Buchenwald, nazistisk konsentrasjonsleir på Ettersberg i Tyskland, åtte km fra Weimar. Over 250 000 mennesker var fanger i Buchenwald og dens 136 uteleire i perioden 1937–45, før og under andre verdenskrig.

Over 56 000 mennesker døde i leiren på grunn av mishandling, sult, overanstrengelser, sykdommer eller medisinske eksperimenter. På slutten av krigen var Buchenwald den største konsentrasjonsleiren på tysk jord.

Planleggingen av leiren startet sommeren 1936, og 15. juli 1937 ble 149 fanger fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sendt til Ettersberg for å starte byggingen av den nye leiren. Sachsenhausen var arkitektonisk forbilde for Buchenwald, og leiren ble bygget som en funksjonell enhet oppdelt i fangeleir, SS-kaserne, kommandantur og SS-eide verksteder. Under andre verdenskrig ble leiren videre utvidet og ombygget. Leiren var opprinnelig bygget for 8000 fanger, men hadde på slutten av krigen ti ganger så mange. 

De fleste fangene i leiren var politiske fanger og Jehovas vitner, men fanger i alle kategorier var representert. Etter at andre verdenskrig brøt ut og fangene ble viktig tvangsarbeidskraft for tysk rustningsindustri, økte deportasjonene av fanger fra de okkuperte landene, og politiske fanger fra Vest- og Sør-Europa ble sendt til Buchenwald.

Fra midten av 1942 til midten av 1944 steg andelen utenlandske fanger til over 90 prosent, også fordi evakueringen av leire i Øst-Europa skjøt fart i 1944 som følge av den Røde Armés fremmarsj. Fra 1943 dominerte to store fangegrupper i leiren, nemlig sovjetiske og polske tvangsarbeidere samt politiske fanger fra de okkuperte landene. I midten av 1944 utviklet det seg en tredje større gruppe: ungarske og polske jøder.

Buchenwald var en leir for mannlige fanger, men 16 kvinner ble i juli 1943 sendt til leiren fra Ravensbrück og plassert i en leirbordell. Videre hadde Buchenwald enkelte uteleire for kvinnelige fanger.

Etter modell fra Sachsenhausen ble det i Buchenwald bygget et «nakkeskuddanlegg» som først og fremst ble brukt til massemord på over 8000 sovjetiske krigsfanger 1941–42. Over 70 personer ble hengt i leiren, deriblant mange polske offiserer og medlemmer av allierte spionasjetjenester.

Buchenwald fungerte også som et av Gestapos henrettelsessteder, et av de mest kjente ofrene var lederen av det tyske kommunistpartiet Ernst Thälmann. I Buchenwald ble det også gjennomført systematiske drap på fysisk og psykisk syke, og slike fanger ble også deportert videre til andre institusjoner for å bli drept der. Nazistene betraktet mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemminger som biologisk mindreverdige, og gjennomførte flere drapsaksjoner mot disse gruppene. SS gjennomførte dessuten flere medisinske forsøk på fanger, blant annet med flekktyfus og betennelser. De fleste ofrene døde som følge av eksperimentene.

Et stort antall norske politiske fanger ble sendt til Buchenwald, blant dem mange studenter som var arrestert i slutten av 1943. Elsa Kvamme, datter av den tidligere Buchenwald-fangen Elling Kvamme, har laget dokumentarfilmene Tysklandsstudenter del 1 : Studenter i rasestaten (1997) og Tysklandsstudenter del 2 : Buchenwaldtåken (1997) om de norske studentene fra Universitetet i Oslo som blant annet ble sendt til Buchenwald.

En hemmelig motstandsorganisasjon blant en del kommunistiske fanger fra ulike land, kalt den internasjonale leirkomiteen, arbeidet for å etablere militære grupper innad i leiren. Fangene fryktet at SS ville forsøke å drepe alle fangene hvis de allierte kom for nær, og hadde klart å skaffe til veie noen våpen. Fangene forsøkte også å motsette seg evakueringen av leiren.

Om ettermiddagen 11. april 1945 hadde de fleste SS-vaktene flyktet fra leiren. Etter at tropper fra den sjette amerikanske panserdivisjonen hadde nådd leirområdet, klarte den illegale leirkomiteen å ta kontroll over vakttårnene og åpnet leirporten til de ventende amerikanske styrkene. I DDRs historieskriving ble denne hendelsen stilisert til historien om de kommunistiske fangenes frigjøring av leiren, og amerikanernes innsats ble fortiet. På grunn av denne spesielle hendelsen, og fordi Thälmann ble drept her, spilte Buchenwald en hovedrolle i DDR som nasjonalt symbol på den antifascistiske motstandskampen og ble det viktigste «nasjonale minnestedet».

Det sovjetiske hemmelige politiet NKVD brukte deler av fangeleiren som interneringsleir i årene 1945–50.

  • Benz, Wolfgang og Barbara Distel: Der Ort des Terrors, bd. 3, 2006.
  • Kogon, Eugen: Der SS-Staat, 1946.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.