene gir et bilde av en mer gradvis innvandring og erobring. Moderne forskning er kommet frem til at etableringen av det eldste Israel strakte seg over flere hundre år, og at befolkningssammensetningen var adskillig mer sammensatt enn det bibeltekstene gir inntrykk av. Fortellingene om Josva og hans erobringer kan være basert på gamle legender og heltesagn, kanskje basert på noen historiske hendelser.
I henhold til jødisk tradisjon ble boken skrevet av Josva selv, og ferdig redigert av presten Eleazar etter hans død. Den tilhører den delen av Tanakh som kalles Profetene. I henhold til moderne bibelvitenskap regnes den som en del av det deuteronomiske historieverk (se Deuteronomium). Ofte regnes den også som en fortsettelse av de fem Mosebøkene (Pentatevken), og denne samlingen kalles da Hexatevken (De seks bøkene).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.