Marlene Streeruwitz

Marlene Streeruwitz av Yvonne Ihmels. Gjengitt med tillatelse

Marlene Streeruwitz, østerriksk forfatter. Streeruwitz ble født i Baden ved Wien, studerte jus, senere slavistikk og kunsthistorie. Etter studiene arbeidet hun som redaktør for teater og radio. Hennes første publikasjoner var hørespill. Streeruwitz slo gjennom som dramatiker i 1992. Etter noen år som produktiv og nyskapende dramatiker skrev hun de første prosatekstene, og i de senere år er det prosa som har utgjort hovedtyngden av hennes verk. Hun bor i Wien og Berlin.

Streeruwitz regnes ved siden av Elfriede Jelinek som en av de mest feministisk bevisste forfatterne i østerriksk samtidslitteratur. I en språkbevisst stil, med ironi og parodi som fremste kjennetegn, hudfletter hun tradisjonelle samfunnsnormer og undertrykkelsesmekanismer. I poetikkforelesningene Können. Mögen. Dürfen. Sollen. Wollen. Müssen. Lassen (1998. Kunne. Ønske. Få lov. Skulle. Ville. Måtte. La være) skisserer Streeruwitz det hun kaller en poetologisk avkolonialiseringsprosess for å vinne tilbake kvinnenes språk.

Teatertekstene hennes, bl.a. Waikiki Beach (1992), Sloane Square (1992), New York. New York (1993), Elysian Park (1993), Ocean Drive (1993) og Tolmezzo (1994), er postdramatiske tekstlandskap som utfordrer det tradisjonelle teatrets konvensjoner og som har blitt oppført med stor suksess. I sine poetologiske essays, særlig i Sein. Und Schein. Und Erscheinen (1997. Være. Synes å være. Og framtre som), reflekterer forfatteren over egen dramaturgi og forholdet mellom tekst og framføring.

Prosaverket Verführungen. 3. Folge. Frauenjahre (1996, Forførelsene. 3. del. Kvinneår) er en nådeløs skildring av et enkelt kvinneliv i all dets trivialitet. Lisa's Liebe. 1.–3. Folge (1997, Lisas kjærlighet. 1.-3. del) parodierer underholdningsføljetongene og avslører misforholdet mellom romantiske forestillinger og det virkelige livet. Romanen Partygirl (2002) er en feministisk lesning av Edgar Allan Poes Uhser-husets sammenbrudd. I Jessica, 30 (2004), skrevet som en indre monolog, problematiserer Streeruwitz' kvinners balansegang mellom forventninger og realitet. Streeruwitz' feministiske engasjement og kvinnesyn er tydelig også i romanene Entfernung (2006. Avstand) og Die Schmerzmacherin (2011. Smertemakersken), men koples her med aktuelle politiske hendelser: Entfernung utspiller seg bl.a. i London i etterkant av terroranslaget i 2005, Die Schmerzmacherin med Afghanistankrigen som bakteppe.

Streeruwitz er en aktiv samfunnsdebattant og avisskribent. Hun har mottatt flere utmerkelser, bl.a. Peter-Rosegger-Literaturpreis (2008), Droste-Preis der Stadt Meersburg (2009), Bremer Literaturpreis (2012) og Franz-Nabl-prisen (2015).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.