Østerrike har en særegen litteraturhistorisk utvikling til tross for språkfellesskapet med Tyskland. Begrepet østerriksk litteratur, som for første gang ble brukt rundt 1650, har sin berettigelse. Østerriksk litteratur inkluderer langt mer enn litteraturen som har oppstått innenfor territoriet til det som i dag utgjør staten Østerrike. Den østerrikske litteraturhistorien omfatter den litterære utviklingen i det området som habsburgmonarkiet rommet – et område som var kjennetegnet av mange folkegrupper over et stort geografisk område. Selv om habsburgmonarkiet var en flerspråklig stat, omfatter en østerriksk litteraturhistorie likevel tradisjonelt sett kun litteratur skrevet på tysk.
I enkelte perioder skiller østerriksk litteratur seg tydelig fra tysk litteratur, blant annet under motreformasjonen, den katolske barokken, det opplyste enevelde under Josef 2, oppløsningen av habsburgmonarkiet, austrofascismen og den politiske utviklingen i republikken Østerrike etter 1955. Dette gjør at sentrale epokebegreper fra den tyske litteraturhistorien, som for eksempel Sturm und Drang, ikke er like godt egnet for å beskrive den østerrikske litteraturen.
Blant de særegenhetene som karakteriserer østerriksk litteratur er flerkulturalitet, politisk og sosiokulturell pluralitet, et sterkt jødisk innslag og innflytelse fra de slaviske og ungarske områdene. Videre er den store språkinteressen og -skepsisen et gjennomgående særtrekk, uavhengig av epoke.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.