Rainer Maria Rilke, født i Praha, østerriksk forfatter. I 1894 kom hans første diktsamling, Leben und Lieder, deretter Larenopfer, Traumgekrönt (1897) og Advent (1898). Rilke foretok 1899 og 1900 lange reiser i Russland, der han bl.a. møtte Repin og Tolstoj. Rilke flyttet 1902 til Paris, der han hadde fått bestilling på en bok om Rodin (1903).

Sitt gjennombrudd som dikter hadde Rilke 1900 med prosaverket Geschichten vom lieben Gott, en religiøs-filosofisk fabelsamling. Med diktsamlingen Das Stundenbuch (1905, skrevet 1899–1903) oppnådde Rilke stor suksess. Den rike lyriske perioden ble avsluttet med to diktbind, Die neuen Gedichte (1907–08). I 1910 utgav han sitt store prosaverk i to bind, Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge (norsk overs. 1996). 1911–12 bodde Rilke i Duino nær Trieste ved Adriaterhavet; her skrev han Marienleben og de første to av sine i alt ni Duineser-Elegien (fullført 1923), et av de mest egenartede verk i moderne litteratur. Samtidig skrev han Die Sonette an Orpheus (1923, norsk overs. 1993). Rilke skrev også en rekke dikt på fransk. Tankeinnholdet i hans dikt foregriper eksistensfilosofien slik den senere fikk form hos Jaspers og Heidegger. Døden «vokser og modnes» med det individuelle liv som den er en del av. Menneskets oppgave består i å fylle hverdagens små ting med mening slik at deres ting-karakter oppheves, og de blir verdier. Ved sine nye stil- og språkformer og ved sitt suggestive symbolspråk står Rilke som en betydelig dikter i nyere tid. Rilke regnet selv sine egne brev som en viktig del av sitt forfatterskap; utgitt er bl.a. brevene til Rodin (1928) og An eine junge Frau (1930). En samling av Rilkes artikler utkom på norsk i Om Norden og nordisk litteratur (1996).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.