Motreformasjonen er en vanlig betegnelse på Den katolske kirkens kamp for å vinne tilbake innflytelse og makt som gikk tapt under reformasjonen, og for å styrke og konsolidere kirkens egenart. Betegnelsen brukes om hundreårsperioden fra midten av 1500-tallet til slutten av religionskrigen eller trettiårskrigen (1618–1648).
Motreformasjonen assosieres gjerne med med Trientkonsilet (1545–1563) der Den katolske kirken vedtok en rekke teologiske og liturgiske reformer som svar på utfordringene fra protestantene.
Jesuittordenen, en misjons- og prekenorden opprettet i 1540, var viktig for gjennomføringen av motreformasjonen. Den fikk blant annet ansvar for forsøk på å gjøre Norden katolsk igjen.
For å effektivisere kampen mot kjetteri og vranglære i kirken opprettet pave Paul 3. en overdomstol for inkvisisjonen i 1542. En ellers kirkelig sensurordning (Index librorum prohibitorum) ble innført i 1559.
Blant de viktigste religionspolitiske følgene av motreformasjonen var de franske protestantenes kamp for trosfrihet og rekatoliseringspolitikken i Tyskland og Polen under trettiårskrigen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.