Theodor Kramer, østerriksk forfatter, lyriker, av jødisk familie. Theodor Kramers verk ble gjenoppdaget midt på 80-tallet og anses i dag for å være et betydelig østerriksk forfatterskap i mellomkrigs- og tidlig etterkrigstid.

Kramer var soldat i første verdenskrig. Senere studerte han filosofi og jus; fra 1931 var han forfatter på heltid. Som jøde og sosialist (han var i 1933 med på å stifte en forening for sosialistiske forfattere) var han uønsket i Østerrike etter Anschluss i 1938. I 1939 emigrerte han til England, hvor han blant annet arbeidet som bibliotekar. Kramer ble værende i London helt til 1957, stadig mer preget av angst og depresjoner. Han døde et halvt år etter at han flyttet tilbake til Wien.

Kramers dikt er i formen tradisjonelt oppbygd. Ofte behandler han, som selv led av tunge depresjoner, livet til dem som falt utenfor samfunnets normer, alkoholikere og landproletariatet, men han har også skrevet naturlyrikk. Han debuterte som lyriker i 1929 med Die Gaunerzinke, deretter fulgte diktsamlingene Kalendarium (1930) und Wir lagen in Wolhynien im Morast (1931). Tekstene Verbannt aus Österreich (1943), Wien 1938 – die grünen Kader og Die untere Schenke (begge 1946), som alle ble publisert i London, reflekterer Kramers eksiltilværelse. Lob der Verzweiflung kom, som mange av forfatterens dikt, først ut posthumt i 1972.

Kramers verk, som ble brent og forbudt av nasjonalsosialistene, var lenge ukjent. I tillegg ble mange tekster publisert posthum. Først fra 1984 er verkene til Kramer igjen blitt tilgjengelige; i tidsrommet 1984–1987 utkom Gesammelte Gedichte (3 bind). Kramer anses i dag som en betydelig lyriker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.