antisemittisme

Negative forestillinger om jøder og jødedommen har lange historiske røtter i Europa. I middelalderen og i den tidligmoderne periode hadde fiendtligheten først og fremst et religiøst utgangspunkt, og betegnes gjerne som antijudaisme. Den kristne antijudaismen ga seg utslag i diskriminering, stigmatisering og segregering, og eskalerte i bestemte historiske situasjoner – særlig i krisetider – også til voldelige forfølgelser.

Mot slutten av 1800-tallet fikk agitasjonen mot jødene fornyet styrke. Den antisemittiske agitasjonen bygde videre på bildet av jøden som en undergravende fiende, og de tradisjonelle kristne klisjeene om jødene levde videre blant sentrale grupper i samfunnet – særlig innenfor kirken. Samtidig ble de religiøse forestillingene supplert, bearbeidet og til dels erstattet med raseideologisk og nasjonalistisk tankegods.

Antisemittismen ga seg i 1800-årene utslag i organiseringen av politiske forbund og partier, i antijødiske massemobiliseringer og utløste i enkelte områder pogromer. I mellomkrigstiden gjennomgikk agitasjonen mot jødene en radikalisering. Sitt mest ekstreme uttrykk fikk den moderne antisemittismen i den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Tyskland.

• Den kristne antijudaismen
• Den moderne antisemittismen
• Holocaust: folkemordet på jødene under andre verdenskrig
• Holocaust i Norge
• Holocaustbenektelse

• Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket og Einhart Lorenz: Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag, 2005.
• Katz, Jacob: From Prejudice to Destruction. Anti-Semitism, 1700–1933, 1980.
• Poliakov, Léon: The History of Anti-Semitism, Bind 1–4, 1973–1976.