Praha. Kart over sentrum.

Av /Store norske leksikon ※.
Praha er kjent for mange bygninger i barokk byggestil, men har også innslag av slående moderne arkitektur, slik som arkitekt Frank Gehrys dansehus fra 1996.
Av .

Praha. På torget i Prahas gamle bydel står monumentet over Jan Hus.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Praha er Tsjekkias hovedstad, ved elven Vltava (Moldau). I 2017 hadde byen 1 280 508 innbyggere.

Faktaboks

Uttale
prˈaha
Også kjent som
tysk Prag engelsk Prague

Praha har helt siden middelalderen vært et naturlig kommunikasjons- og handelssentrum. Her møtes en rekke større jernbanelinjer. Václav Havel internasjonale flyplass ved Ruzyně er landets viktigste flyplass. Det er en elvehavn ved Holešovice.

Praha var fra 1918 til 1993 hovedstaden i Tsjekkoslovakia. Da Tsjekkoslovakia ble delt i to stater, ble Praha fra 1993 hovedstaden i Tsjekkia.

Området ved Praha har vært bebygd siden de eldste tider, og byen ligger i et knutepunkt mellom eldgamle handelsveier nord–sør og øst–vest i Mellom-Europa.

Kultur og næringsliv

Byen er også landets største industriby. Industrien omfatter en mangesidig jern- og metallindustri, elektroteknisk og kjemisk industri, næringsmiddelindustri med mer. Her finnes mange trykkerier, forlag og filmindustri.

Praha er landets fremste turistby og har årlige varemesser. Det er norsk ambassade i Praha. Karlsuniversitetet fra 1348 har stort bibliotek. I 1961 ble det opprettet et universitet for utenlandske studenter. Byen har videre teknisk høyskole, handels-, veterinær- og landbrukshøyskole, musikk- og kunstakademi, samt et vitenskapsakademi. Nasjonalmuseet har rike natur- og kulturhistoriske samlinger. Kunstindustrimuseet omfatter blant annet en berømt glassamling. Blant byens mange store teatre merkes Nasjonalteatret og Smetana-teatret. Praha har siden 1346 vært erkebispesete og var i 2000 europeisk kulturby. Byens historiske senter står på UNESCOs verdensarvliste.

Bebyggelse

Borgen Pražský hrad er et landemerke og turistmål i Praha.

Praha har vakker beliggenhet på begge sider av Vltava. Arkitekturen kan dateres helt tilbake til 800-tallet, og monumentale byggverk på høydene og mektige broanlegg gir et imponerende bybilde. Byen preges særlig av barokkens arkitektur og utsmykning. Ellers finnes mange kirker, slott og borgerhus fra gotikken og renessansen.

På Hradčany (Hradschin)-høyden på vestbredden ligger kongeborgen av samme navn (1333), omgitt av vakre hageanlegg. Innenfor borgen ligger St. Vituskatedralen (påbegynt i 1344, fullført i 1929) med sarkofager for bøhmiske konger og for nasjonalhelgenene Václav (Wenzel) og Jan av Nepomuk. Hradčany fikk flere tilbygg på 1700-tallet, blant annet det nåværende presidentpalass og flere administrasjonsbygninger.

Av de mange broene over Vltava er særlig Karlsbroen (Karlův Most) fra 1300-tallet berømt. Den er 500 meter lang og har 16 buespenn på 16 meter, den har gotiske tårn ved brohodene og er smykket med barokk skulptur. Den forbinder bydelen Malá strana (Lillesiden) med gamlebyen Staré Město, som har beholdt middelalderens gatenett. Malá Stranas mange barokkplasser domineres av den mektige St. Nikolauskirken (1703–1705).

Gamlebyen, som ligger ved østbredden av elven, er byens egentlige sentrum. Her ligger et gotisk rådhus og Týnkirken (1300-tallet) med Tycho Brahes grav. I den tidligere ghettoen Josefov ligger synagogen (fra 1273) og den gamle jødiske kirkegården.

Øst og sør for gamlebyen ligger Nové Město, Nybyen, med Václav-(Wenzel-)plassen, en bred aveny som er byens midtpunkt. Særlig i øst og sørvest i Praha finnes industriområder, i sørøst og sørvest store drabantbyer.

Historie

Tsjekkoslovakia ble erklært en selvstendig stat 28. oktober 1918. Bildet er tatt i Praha samme dag, og viser folkemasser som feirer uavhengigheten.
Av /NTB Scanpix.
Sovjetiske tankser i Prahas gater under Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia høsten 1968.

Den første skriftlige opptegnelse om Praha er først fra 928, da var byen allerede residensstad for fyrstene av přemyslide-ætten, Böhmens første herskerdynasti. På denne tiden besto bosetningskomplekset av Praha på venstre bredd og kongeborgen Vyšehrad med omkringliggende bebyggelse litt lenger opp ved høyre bredd av Vltava.

Fra 973 ble den første tsjekkiske bispestol opprettet i Praha (fra 1344 erkesete). Etter hvert vokste de forskjellige bosetningene sammen og ble utvidet med nye «byer». Gamlebyen (Staré město) fikk byrettigheter cirka 1230, Lillesiden (Malá strana) i 1257, Hradčany (rundt kongeborgen av samme navn) i 1320 og Nybyen (Nové město) i 1348.

Under keiser Karl 4 ble byen sterkt utbygd, mange praktfulle bygninger ble reist, og byen ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske rike. I 1348 fikk Praha sitt universitet – det første i Mellom-Europa. Et folkeopprør i 1419 innledet husitterkrigen, og under denne fikk byen store skader, men på 1500-tallet ble den igjen et rikssentrum med blomstrende kulturliv og aktiv byggevirksomhet. I 1618 var defenestrasjonen i Praha den umiddelbare foranledning til at Trettiårskrigen brøt ut. Fra 1650 av minsket byens økonomiske betydning, og befolkningen ble i stor utstrekning germanisert.

På 1700-tallet opplevde Praha en ny arkitektonisk storhetsperiode (barokken), da blant annet arkitektene Dientzenhofer bygde flere palasser og den praktfulle Nikolauskirken på Lillesiden. På 1700- og 1800-tallet ble Praha også sentrum for den tsjekkiske nasjonale oppvåkningen, i 1848 med slavisk kongress og revolusjon i Praha (februarrevolusjonen). I annen halvdel av århundret konsentrerte den nasjonale kultur og vitenskap seg her, med byggingen av Nasjonalteatret, Nasjonalmuseet og det tsjekkiske vitenskapsakademi. Samtidig førte jernbaneutbyggingen i Böhmen og industrialiseringen til en betydelig vekst og byutvidelse. Ved sterk innflytting fra landsbygda sank den tyske andelen av byens befolkning fra 50 prosent i 1850 til 14 prosent i 1880.

Fra 1918 var Praha Tsjekkoslovakias hovedstad. Byen ble okkupert av tyskerne 15. mars 1939 og deretter gjort til sete for den tyske riksprotektor og Protektoratet Böhmen–Mährens regjering. En væpnet oppstand 5. mai 1945 befridde byen fra okkupantene, og den ble endelig unnsatt av sovjethæren 9. mai samme år.

Høsten 1968 var Praha sentrum for begivenhetene i forbindelse med Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia. I november 1989 var det i Praha store demonstrasjoner som førte til kommunistregimets fall. Da Tsjekkoslovakia ble delt i to stater, ble Praha fra 1993 hovedstaden i Tsjekkia (Den tsjekkiske republikk).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg