Sentralt i Mitterers dramatikk står outsideren, blant annet en handicappet gutt som lider under et trangsynt landsbysamfunn (Kein Platz für Idioten, 1979, Ikke noe sted for idioter), eldre og uønskede mennesker som tilbringer sine siste dager på et pleiehjem (Sibirien (1989, Sibir) eller sintifamilien Trollmann (Der Boxer, 2015, Bokseren).
I dialektstykket Stigma. Eine Passion (1983, Stigma. En pasjonshistorie) viser han gjennom lidelseshistorien til en fattig tjenestejente i Tirol på 1800-tallet sammenhengen mellom fortrengt seksualitet og religiøst hysteri. Dramaet, som møtte sterk kritikk før uroppførelsen, regnes som et av Mitterers beste. Også i Die wilde Frau (1985, Den ville kvinnen) og Die Kinder des Teufels (1989, Djevelens barn) tar Mitterer for seg religiøst maktmisbruk overfor de svake, blant annet med utgangspunkt i hekseforfølgelsene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.