Josef Haslinger

Haslinger profilerte seg først som forfatter av korte episke tekster. Han debuterte med samlingen Der Konviktskaktus (1980, Konviktskaktusen). I fortellingen Die plötzlichen Geschenke des Himmels (Himmelens plutselige gaver) beskriver han hvordan en ung gutt blir seksuelt misbrukt av en pater. Teksten, som fortsatt ofte refereres i debatter om dette temaet, ble publisert i en antologi som handler om erfaringer med religiøs oppdragelse: Der liebe Gott sieht alles (1984, Gud ser alt). Novellen Der Tod des Kleinhäuslers Ignaz Hajek (1985) utspiller seg i et ruralt miljø i den østerrikske provinsen.

I 1995 fikk Haslinger sitt internasjonale gjennombrudd med Opernball (Operaballet). Romanen, som beskriver et terrorattentat mot det årlige operaballet i Wien, er en spenningsroman basert på en politisk og samfunnskritisk analyse. Den ble av anmelderne beskrevet som en kriminalroman, en politisk thriller; bestselgeren dannet grunnlaget for en påkostet fjernsynsfilm med samme navn i 1998.

Også Haslingers neste roman, Das Vaterspiel (2000, Fedrespillet), ble en stor suksess. Rundt spørsmålet om hvordan Østerrike omgås med arven fra nasjonalsosialismen bygger forfatteren en spennende handling, også denne romanen har trekk fra kriminallitteraturen og kan karakteriseres som en politisk thriller.

Etter to svært tykke romaner kom en ny samling fortellinger: Zugvögel (2006, Trekkfugler). I etterkant av tsunamien i 2004, som Haslinger opplevde som turist, skrev han Phi Phi Island. Ein Bericht (2007, Phi Phi-øyene. En beretning), basert på egne opplevelser. Selvbiografisk er også Mein Fall (2020, Mitt tilfelle), hvor han forteller om hvordan han ble seksuelt misbrukt som korgutt i klosteret Zwettl.

I romanen Jáchymov (2011) bearbeider Haslinger den faktiske historien til en målvakt i det tsjekkiske ishockeylandslaget. Mannen, som var en stor idrettsstjerne, ble arrestert av de kommunistiske makthaverne og sendt til en arbeidsleir i Jáchymov. Etter mange år ble han løslatt, men døde av skadene han hadde pådratt seg i uranbergverket.

Sammen med fotografen Max Meyer har han gitt ut bildeboka Child in Time (2019).

Haslinger er en profilert og anerkjent essayist. I sine essays reflekterer han både over forfatterrollen, egen litterær praksis og politiske tema, blant annet Politik der Gefühle (1987, Følelsenes politikk), Essays über Österreich (1987, Essays om Østerrike), Das Elend Amerikas (1992, Amerikas elendighet), Hausdurchsuchung im Elfenbeinturm (1996, Husundersøkelse i elfenbenstårnet) og Klasse Burschen (2001, Kjekke karer).

Haslinger har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

• Theodor-Körner-prisen (1980)
• Ehrenpreis des Österreichischen Buchhandels (2000)
• Preis der Stadt Wien für Literatur (2000)
• Rheingau-Literaturpreis (2011)

Han var Mainzer Stadtschreiber i 2010 (utmerkelsen innebærer 12 500 euro og muligheten til å bo og arbeide i Gutenberg-museet i Mainz ett år). I årene 2013-2017 var han president i den tyske P.E.N.-foreningen.

• Østerrikes litteratur

• Forlagets presentasjon av forfatter og verk