Jesaja, profetbok i Det gamle testamente, inneholder tre ulike samlinger profetord. Den første Jesaja var profet i Judariket, kalt til sin gjerning omkring 748 f.Kr. Han virket meget lenge, kanskje til slutten av 700-tallet. Han har skildret sin kallelsesvisjon i Jes 6, og hans ord som for det meste består av formaninger og domsord, er overlevert i Jes 1–39. Ikke alt i Jes 1–39 kan føres tilbake til Jesaja, således er f.eks. kap. 24–27 en sen apokalyptisk tilføyelse.
Kap. 40–55 tilskrives derimot den såkalte Hjemkomstprofeten, Devtero-Jesaja (Den annen Jesaja), som i likhet med Jesaja er en av de store skikkelser blant Israels profeter. Han var virksom ca. 540 f.Kr., og budskapet inneholder trøste- og frelsesord til Judas innbyggere i den vanskelige situasjonen som var oppstått etter Jerusalems fall i 586 f.Kr.
De siste kapitlene (56–66) er blitt til enda senere.
Kommentarer
11. april skrev anna M
En rekke religiøse hevder av Jesajaboken i sin helhet er skrevet på 700-tallet f.kr. av profeten Jesaja. Hvilket grunnlag har man for å datere halve boken til senere tider? Finnes det beviser for at deler av den er skrevet senere enn 700f.kr.?
6. mai skrev Terje Stordalen
Takk for et interessant, viktig og vanskelig spørmål!
Spørsmålet om forfatterskap i Jesajaboken har vært diskutert blant forskerne siden den tyske forskeren Bernhard Duhm presenterte teorien om tre ulike forfattere på begynnelsen av 1900-tallet. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å vite hvem som har skrevet de enkelte bibelbøkene. Alt taler for at "overskriftene" i de bibelske bøkene som angir forfattere kom til forholdsvis sent i bøkenes tilblivelsesprosess – og at slike overskrifter uansett ikke forhindret at senere forfattere fortsatte å skrive / redigere i bøkene.
Duhms argumentasjon for å dele boken i flere deler var kompleks. Dels handlet det om språklig stil og tematikk, dels handlet det om at han mente å se senere historiske hendelser speilet i teksten (f.eks. Kyros i Jesaja 44:28; 45:1 – dette er navnet på en persisk konge som levde på 500-tallet fvt.). Det må sies at mange forskere i dag tviler på at Duhms litt mekaniske tre-deling av boken kan være helt riktig. Men de aller fleste forskere aksepterer hans premiss om at boken ble til over svært lang tid.
Det viktigste beviset på at jødiske skrivere skrev videre i profetbøker finner vi i Jeremia-boken. Her er situasjonen at den greske versjonen (som ble oversatt på 200-tallet fvt.) er omlag en femdel kortere enn den herbaiske versjonen (som er oversatt i norske bibler). Dette betyr enten at Jeremiaboken fortsatt vokste etter at den greske oversettelsen var ferdig, eller at det fantes to ulike versjonen av boken. I det siste tilfelle antar man at de to versjonene oppsto i videire-formidlingen av boken i perioden etter at Jeremia og Baruk (som ifølge denne boken er den som skriver profetiene ned) begge var døde.
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.