Marlene Streeruwitz

Marlene Streeruwitz regnes, ved siden av Elfriede Jelinek, som en av de mest feministisk bevisste forfatterne i østerriksk samtidslitteratur. I en språkbevisst stil, med ironi og parodi som fremste kjennetegn, hudfletter hun tradisjonelle samfunnsnormer og undertrykkelsesmekanismer.

I poetikkforelesningene Können. Mögen. Dürfen. Sollen. Wollen. Müssen. Lassen (1998, Kunne. Ønske. Få lov. Skulle. Ville. Måtte. La være) skisserer Streeruwitz det hun kaller en poetologisk avkoloniseringsprosess for å vinne tilbake kvinnenes språk. I 2014 ga hun ut en samling poetologiske essays under tittelen Poetik. Tübinger und Frankfurter Vorlesungen.

I 2021 innehadde hun Joseph-Breitbach-poetikkdosenturet på Universitetet i Koblenz-Landau; forelesningene ble publisert samme år under tittelen Geschlecht. Zahl. Fall. Vorlesungen 2021. I Handbuch gegen den Krieg (2022) gir hun innblikk i sine refleksjoner om krig og fred foran det politiske bakteppet av Russlands invasjon av Ukraina.

Teatertekstene hennes, blant annet Waikiki Beach (1992), Sloane Square (1992), New York. New York (1993), Elysian Park (1993), Ocean Drive (1993) og Tolmezzo (1994), er postdramatiske tekstlandskap som utfordrer det tradisjonelle teatrets konvensjoner og som har blitt oppført med stor suksess.

I sine poetologiske essays, særlig i Sein. Und Schein. Und Erscheinen (1997, Være. Synes å være. Og framtre som), reflekterer forfatteren over egen dramaturgi og forholdet mellom tekst og framføring.

Prosaverket Verführungen. 3. Folge. Frauenjahre (1996, Forførelsene. 3. del. Kvinneår) er en nådeløs skildring av et enkelt kvinneliv i all dets trivialitet. Lisa's Liebe. 1.–3. Folge (1997, Lisas kjærlighet. 1.-3. del) parodierer underholdningsføljetongene og avslører misforholdet mellom romantiske forestillinger og det virkelige livet.

Romanen Partygirl (2002) er en feministisk lesning av Edgar Allan Poes Usher-husets sammenbrudd. I Jessica, 30 (2004), skrevet som en indre monolog, problematiserer Streeruwitz kvinners balansegang mellom forventninger og realitet.

Streeruwitz' feministiske engasjement og kvinnesyn er tydelig også i romanene Entfernung (2006. Avstand) og Die Schmerzmacherin (2011. Smertemakersken), men koples her med aktuelle politiske hendelser: Entfernung utspiller seg blant annet i London i etterkant av terroranslaget i 2005, Die Schmerzmacherin med Afghanistankrigen som bakteppe. Også romanene Yseut. Abenteuerroman i 37 Folgen (2016) og Flammenwand (2019) har et feministisk og samfunnskritisk budskap.

So ist die Welt geworden (2020), med undertittelen Der COVID19 Roman, dokumenterer koronapandemien i 2020 gjennom ukentlige innlegg på forfatterens nettside i en språkdrakt som minner om valgkampretorikk. Også handlingen i Tage im Mai. Roman dialogué (2023) utspiller seg med koronapandemien som bakteppe. Romanen er bygd opp som en dialog mellom mor og datter, og tematiserer generasjonsspørsmål ut fra et kvinneperspektiv.