Anton Wildgans, østerriksk forfatter, teatersjef og jurist.

Anton Wildgans skrev lyrikk og dramatikk. I tidsrommet 1921–23 og 1930–31 var Wildgans teatersjef på Burgtheater i Wien. Som lyriker var han influert av symbolismen, som dramatiker av naturalismen og senere ekspresjonismen.

Wildgans' dikt forbinder musikalitet og naturfølelse med erotiske og sosiale emner (Sonette an Ead, 1913; Gedichte an Pan, 1928). Hans tidlige dramatikk er naturalistisk (In Ewigkeit Amen, 1913), men under August Strindbergs innflytelse utvikler han seg fra en idealistisk realisme og endelig til ekspresjonistiske uttrykksformer, som i tragediene Armut (1914), Liebe (1916), Dies irae (1918) og Kain (1920). Temaene Wildgans er opptatt av, er karakteristiske for hans tid: sosial rettferdighet, ekteskapets problematikk og konflikten mellom far og sønn. Han skrev også essayer, taler og sine erindringer Musik der Kindheit (1928).

I 1962 ble Anton Wildgans-prisen stiftet. Prisen deles ut årlig, og er en av Østerrikes mest prestisjetunge litteraturpriser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.