Motreformasjonen var den katolske kirkens kamp for å gjenvinne folkegrupper som hadde forlatt kirken under reformasjonen, og å styrke sin egenart ved å avvise og slå ned reformatoriske tendenser innenfor kirken.

Gjennom motreformasjonen fikk katolisismen det preget den har hatt helt fram til 1960-årenes dyptgående forandringer.

Betegnelsen motreformasjonen er vanlig både i protestantisk og katolsk kirkehistorieskrivning.

Motreformasjonen som historisk periode avløser 1520- og 1530-årenes reformkatolisisme og er et motstykke til reformasjonen. Den startet cirka 1540 og varte til Trettiårskrigens utgang i 1648.

De viktigste hendelsene under motreformasjonen var:

Motreformasjonen er barokkens tidsalder i kirkekunsten. Den barokke stilen med sitt sterke følelsesinnhold passet godt til kirkens positive propaganda og ble i stor grad motreformasjonens stil.

  • Garstein, Oskar: Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia, 1963-92, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.