Motreformasjonen, vanlig brukt betegnelse både i protestantisk og katolsk kirkehistorieskrivning på den romersk-katolske kirkes kamp for å gjenvinne folkegrupper som var gått tapt gjennom reformasjonen, og å konsolidere sin egenart ved å avvise og slå ned reformatoriske tendenser innenfor kirken.

Motreformasjonen som historisk periode avløser 1520- og 1530-årenes reformkatolisisme og er et indrekatolsk motstykke til reformasjonen. Den setter inn ca. 1540 og varer til trettiårskrigens utgang 1648. Dens viktigste begivenheter er grunnleggelsen av Jesuittordenen 1540, opprettelsen av en universell inkvisisjon 1542, promulgasjonen av en universell Index librorum prohibitorum 1559, Trient-konsilets vedtak og gjennomføringen av dem i de følgende årtier, religionskrigen i Frankrike (se hugenotter), rekatolisering av Polen og store deler av Tyskland, som igjen førte til trettiårskrigen. Motreformasjonen er barokkens tidsalder i kirkekunsten. Gjennom motreformasjonen fikk den romerske katolisisme et preg den har hatt like til 1960-årenes dyptgående forandringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.