Jesaja

Faktaboks

Uttale
jesˈaja
Jesaja

hebraisk jesjajahu, gresk Esaias

Jesaja
Jesaja av . Falt i det fri (Public domain)

Jesaja er en profetbok i Det gamle testamente som inneholder tre ulike samlinger profetord. Den første Jesaja var profet i Judariket, kalt til sin gjerning omkring 748 fvt. Han virket meget lenge, kanskje til slutten av 700-tallet fvt. Han har skildret sin kallelsesvisjon i Jesaja 6, og hans ord som for det meste består av formaninger og domsord, er overlevert i Jesaja 1–39. Ikke alt i Jesaja 1–39 kan føres tilbake til Jesaja. For eksempel er kapitlene 24–27 en sen apokalyptisk tilføyelse.

Kapitlene 40–55 tilskrives derimot den såkalte «hjemkomstprofeten», Devtero-Jesaja (Den annen Jesaja), som i likhet med Jesaja er en av de store skikkelsene blant Israels profeter. Han var virksom cirka år 540 fvt., og budskapet inneholder trøste- og frelsesord til Judas innbyggere i den vanskelige situasjonen som var oppstått etter Jerusalems fall i 586 fvt.

De siste kapitlene (56–66) er blitt til enda senere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev anna M

En rekke religiøse hevder av Jesajaboken i sin helhet er skrevet på 700-tallet f.kr. av profeten Jesaja. Hvilket grunnlag har man for å datere halve boken til senere tider? Finnes det beviser for at deler av den er skrevet senere enn 700f.kr.?

skrev Terje Stordalen

Takk for et interessant, viktig og vanskelig spørmål! Spørsmålet om forfatterskap i Jesajaboken har vært diskutert blant forskerne siden den tyske forskeren Bernhard Duhm presenterte teorien om tre ulike forfattere på begynnelsen av 1900-tallet. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å vite hvem som har skrevet de enkelte bibelbøkene. Alt taler for at "overskriftene" i de bibelske bøkene som angir forfattere kom til forholdsvis sent i bøkenes tilblivelsesprosess – og at slike overskrifter uansett ikke forhindret at senere forfattere fortsatte å skrive / redigere i bøkene. Duhms argumentasjon for å dele boken i flere deler var kompleks. Dels handlet det om språklig stil og tematikk, dels handlet det om at han mente å se senere historiske hendelser speilet i teksten (f.eks. Kyros i Jesaja 44:28; 45:1 – dette er navnet på en persisk konge som levde på 500-tallet fvt.). Det må sies at mange forskere i dag tviler på at Duhms litt mekaniske tre-deling av boken kan være helt riktig. Men de aller fleste forskere aksepterer hans premiss om at boken ble til over svært lang tid. Det viktigste beviset på at jødiske skrivere skrev videre i profetbøker finner vi i Jeremia-boken. Her er situasjonen at den greske versjonen (som ble oversatt på 200-tallet fvt.) er omlag en femdel kortere enn den herbaiske versjonen (som er oversatt i norske bibler). Dette betyr enten at Jeremiaboken fortsatt vokste etter at den greske oversettelsen var ferdig, eller at det fantes to ulike versjonen av boken. I det siste tilfelle antar man at de to versjonene oppsto i videire-formidlingen av boken i perioden etter at Jeremia og Baruk (som ifølge denne boken er den som skriver profetiene ned) begge var døde.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg