Sjanger, eller genre, er en viss type eller klasse av tekster (eller filmer) basert på fellestrekk hva gjelder form, innhold eller funksjon.

Sjangeren skapes av visse normer og konvensjoner for hvordan tekster skal utformes, og dermed også for hvordan de leses og forstås (også kalt sjangerkrav). Sjangeren filmanmeldelse baserer seg på krav til innholdet (teksten skal omtale en film), men også kommunikativ funksjon (den skal vurdere den). I tillegg vil det være visse konvensjoner knyttet til tekstens form, for eksempel at filmen bør presenteres før den vurderes.

Sjanger utgjør en ressurs for kommunikasjon ved at den som taler eller skriver der finner standardiserte løsninger på hvordan man kan utføre en kommunikativ oppgave (for eksempel å holde en festtale). Også for leserne eller publikum gir sjangeren ressurser for forståelse og tolkning i form av forventninger til teksten. Men sjanger utgjør også en begrensning ved at den setter grenser for hva som kan sies eller hvordan det kan sies. 

Noen sjangernormer utgjør definisjonskriterier, det vil si at de er avgjørende for at en tekst oppfattes som del av sjangeren. I en filmanmeldelse er vurderingen av filmen et slikt krav. Det er dette kravet som avgjør om en tekst tilhører denne sjangeren eller en annen sjanger, slik som for eksempel filmomtale (som presenterer filmen) og filmanalyse (som tolker den). Disse definisjonsnormene bidrar dermed til en deskriptiv klassifisering av tekster.

Andre sjangernormer utgjør kvalitetskriterier, det vil si at de gir grunnlag for å rangere tekster ut fra allmenne oppfatninger om estetisk eller tekstuell kvalitet. For eksempel vil en anmeldelse som ikke begrunner smaksdommen, eller som bruker en upassende stil (for eksempel omtaler filmen som «dritdårlig»), fortsatt bli oppfattet som en filmanmeldelse, men den vil bli oppfattet som en dårlig anmeldelse. Disse sjangerkravene bidrar dermed til en normativ rangering av tekster.

Det er vanlig å dele skjønnlitteraturen i tre hovedsjangere: epikk, lyrikk, drama, som så igjen inndeles i undersjangere, for eksempel epikk: epos, roman, novelle og så videre. Tidligere, blant annet i antikken og klassisismen, var sjangerteorien normativ, mens den fra 1900-tallet i hovedsak har vært deskriptiv.

Sjangerbegrepet har helst vært brukt med utgangspunkt i den anglo-amerikanske filmindustrien og om bestemte grupper av filmer: musikal, skrekkfilm, kriminalfilm, gangsterfilm, krigsfilm, western. Disse filmsjangerne kjennetegnes ved deres betydelige og varige appell overfor et bredt publikum. De har derfor blitt produsert i store antall og har vært en stabil inntektskilde for de store filmprodusentene. Også i filmen har sjangerbegrepet gått fra å være normativt til å få en rent deskriptiv funksjon.

  • Svennevig, Jan: Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.