Høyreekstremisme, høyreekstremisme, samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for de konservative og borgerlige partiene i det parlamentariske systemet.

Begrepet er gjerne avgrenset til bevegelser som er åpent anti-demokratiske og som forfekter eller aksepterer voldsbruk som politisk virkemiddel.

Ordet kan oppfattes upresist i moderne politisk debatt, da bevegelser som oppfattes som høyreekstreme gjerne kan støtte en økonomisk politikk som ligger til venstre i en økonomisk-politisk akse.

Betegnelsen høyreekstremisme inkluderer nynazisme og nyfascisme, men også andre former for radikalnasjonalisme. Betegnelsen brukes i blant synonymt med høyreradikalisme, og termer på andre europeiske språk – som det engelske "extreme right" – vil gjerne omfatte både det som på norsk kalles høyreekstremisme og det som kalles høyreradikalisme eller høyrepopulisme.

Det er imidlertid sentrale forskjeller mellom disse kategoriene. Blant kjennetegnene som går igjen i høyreekstreme bevegelser er en ekskluderende nasjonalisme, rasisme, xenofobi (fremmedfrykt), anti-demokratiske holdninger og autoritarianisme (fokus på lov orden, disiplin og for eksempel et svært tradisjonelt familiesyn, med utslag som motstand mot eller uvilje ovenfor homofili).

Høyreradikale bevegelser vil også inkludere ekskluderende nasjonalisme, fremmedfrykt og autoritære tendenser, men skiller seg fra høyreekstremismen gjennom å arbeide innenfor demokratiske rammer, og vil i blant forfekte utvidelse av demokratiet på avgrensede områder, for eksempel gjennom hyppigere bruk av folkeavstemninger.

Av andre trekk funnet i både høyreekstremismen og høyreradikalismen er motstand mot globalisering og såkalt anti-politikk, politikk som står i sterk opposisjon til faktiske eller tenkte politiske eliter.

Forskjellene mellom høyreradikalisme og høyreekstremisme innebærer imidlertid ikke vanntette ideologiske skott mellom dem, særlig ikke da felles tilknytning til mer spesifikke ideologiske strømninger som nyfascisme eller anti-islamisme forener dem.

Historisk har høyreekstreme bevegelser ofte vært antisemittiske. Antisemittisme er imidlertid ikke et typekjennetegn ved høyreekstremismen, og en rekke moderne høyreekstreme bevegelser i Europa, har heller vært preget av en allmenn innvandringsmotstand, motstand mot innvandring fra andre deler av verden og/eller sterkt anti-islamske holdninger og særlig motstand mot innvandring fra muslimske land.

Mange høyreekstreme bevegelser preges av en gjennomgående aksept av omfattende konspirasjonsteorier. I nynazistiske miljøer vil man gjerne forfekte forestillingen om en jødisk verdenskonspirasjon og om såkalte «sionistisk okkupasjonsregjeringer» (ZOG, zionist occupational government). Til dette knyttes ofte også holocaustbenektelse.

I andre høyreekstreme grupper råder forestillingen om at Europa er utsatt for en bevisst islamiseringsprosess iscenesatt av muslimske grupper i ledetog med blant annet politiske eliter, akademikere og journalister (den såkalte Eurabia-teorien, som blant annet forfektes av den norske skribenten Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman).

I USA har høyreekstreme bevegelser ofte antatt en rasistisk form (for eksempel Ku Klux Klan), men det finnes også eksempler dannet på grunnlag av konservativ religiøsitet.

Det finnes dessuten sterkt regjeringsfiendtlige høyreekstreme bevegelser som blander ekstrem individualisme, nominelt kristne ideer og voldelighet, som Timothy McVeigh og bombingen av regjeringsbygningen i Oklahoma City i 1995.

Av norske høyreekstreme bevegelser historisk og idag kan Den Nationale Legion, Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti og Nasjonal Samling nevnes fra førkrigstiden, og blant annet Norsk Front, Nasjonalt Folkeparti, Vigrid, Norgespatriotene og Norwegian Defence League nevnes fra etterkrigstiden.

