Felix Mitterer, østerriksk forfatter, primært dramatiker. Felix Mitterer regnes som en av Østerrikes mest kjente representanter for et folkelig teater; selv omtaler han seg som "Tiroler Heimatdichter und Volksautor" (hjemstavndikter fra Tirol og folkelig forfatter).
Felix Mitterer. Foto: Manfred Werner
Felix Mitterer, utdelingen av Romy-prisen i 2008 av Manfred Werner.
Biografi
Felix Mitterer er oppvokst i Tirol. Etter en avbrutt lærerutdanning arbeidet han i tollvesenet i Innsbruck. Han begynte å skrive tidlig på 1970-tallet. De første korte arbeidene ble publisert i tidsskrift; raskt viste radio, fjernsyn og teater interesse for tekstene hans. Mitterer har skrevet dramatikk, prosa, hørespill og filmmanus, han har også opptrådt som skuespiller. Siden 1977 er Mitterer forfatter på heltid. Han bor i Castlelyons i Irland.
Et folkelig og politisk teater
Mitterers teatertekster knytter seg til den sterke tradisjonen med et folkelig teater ("Volksstücke", "folkestykker"): dramatikk som er lite eksperimentelt i formen, hvor handlingen utspiller seg i landlige og såkalt folkelige omgivelser. Denne sjangeren har fellestrekk med hjemstavnsdiktningen, men ble i mellomkrigstiden videreutviklet av dramatikere som Marieluise Fleißer (1901-1974) i Tyskland og Ödön von Horváth i Østerrike. Samtidsdramatikere som Felix Mitterer og tyske Franz Xaver Kroetz har gitt sjangeren et både kritisk og politisk siktemål.
De fattige og de som er annerledes
Sentralt i Mitterers dramatikk står outsideren, blant annet en handicappet gutt som lider under et trangsynt landsbysamfunn (Kein Platz für Idioten, 1979, Ikke noe sted for idioter), eldre og uønskede mennesker som tilbringer sine siste dager på et pleiehjem (Sibirien (1989, Sibir) eller sintifamilien Trollmann (Der Boxer, 2015, Bokseren).
I dialektstykket Stigma. Eine Passion (1983, Stigma. En pasjonshistorie) viser han gjennom lidelseshistorien til en fattig tjenestejente i Tirol på 1800-tallet sammenhengen mellom fortrengt seksualitet og religiøst hysteri. Dramaet, som møtte sterk kritikk før uroppførelsen, regnes som et av Mitterers beste. Også i Die wilde Frau (1985, Den ville kvinnen) og Die Kinder des Teufels (1989, Djevelens barn) tar Mitterer for seg religiøst maktmisbruk overfor de svake, blant annet med utgangspunkt i hekseforfølgelsene.
Jägerstätter og Der Boxer
Mitterers outsidere lider under landsbyens eller småborgerskapets konformitetstvang og tvinges skritt etter skritt inn i isolasjonen. Mitterer plasserer sine stykker ofte i politiske brytningstider, særlig nasjonalsosialismen, og viser hvordan undertrykkelsesmekanismene først forsiktig, deretter brutalt ødelegger alle som er annerledes og som tør å si nei med livet som innsats. Dette gjelder blant annet den kristne pasifisten Franz Jägerstätter (i Jägerstätter, 2013) som nekter å bli soldat og kjempe for nasjonalsosialismen. Stykket er basert på en virkelig hendelse. Franz Jägerstätter blir arrestert og henrettet i 1943; i 2007 blir han helgenerklært. I Der Boxer, som også bygger på dokumentarisk materiale, forteller Mitterer historien til bokseren Johann "Rukeli" Trollmann, som i 1933 ble tysk boksemester i mellomvekt, men som mistet tittelen på grunn av sin såkalte utyske spillestil. Trollmann ble drept i konsentrasjonsleiren Neuengamme i 1944. Også framveksten av nasjonalsosialismen er et ledetema i Mitterers dramatikk, blant annet i Kein schöner Land (1987, Intet vakkert land) hvor forfatteren viser hvordan fascismen trenger inn i en landsby i Tirol.
Fjernsynsserier
Felix Mitterer har en omfattende produksjon som dreiebokforfatter. Den mest kjente fjernsynsserien han har skrevet er Die Piefke-Saga (1991, Tysker-sagaen, "Piefke" er en østerriksk, og ikke særlig smigrende, betegnelse for tyskere), en satire over tyske turister og turistindustrien i Tirol. Serien, som er i fire episoder, ble produsert av ARD og ORF 1989-1992. Han har også skrevet flere dreiebøker for den kjente tyske fjernsynskriminalserien Tatort (Gjerningssted).
Utmerkelser
Felix Mitterer har fått tallrike utmerkelser for sitt arbeid, blant annet
- Peter-Rosegger-prisen (1987)
- Adolf-Grimme-prisen (1992)
- Ernst-Toller-prisen (2001)
- Hørespillprisen til Østerrikes rikskringkasting (ORF) (2003)
- Romy-prisen (2009)
- Ödön-von-Horváth-prisen (2013)
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.