Anton Wildgans, østerriksk forfatter, 1921–23 og 1930–31 sjef for Burgtheater i Wien. Hans dikt forbinder musikalitet og naturfølelse med erotiske og sosiale emner (Sonette an Ead, 1913; Gedichte an Pan, 1928). Hans tidlige dramatikk er naturalistisk (In Ewigkeit Amen, 1913), men under Strindbergs innflytelse skiftet han til en idealistisk realisme og endelig til ekspresjonistiske uttrykksformer, som i tragediene Armut (1914), Liebe (1916), Dies irae (1918) og Kain (1920). Emnene Wildgans kretser omkring, er sosial rettferdighet, ekteskapets problematikk og den for ekspresjonismen betegnende konflikten mellom far og sønn. Skrev essayer, taler og erindringene Musik der Kindheit (1928).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.