Ilse Aichinger, østerriksk forfatter. Aichinger hører med sine fortellinger, hørespill og lyrikk til de fremste østerrikske forfatterne etter krigen. I romanen Die grössere Hoffnung (1948) skildrer hun krigens barbari og fremhever den enkeltes ansvar for vår verden. I de etterfølgende verkene unngår hun all psykologisering og historisering. I et knapt, ofte surrealistisk språk skildrer hun forholdet mellom drøm og virkelighet. Hennes dikteriske stil kan minne mye om Kafkas. Etter hvert gjør språket seg fullstendig selvstendig og blir vanskelig å «forstå» ut fra den objektive betydningen. Kleist, Moos, Fasane (1987) er en samling fortellinger fra tre årtier, Film und Verhängnis (2001) er en essaysamling om filmkunsten. Diktsamlingen Verschenkter Rat kom 1978.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.