Elisabeth Reichart, østerriksk forfatter. Elisabeth Reichart studerte historie og germanistikk ved universitetene i Salzburg og Wien, hun disputerte i 1983 med en avhandling om motstanden mot nasjonalsosialismen i den østerrikske regionen Salzkammergut.

Reichart debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1984 med romanen Februarschatten (Februarskygge). Her tar hun utgangspunkt i en faktisk hendelse i februar 1945: 500 sovjetiske krigsfanger rømmer fra konsentrasjonsleiren Mauthausen. Flukten blir oppdaget, og befolkningen i området tar del i den nådeløse jakten, som senere kalles "Mühlviertler Hasenjagd" (harejakten i Mühlviertel). Reichart forteller historien gjennom en samtale mellom mor og datter, førti år etter at hendelsen fant sted; datteren vil vite hva som skjedde den kalde februarnatten og hvilken rolle moren spilte. Tematisk er Februarschatten karakteristisk for Reicharts verk, som har bearbeidelsen av nasjonalsosialismen, særlig hvilke fatale følger fortrenging av historien har, både for individet og for samfunnet, som hovedtema. Dette temaet kommer hun tilbake til blant annet i fortellingen Komm über den See (1988. Kom over sjøen) og i La Valse (1992), en samling fortellinger. I romanen Die Voest-Kinder (2011. Voest-barna) bearbeider Reichart både egen barndom og et kapittel østerriksk historie. Hun skriver om en oppvekst i skyggen av stålkonsernet Voest ved Linz, et stort konsern med en mørk historie som samtidig spilte en viktig rolle i forbindelse med å bygge den nye østerrikske velferdsstaten etter 1945.

Reichart har også skrevet tekster for barn og for teater (Sakkorausch. 1984. Dressjakkerus) samt dikt (In der Mondsichel und anderen Herzgegenden. 2013. I månesigden og andre steder hvor hjertet er).

Reichart har fått mange utmerkelser, blant annet Anton-Wildgans-prisen (2000).

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.