Hugo von Hofmannsthal

Faktaboks

Hugo von Hofmannsthal
uttale:
-ta:l
født:
1. februar 1874, Wien
død:
15. juli 1929, Rodaun (hører i dag til Wien)
Hugo von Hofmannsthal (1910)

Hugo von Hofmannsthal var en østerriksk forfatter. Forfatterskapet hører med til de mest betydningsfulle rundt 1900 og har sin plass i den østerrikske litterære kanon. Han er en av de største librettistene i tyskspråklig litteratur.

Biografi

Hugo von Hofmannstal vokste opp i Wien i en velstående familie. Etter examen artium studerte han først jus, senere romanske språk og disputerte i 1898, men valgte bort en akademisk karriere til fordel for å skrive. Hofmannsthal var en del av Wiens kunstnernettverk rundt århundreskiftet, av gruppen Jung-Wien, og deltok flittig i kafékulturen hvor han omgikk blant andre Arthur Schnitzler, Hermann Bahr og Stefan George. Fram til 1905 tilhørte han kretsen rundt George. Fra 1906 inngikk han et nært samarbeid med Richard Strauss, som tonesatte hans libretti. Han var redaktør av blant annet Neue deutsche Beiträge (1922–1924).

Forfatterskap

Hofmannsthals forfatterskap favner sjangermessig bredt. Han skrev lyrikk, prosa, essays, dramatikk og libretti. Han debuterte svært ung, og som gymnasiast skrev han formfullendt poesi som oppnådde stor anerkjennelse, blant annet av Arthur Schnitzler og Hermann Bahr. Under pseudonymene Loris og Theophil Morren skrev han versedramaer: Gestern (1891), Der Tor und der Tod (1893, norsk oversettelse Daaren og døden fra 1918) og Das kleine Welttheater (1897), som gjorde ham til den sentrale skikkelsen i nyromantikken i Østerrike. Han kom tidlig under innflytelse av Stefan George og arbeidet en tid for Georges tidsskrift Blätter für die Kunst.

I 1901 skrev Hofmannsthal sitt kjente essay om Lord Chandos (Ein Brief), der han gjør den erfaringen at språk og virkelighet ikke lenger dekker hverandre. Essayet signaliserer det betydelige vendepunktet i Hofmannsthals diktning, hvor han bevisst vender seg bort fra estetisismens og nyromantikkens selvsentrerte holdning og isolasjon fra virkeligheten. Etter denne språkkrisen opphørte Hofmannsthals lyriske produksjon.

Fra 1906 startet et samarbeid med Strauss som varte til Hofmannsthals død. Dramaet Elektra (1903, opera 1909) gir en visjon av antikken som er påvirket av Friedrich Nietzsches og Sigmund Freuds psykologi. Deres verker, blant annet Der Rosenkavalier (1911), Ariadne auf Naxos (1912), Die Frau ohne Schatten (1916) og Arabella (oppført 1933, norsk oversettelse Arabella fra 1981), har hatt stor betydning for utviklingen av det moderne musikkdrama.

Et sentralt tema i Hofmannsthals diktning utgjør begrepene forvandling og troskap. I sin evne til forvandling viser mennesket sin skaperkraft, og i troskapen, også ekteskapelig troskap, ligger menneskets etiske verdighet. Denne uløselige konflikten er for Hofmannsthal fundamental i menneskets liv, og han vender stadig tilbake til den i sitt verk.

Med sin gjendiktning av middelalderspillet Jedermann (1911, norsk oversettelse Det gamle spill om Enhver fra 1955) stiller han seg inn i en europeisk kristen tradisjon, som han utdyper med gjendiktningen av Pedro Calderón de la Barca (Das Salzburger Grosse Welttheater, 1922). Det siste viser Hofmannsthals sterke interesse for barokkens teatertradisjon i Østerrike. Denne linjen i teaterproduksjonen hans kulminerer med dramaet Der Turm (1925), en statstragedie som viser hvordan ånden går til grunne i det politiske maktspillet.

Hofmannsthal skrev også komedier, blant annet Christinas Heimreise (1910), Der Unbestechliche (1923) og Der Schwierige (1920). Med psykologisk innsikt viser han den aristokratiske hovedpersonens redsel for all forenkling av språket og dennes selvironiske bevaring av et gammelt verdisystem innenfor en verden i kulturell og etisk oppløsning. Som prosaist skrev han romanfragmentet Andreas oder die Vereinigten, essayer og dagbokopptegnelser.

Oppløsningen av det østerrikske keiserdømmet i 1918 var et sjokk Hofmannsthal aldri helt kom over. Etter første verdenskrig forsøkte han å holde fast ved den gamle verden. I essayene sine fremhever han Østerrikes kulturformidlende rolle. Både geografisk og historisk hadde den nye staten en viktig funksjon i det nye Europa. Dette kultursynet kommer til uttrykk i Festspillene i Salzburg fra 1920, som Hofmannsthal var med på å grunnlegge, blant annet sammen med Max Reinhardt, og dessuten i hans mange taler, artikler og omfattende korrespondanse.

Litteraturhistorisk er forfatterskapet karakteristisk for tiden rundt 1900, det som kalles Wiener Moderne, preget av impresjonistiske og nyromantiske strømninger. Hofmannsthal var en del av gruppen Jung-Wien og deltok flittig i kafékulturen.

Betydning

I sin samtid var Hugo von Hofmannsthal både kjent og anerkjent, blant annet gjennom sitt store nettverk med samtidige kunstnere. Han regnes en av de største librettistene i tyskspråklig litteratur. Gjennom sitt engasjement i forbindelse med etableringene av festspillene i Salzburg har han bidratt til en lang teatertradisjon med betydning langt utenfor Østerrikes grenser. Hans stykke Jedermann oppføres fortsatt årlig i forbindelse med festspillene, og det å få medvirke der – som regissør eller hovedrolleinnehaver – regnes som noe av det ypperste innenfor teaterkunsten. Hans etterlatte verker er tilgjengelig i det tyske litteraturarkivet Deutsches Literaturarchiv Marbach, og det eksisterer en omfattende Hofmannsthal-forskning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg