Anton Wildgans, østerriksk forfatter, teatersjef og jurist.
Anton Wildgans skrev lyrikk og dramatikk. I tidsrommet 1921–1923 og 1930–1931 var Wildgans teatersjef på Burgtheater i Wien. Som lyriker var han influert av symbolismen, som dramatiker av naturalismen og senere ekspresjonismen.
Wildgans' dikt forbinder musikalitet og naturfølelse med erotiske og sosiale emner (Sonette an Ead, 1913; Gedichte an Pan, 1928). Hans tidlige dramatikk er naturalistisk (In Ewigkeit Amen, 1913), men under August Strindbergs innflytelse utvikler han seg fra en idealistisk realisme og endelig til ekspresjonistiske uttrykksformer, som i tragediene Armut (1914), Liebe (1916), Dies irae (1918) og Kain (1920). Temaene Wildgans er opptatt av, er karakteristiske for hans tid: sosial rettferdighet, ekteskapets problematikk og konflikten mellom far og sønn. Han skrev også essayer, taler og sine erindringer Musik der Kindheit (1928).
I 1962 ble Anton Wildgans-prisen stiftet. Prisen deles ut årlig, og er en av Østerrikes mest prestisjetunge litteraturpriser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.