Galitsja, tysk Galizien, østerriksk provins 1772–1918. Galicja omfattet nordskråningen av Karpatene og en del av slettelandet nordenfor. Den vesentligste del av området er i vest Wisłas kildeområde, i øst Dnestrs. Østerriksk Galicja var ikke noe historisk landskap, men en ansamling av landskaper som Østerrike tok i besittelse og oppkalte etter ett av disse distriktene, det gamle fyrstedømmet Galitsj rundt byen av samme navn. «Kongeriket og kronlandet» Galicja omfattet 1900 78 500 km2.

Galicja oppstod av to hoveddeler, Lillepolen med Kraków og det egentlige Galicja med Lodomeria eller Røderussland. Lillepolen var udiskutabelt polsk, mens Polen, Böhmen og Ungarn alle forsøkte å legge det egentlige Galicja under seg. En tid var det også forent under et lokalt rutensk-ukrainsk fyrstehus. Da dette dynastiet døde ut i 1323, ble landet snart annektert av den polske kong Kasimir den store (1349) og kolonisert av polsk godseieradel, som kom til å herske over massen av rutenske livegne. Det polske og det jødiske element kom også til å dominere fullstendig i byene.

Da Polen ble delt 1772–95, ble Galicja og Lillepolen innlemmet i Østerrike, som etter 1815 kalte sine besittelser for Kongeriket Galizien og Lodomerien og utvidet dette med Republikken Kraków i 1846. I 1848–49 opphevet Østerrike livegenskapet i Galicja, og etter 1867 fikk polakkene utstrakt selvstyre på det administrative plan, i kulturelle spørsmål og i skolevesenet. Men ettersom det overveldende flertall av befolkningen i Galicjas østre halvdel var rutensk, førte den polske dominansen til forbitret motstand, og det utviklet seg en sterk vest-ukrainsk nasjonalistbevegelse.

Etter den første verdenskrig ble Galicja i sin helhet innlemmet i den nye polske republikk. I 1939 sikret sovjethæren Øst-Galicja for den ukrainske sovjetrepublikk, og dette ble også ordningen fra 1945 (del av staten Ukraina fra 1991). Lillepolen med hovedbyene Kraków, Tarnów, Rzeszów og Przemyśl ble fortsatt polsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.