Ödön von Hórvath (1919)

Ödön von Hórvath (1919) av Ukjent fotograf. CC BY SA 3.0

Ödön von Horváth, østerriksk forfatter. Horváth ble født i Fiume og vokste opp i blant annet Beograd, Bratislava, Budapest, München og Wien. Etter avlagt artium i Wien studerte han i en periode germanistikk og teatervitenskap i München, hvor han ble godt kjent med aktuelle kunststrømninger. Hans første litterære forsøk, blant annet lyrikk, oppstod på 1920-tallet. Kort tid etter etablerte Horváth seg som forfatter i Berlin, hvor hans første stykker ble uroppført med stor suksess. Etter 1933 hadde han ikke lenger hadde publiseringsmuligheter i Tyskland, og han flyttet tilbake til Østerrike. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, den såkalte Anschluss, i 1938 gikk Horváth i eksil. I Paris, hvor han skulle diskutere en amerikansk filmatisering av romanen Ungdom uten Gud (1937. Originaltittel Jugend ohne Gott. Norsk oversettelse 2000), omkom han under et tre som brakk i en storm på Champs-Élysées.

Sitt gjennombrudd som teaterforfatter fikk Horváth med teaterstykket Italienische Nacht (uroppført 1931 i Berlin, Italiensk natt), hvor han tematiserer politiske konflikter i sin samtid og viser at politisk desinteresse og passivitet kan få katastrofale følger. Han ble samme år tildelt den litterære utmerkelsen Kleist-prisen for stykket, men ble også sterkt kritisert for sitt politiske ståsted.

I rask rekkefølge skrev Horváth stykkene Geschichten aus dem Wienerwald (uroppført 1931 i Berlin, Historier fra Wienerskogen), Kasimir und Karoline (uroppført 1932 i Leipzig, Kasimir og Karoline) og Glaube Liebe Hoffnung (uroppført 1936 i Wien, Tro håp og kjærlighet), som hører med til den tyskspråklige teaterkanonen. Hovedpersonen i Geschichten aus dem Wienerwald, Marianne, bryter med forloveden for å stikke av med en lykkejeger. Den store kjærligheten viser seg å ha vært en illusjon, Marianne må livnære seg gjennom prostitusjon. Hovedpersonene Kasimir und Karoline tilhører samfunnets tapere. Kasimir er – som mange andre tidlig på 30tallet – arbeidsløs og desillusjonert. På oktoberfesten i München vil Karoline more seg og for en kort stund glemme alt som er vanskelig, men situasjonen kommer ut av kontroll og ender tragisk. Stykket er et av Horváths mest samfunnskritiske tekster. Den planlagte uroppførelsen av Glaube Liebe Hoffnung 1933 i Berlin ble stoppet av nasjonalsosialistenes maktovertakelse; stykket ble uroppført i Wien i 1936. Stykket, med undertittelen Ein kleiner Totentanz in fünf Bildern (En liten dødsdans i fem bilder), beskriver den fortvilte situasjonen til en ung kvinne som forsøker å leve et anstendig liv, men som til slutt drives inn i døden av fattigdom og andres forakt.

Horváth preget med sin dramatikk sjangeren "das neue Volksstück", det nye folkestykket eller den nye folketeatret. Hans politiske teater er ikke belærende og distanserende som Bertolt Brechts episke teater, men et teater som bygger på en folkelig teatertradisjon, særlig komedien med opphav i det folkelige teatret i Wien på 1800-tallet, og hvor det politiske budskapet utkrystalliserer seg av personenes holdninger og ikke minst gjennom deres språk. Horváths kunstspråk klinger umiddelbart som dialektalt hverdagsspråk, men viser seg å være en akustisk kulisse hvor klisjeer og fraser resirkuleres i stadig nye kombinasjoner og dermed avslører det personene egentlig ønsker å skjule. Slik blir Horváths språk avslørende, det river masken av alle som skjuler sin likegyldighet og menneskeforakt bak en tilsynelatende anstendig fasade. Med hjelp av satire, groteske virkemidler og humor avdekkes ikke minst grobunnen for nasjonalsosialismens fremvekst i mellomkrigstidens samfunn.

Flere av Horváths stykker er oversatt til norsk, både bokmål og nynorsk, og oppført på norske scener.

Horváth hadde sitt gjennombrudd som romanforfatter i 1930 med Der ewige Spießer (Den evige spissborger) et ironisk og satirisk tidsbilde med en klar politisk brodd mot politisk desinteresse som i sin tur bidrar til nasjonalsosialismens framvekst.

Horváths viktigste roman er Ungdom uten Gud (1938. Originaltittel Jugend ohne Gott. Norsk oversettelse 2000), hvor han avslører fascistiske grunnholdninger hos en skoleklasse i Tyskland rett før maktovertakelsen i 1933. Skildringen av elevene og lærerne, av latent maktmisbruk og aggresjonsnivå, av unnfallenhet og feighet, tematiserer skyld og ansvar og kan leses som en politisk allegori. Hans siste roman, Ein Kind unserer Zeit (1938, Et barn av vår tid), følger opp tematikken fra Ungdom uten Gud og viser Horváths desillusjonering og manglende framtidshåp.

Etter 1945 ble Horváth lite spilt, først i siste halvdel av 60-tallet ble han gjenoppdaget av teatret i det tyskspråklige området. Han er blant de mest spilte dramatikerne i Østerrike. Hans samlede verker ble utgitt i 1971, og han regnes som en av de moderne klassikerne. Horváth har preget mange av dagens dramatikere, blant annet Peter Handke, Franz Xaver Kroetz, Elfriede Jelinek og Peter Turrini.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.