motreformasjonen

Motreformasjonen var den katolske kirkens kamp for å gjenvinne folkegrupper som hadde forlatt kirken under reformasjonen, og å styrke sin egenart ved å avvise og slå ned reformatoriske tendenser innenfor kirken.

Gjennom motreformasjonen fikk katolisismen det preget den har hatt helt fram til 1960-årenes dyptgående forandringer.

Betegnelsen motreformasjonen er vanlig både i protestantisk og katolsk kirkehistorieskrivning.

Viktige hendelser

Motreformasjonen som historisk periode avløser 1520- og 1530-årenes reformkatolisisme og er et motstykke til reformasjonen. Den startet cirka 1540 og varte til Trettiårskrigens utgang i 1648.

De viktigste hendelsene under motreformasjonen var:

I kirkekunsten

Motreformasjonen er barokkens tidsalder i kirkekunsten. Den barokke stilen med sitt sterke følelsesinnhold passet godt til kirkens positive propaganda og ble i stor grad motreformasjonens stil.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Garstein, Oskar: Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia, 1963-92, 4 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg