Faktaboks

Johannes Urzidil
Uttale
ˈurzidil
Født
3. februar 1896, Praha, Østerrike-Ungarn (nå i Tsjekkia)
Død
2. november 1970, Roma, Italia
Johannes Urzidil
Johannes Urzidil

Johannes Urzidil var en bøhmisk (tsjekkisk) tyskspråklig forfatter. Urzidil var en del av den pragertyske litteraturen fram til han måtte emigrere i 1934. Mest kjent er han for sine fortellinger skrevet i amerikansk eksil.

Biografi

Johannes Urzidil vokste opp i Praha, som den gang var en del av Østerrike-Ungarn. Oppveksten hans var preget av erfaringene med å bo i en by med nasjonale og religiøse spenninger. Urzidil, hvis mor var jødisk, var tospråklig (tysk og tsjekkisk). Han tilhørte forfatterkretsen rundt blant andre Max Brod, Franz Kafka og Franz Werfel; fortellingen Da geht Kafka (1965) gir et innblikk i denne perioden.

Fra 1914 til 1919 studerte Urzidil germanistikk, kunsthistorie og slaviske språk ved Universitetet i Praha, avbrutt av to år som østerriksk soldat (Praha tilhørte Østerrike-Ungarn) under første verdenskrig. I tiden 1919–1934 arbeidet han i den tyske ambassaden i Praha. Etter 1934 skrev han en rekke artikler for tsjekkiske og sveitsiske aviser, og han publiserte vitenskapelige arbeid innenfor germanistikk og kunsthistorie. I 1934 emigrerte han, først til Østerrike, senere til Italia og Storbritannia; fra 1941 bodde han i USA. I USA arbeidet han som journalist, blant annet for radio, og forlagsmedarbeider; han ble amerikansk statsborger i 1946. Han ble boende i USA etter at andre verdenskrig var over. Mange lesereiser i Europa gjorde ham til en velkjent forfatter i tyskspråklige land, men etter hans død sank interessen for forfatterskapet.

Forfatterskap

Litteraturhistorisk hører den første delen forfatterskapet til den pragertyske litteraturen («Prager deutsche Literatur»), som omfatter litteratur skrevet av forfattere fra den tyskspråklige minoriteten i Praha mellom 1871 og 1939, den senere delen regnes til den tyskspråklige eksillitteraturen.

Johannes Urzidil debuterte som lyriker med diktsamlingen Sturz der Verdammten (1919), senere fulgte samlingen Die Stimme (1930).

Sentralt i forfatterskapet står hjembyen Praha, med dens historie og legender, blant annet i de selvbiografiske tekstene Die verlorene Geliebte (1956) og Prager Triptychon (1960), to samlinger med fortellinger. Blant hans senere prosasamlinger er Die erbeuteten Frauen. Sieben dramatische Geschichten (1966) og Die letzte Tombola (1971). Hans eneste roman er eksilromanen Das Große Halleluja (1959), hvor handlingen utspiller seg i USA. Väterliches aus Prag und Handwerkliches aus New York (1969) er en samling selvbiografisk kortprosa.

Urzidil skrev flere vitenskapelige arbeid, blant annet Goethe in Böhmen (1932), Wenceslaus Hollar, der Kupferstecher des barock (1936), Zeitgenössische Maler der Tschechen (1936) og Das Glück der Gegenwart. Goethes Amerikabild (1958). Essaysamlingen Da geht Kafka (1965) gir et levende bilde av litteraturmiljøet i Praha fra første verdenskrig og fram til Kafkas død i 1924.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg