Sigmund Freud

KF-arkiv. fri

Sigmund Freud med sin forlovede Martha Bernays, 1884.

Bilde: www.freud-sigmund.com

. begrenset

Sigmund Freud i det siste året av sitt liv.

Bilde: www.freud-sigmund.com

. begrenset

Sigmund Freud, østerriksk nevrolog og psykolog,  praktiserte som lege i Wien fra slutten av 1800-tallet til 1938, da han pga. sin jødiske avstamning måtte flykte til London. Rundt 1900 grunnla han psykoanalysen og utviklet blant annet teorien om ødipuskomplekset. Freud mente at psykiske problemer kunne spores tilbake til fortrengte opplevelser i barndommen, særlig til fortrengte seksuelle tanker og ønsker. Han hevdet også at drømmer gir ledetråder til problemenes årsaker. Gjennom hans teorier ble blant annet begrepene jeg'et (ego) og overjeg'et (superego) innført i psykologisk terminologi. Et av hans viktigste arbeider er boken Die Traumdeutung (Drømmetydning) fra 1900. Freud har hatt stor innflytelse langt utenfor sitt eget fagfelt, mange av hans ideer og begreper har gått inn i språket, og mange forfattere og kunstnere har latt seg inspirere av hans teorier om drømmer, fortrengning og seksualitet.

Freud begynte sitt vitenskapelige arbeid som fysiolog og hjerneanatom, spesialiserte seg som lege på nervesykdommer og offentliggjorde flere studier av organiske nervelidelser. Hans interesse gikk imidlertid mer og mer over til behandlingen av nevrotiske lidelser og utforskningen av deres sjelelige årsaker. Han studerte hos Jean Martin Charcot i Paris 1885 og arbeidet senere en tid sammen med Wiener-legen Josef Breuer.

Til å begynne med anvendte Freud hypnose, men utarbeidet etter hvert sin egen metode til studium av det såkalte ubevisste sjelsliv og ble derved grunnleggeren av psykoanalysen. Resultatene han kom til ved å anvende den psykoanalytiske metode, førte ham til en helt ny oppfatning av sjelslivets utvikling og struktur, og fikk på den måten betydning langt ut over psykiatrien. Ikke minst på grunn av den avgjørende betydning han tilla seksuelle faktorer, ble hans arbeid møtt med skepsis og motstand. Særlig vakte hans lære om barneseksualiteten forargelse og kritikk. I årene etter den første verdenskrig vokste imidlertid hans ry sterkt, og han må fortsatt regnes som det mest kjente navn i psykologiens historie, selv om mange av hans teorier har vist seg å være feilaktige eller å ha begrenset gyldighet.

Freud har øvd stor innflytelse, ikke bare på klinisk psykologi og psykiatri, men på åndslivet i det hele, ikke minst på skjønnlitteraturen. En særlig betydningsfull rolle spilte hans synsmåter i diskusjoner om oppdragelse og om seksualmoral. I 1930 fikk Freud Goetheprisen. Etter Østerrikes «Anschluss» i 1938 emigrerte han til Storbritannia, hvor han døde 1939.

Freuds viktigste større arbeider er:

  • Studien über Hysterie (sammen med Breuer, 1895, norsk oversettelse: Bruddstykke av en hysterianalyse, 2007)
  • Die Traumdeutung (1900, norsk oversettelse: Drømmetydning, 1969, 1985 (i to bind) og 1999)
  • Zur Psychopathologie des Alltagslebens (1901, norsk oversettelse: Dagliglivets psykopatologi, 1968)
  • Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie (1905, norsk oversettelse: Seksualteorien, 1966)
  • Totem und Tabu (1913, norsk oversettelse: Totem og Tabu, 2013).
  • Vorlesungen zur Einführung in die Psychoanalyse (1916, norsk oversettelse: Forelesninger til innføring i psykoanalyse, 1929, 1957, 1980, 1991, 1999, 2006 og 2010)
  • Jenseits des Lustprinzips (1920, norsk oversettelse: Hinsides lystprinsippet, 2011)
  • Das Ich und das Es (1923, norsk oversettelse Jeget og detet i tidsskriftet Agora i 2014)
  • Die Zukunft einer Illusion (1927)
  • Das Unbehagen in der Kultur (1930, norsk oversettelse: Ubehaget i kulturen, 1966, 1992)
  • Neue Folge der Vorlesungen (1933, norsk oversettelse: Nytt i psykoanalysen, 1934, 1967 og 1992)
  • Moses und der Monotheismus (1939, norsk oversettelse: Moses og monoteismen, 2015).
  • Brev 1873–1939 utgitt i norsk oversettelse i 1971

Andre bøker av Freud på norsk:

  • Mellom psykoanalyse og litteratur (2011), artikler i utvalg med etterord av Atle Kittang.
  • Vitsen og dens forhold til det ubevisste (1994), med forord av Tor Ulven.
  • Hinsides lystprinsippet (2011), etterord av Eivind Tjønneland.
  • Drøm og okkultisme (1996). Et fragment av Nytt i psykoanalysen, første norske utgave fra 1934.
  • Psykoanalysen slik den var - og slik den ble (1985), med forord av Harald Schjelderup.
  • Ulvemannen. Historien om en barnenevrose (1974), innledning av Muriel Gardiner, forord av Anna Freud.
  • Freud (1950), artikler i utvalg med forord av Nic. Stang.
  • Psykoanalysen i praksis. Et utvalg mindre arbeider. (1930).

Freud grunnla også tidsskriftene Internationale Zeitschrift für Psychoanalyse og Imago (fra 1939 slått sammen til ett tidsskrift, som utgis i London). Freuds Gesammelte Werke utkom i London 1940–52 i 18 bind, og foreligger også i engelsk oversettelse som The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (1953 i 24 bind).

  • Grønlie, Espen: Hinsides kunst og vitenskap. (Bokanmeldelse av "Mellom psykoanalyse og litteratur" og "Hinsides lystprinsippet"). Le Monde Diplomatique, 1. desember 2011. Les artikkelen
  • Skjerven Mollerin, Kaja: Dikterens sensur. (Bokanmeldelse av "Mellom psykoanalyse og litteratur" og "Hinsides lystprinsippet"). Klassekampen, 15. oktober 2011. Les artikkelen
  • Informativ inføringsartikkel om Sigmund Freud i The Philosophers' Mail (på engelsk). Les artikkelen
  • Tidsskriftet Agora nr. 1-2, 2014 har Sigmund Freud som tema.
  • Hall, Calvin S.: En grunnbok i Freuds psykologi, 1966
  • Jones, Ernest: The life and work of Sigmund Freud, 1953–57, 3 b.
  • Kittang, Atle: Sigmund Freud, 1997

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.