  • Davies, Peter og Paul Jackson (red.): The Far Right in Europe. An Encyclopedia, 2008. Finn boken i bibsys.
  • Jeffrey Kaplan and Tore Bjørgo (red.), Nation and Race. the Developing Euro-American Racist Subculture, 1998. Finn boken i bibsys.
  • Lipset, Seymour Martin og Earl Raab (red.): The Politics of Unreason. The Right-wing Extremism in America, 1790-1970, 1970. Finn boken i bibsys.
  • Merkl, Peter og Leonard Weinberg (red.): Right-wing Extremism in the Twenty-first Century, 2003. Finn boken i bibsys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. september 2010 skrev Tim Mathiesen

Jeg synes denne artikkelen er unyansert. Her er det blandet sammen masse forskjellige grupperinger og interesseretningen og sauset sammen i én gryte og gitt det fellesbetegnelsen høyreekstremisme. Og det synes mest som det er det "politisk korrekte" skapt av journalister som er gjengitt og gitt en sannhetsgehalt. Men det er hoppet helt bukk over hva Høyre og venstrepolitikk egentlig er. Og det er en økonomisk fundert politikk. Og hva er ekstremisme? Jo, det er vel når man tyr til vold. Så enkelt.
Finnes det høyre og venstreekstremister i dag?

Først: Hva er enkelt sagt venstrepolitikk? Jo det er et ønske om maksimal statlig styring og kontroll og minimal personlig frihet. Staten velger for deg. Ytterste venstre er kommunismen der staten skal eie alt, bestemme alt, velge for deg, ta seg av alt.

Hva er høyrepolitikk? I utgangspunktet det motsatte. Minimal statlig styring, og maksimal personlig frihet , -valgfrihet.
Ytterste høyre må vel være anarkistene som ikke ønsker noen stat overhodet.

I Norge har vi ingen på ytterflankene, kun fra sentrum og i retning ut mot høyre og ut mot venstre. Vi har ingen ekstremister.

Av de eksemplene som det vises til i artikkelen, -er det noen som direkte faller inn under dette? Nei, det er vel mere særinteressestandpunkter. Standpunkter som folk flest ikke liker, og da er det betimelig å stemple dette som Høyreekstremisme, enda mange av eksemplene er uten politisk innhold overhodet. Ku-Klux-Klan? Er det en politisk retning?
Det er vel bare en samling rasister. Religiøse organisasjoner likeså. Har de egentlig noen politikk?
Så hvis det er noen med "ufordragelige" standpunkter, så blir de automatisk klassifisert som høyreekstreme.

Et annet eksempel. Nazismen (nasjonalSOSIALISMEN) blir betegnet som en høyreekstrem organisasjon, enda de politisk hørte hjemme på venstresiden. Deres økonomiske politikk var ganske lik den Arbeiderpartiet står for (ikke noe galt i det), og de betegnet seg selv som sosialister. Allikevel er det opportunt (særlig av venstresiden i politikken) å stemple nazistene som høyreekstremister.

Fascister blir også plassert som høyreekstremister, enda LIBERALISME (som er en høyreorientert politikk) sto på fiendelisten til fascistene. Det gjorde forsåvidt sosialisme også, så enkelt sag kan man si at fascisme ikke hører hjemme noe sted. Hverken på høyre -eller venstresiden.

De eneste som fortjener betegnelsen ekstremister, er de som tyr til vold for sine mål. Sjelden hører de hjemme hverken på høyre -eller venstresiden. De er bare ekstremister. Punktum!

Men skulle noen av dem være politiske ekstremister, får man se hvor de hører hjemme på aksen fra venstre mot høyre: Max stat/ min. frihet - Min. stat/Max frihet.

Noen prøver å tillegge egenskapen NASJONALISME som høyreekstremisme. Tja, var Sovjetunionen høyreekstrem?

Det jeg vil frem til er at de som bruker begrepet høyreekstremisme gjerne er folk fra venstresiden som ønsker å stigmatisere høyreorienterte som har en politikk de ikke liker, eller ekstreme grupperinger som egentlig ikke har noen politikk annet enn at de f.eks er mot innvandrere. Men de har ingen økonomisk politikk.

Man har tydeligvis et ønske om å plassere ekstreme grupperinger fra forrige århundre så langt fra seg selv som mulig, og da er det betimelig å bruke betegnelsen høyreekstremisme som stigmatiserende begrep, enda f.eks. nazismen var en venstreorientert ideologi.

Tim Mathiesen

6. mars 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Tim Mathiesen,Det er en god stund siden du la inn denne kommentaren, men jeg melder likevel fra om at vi nå har oppdatert artikkelen og ryddet i begrepsbruken. Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.