Gruppe 47

Huset i Füssen (Bayern) hvor det første møtet til Gruppe 47 fant sted
Minnetavle på huset hvor det første møtet til Gruppe 47 fant sted.
Ilse Aichinger regnes som en av de viktigste forfattere i østerriksk etterkrigslitteratur. Fotografert fra 1996.
Av /Deutsche Fotothek.

Günter Grass

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Peter Handke er en østerriksk forfatter som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2019
Av /UNI Salzburg.
Lisens: Gnu FDL

Gruppe 47 var ei gruppe tyskspråklige forfattere som fra 1947 møttes regelmessig til diskusjon og kritikk av hverandres verker. Gruppe 47 var, selv om det var ei uformell gruppe, den viktigste litterære institusjonen i tysk etterkrigslitteratur fram til 1967.

Møteplass, opplesning og diskusjon

Gruppe 47 ble dannet av Hans Werner Richter i 1947. Richter ønsket å skape en arena hvor forfattere kunne lese høyt fra egne, upubliserte verk for sine forfatterkolleger. Mens de leste, skulle de ikke bli avbrutt; etter at de var ferdige med å lese, kunne alle kommentere, også kritisere, uten at forfatteren fikk lov til å delta i diskusjonen. Gruppa hadde ikke noe politisk program, det var litterær kvalitet som skulle stå i sentrum. Etter hvert deltok også forleggere og litteraturanmeldere på samlingene, noe som svekket den opprinnelige verkstedkarakteren og gjorde Gruppe 47 i økende grad til et forum hvor forfattere kunne markedsføre seg selv overfor forleggere og toneangivende anmeldere. Samtidig tiltok offentlighetens interesse.

Møtene, som fant sted to ganger årlig (vår og høst), ble arrangert på ulike steder, primært i Tyskland, men også noen ganger i utlandet (blant annet i Sigtuna i Sverige i 1964, og Princeton i USA i 1966).

Fire faser

Gruppe 47 deles gjerne inn i fire faser:

  1. Konstituering (1947-1949)
  2. Oppbyggingsperioden (1950-1957)
  3. Høydepunkt (1958-1963)
  4. Oppløsning (1964-1967)

I den første fasen stod kollegial kritikk i sentrum. I neste fase, 1950-1957, ble også litteraturanmeldere, som blant annet Walter Höllerer (1922-2003), Walter Jens, Hans Mayer og Marcel Reich-Ranicki, invitert til å være med. Høydepunktet, 1958-1963, var kjennetegnet av stor offentlig oppmerksomhet fra medias side. De siste årene Gruppe 47 eksisterte, 1964-1967, var det lite igjen av den opprinnelige målsettingen med forfattermøtene, og samlingen i Pulvermühle i Bayern i 1967 ble den siste.

Deltakere og prisvinnere

Så å si alle forfattere av betydning deltok i Gruppe 47. Fra 1950 til 1967 ble prisen til Gruppe 47 delt ut; prisen ga høy prestisje i det tyskspråklige området. Den første som fikk prisen var Günter Eich i 1950. Blant de mest markante milepælene i Gruppe 47 sin historie var Ingeborg Bachmann som leste dikt fra Die gestundete Zeit (1953), Günter Grass som i 1958 leste fra Blikktrommen og Peter Handkes bitende kritikk av sine forfatterkolleger i Princeton i 1966.

Günter Grass sin fortelling Møte i Telgte (originaltittel Das Treffen in Telgte (1979), norsk oversettelse 1980) kan leses som et litterært minnesmerke over Gruppe 47.

Til Gruppe 47 hørte blant andre Hans Werner Richter (grunnleggeren), Ilse Aichinger, Heinrich Böll, Ingeborg Bachmann, Peter Bichsel, Johannes Bobrowski, Günter Eich, Hans Magnus Enzensberger, Günter Grass, Wolfgang Hildesheimer, Walter Jens, Uwe Johnson, Siegfried Lenz, Wolfdietrich Schnurre, Martin Walser og Peter Weiss.

Prisvinnerne var:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg