Franz Grillparzer

SCODE. Begrenset gjenbruk

Franz Grillparzer, østerriksk forfatter, først og fremst dramatiker. Franz Grillparzer er en av de mest betydningsfulle tyskspråklige dramatikere  på 1800-tallet; han har en sentral plass i Østerrikes nasjonale kanon. Litteraturhistorisk regnes han til Biedermeiertiden.

Grillparzer levde hele sitt liv i Wien. Etter jusstudiet ved Universitetet i Wien (1807-1811) arbeidet han først som privatlærer, senere som embetsmann, blant annet i finansdepartementet. Han var ansatt i statsadministrasjonen til han gikk av med pensjon i 1856. I tillegg til sitt litterære verk var også Grillparzer komponist. Hans interesse for musikk kommer til utrykk i novellen Der arme Spielmann (1848, Den fattige spillemannen).

Grillparzer skrev dramatikk allerede som student, blant annet tragedien Blanka von Kastilien (1808-09, Blanka av Kastilja), men det er først med Die Ahnfrau (1816, eg. den kvinnelige anen, slektens grunnlegger) at de karakteristiske kjennetegnene på forfatterskapet, nemlig klassisk dramaturgi, skjebnedramatikk og historiske stoff,  avtegner seg. Samtidig er innflytelsen fra det folkelige teatret i Wien tydelig.

Det psykologisk dyptloddende skjebnedrama Die Ahnfrau (1816) viderefører  Wien-teatrenes skjebnedramatikk, slik som det for eksempel kommer til uttrykk i dramatikken til Zacharias Werners (1768-1823), og det spanske barokkdramas trokeiske versemål. Drømmespillet Der Traum, ein Leben (1817) bygger bro mellom Emanuel Schikaneders Tryllefløyten og Pedro Calderón de la Barcas La vida es sueño. Også eventyrspillet Melusine (1823) er skrevet i denne tradisjonen.

I det strengt oppbygde klassiske dramaet Sappho (1818, norsk overs. Sapfo, en tragedie i fem akter, 1891) og den lidenskapsfylte Medea-trilogien Das goldene Vliess (1818–19, Det gyldne skinn) viser Grillparzer sin forkjærlighet for klassisk dramaturgi og mytiske stoffer. Des Meeres und der Liebe Wellen (1829, norsk overs. Havets og kjærlighetens bølger, 1994) er bygd over legenden om Hero og Leandros.

Det monumentale historiske dramaet König Ottokars Glück und Ende (1823, Kong Ottokars lykke og endelikt) er inspirert av Napoleons skjebne, men bygd over konflikten mellom den bøhmiske kong Ottokar og keiser Rudolf 1.

Helt fra 1818 skrev Grillparzer på lystspillet Weh dem, der lügt (Skam på den som lyver) som først ble fullført i 1836 og uroppført i 1838 på Burgtheater. Etter den dårlige mottakelsen lystspillet fikk, trakk Grillparzer seg helt tilbake fra offentligheten. Bare novellen Der arme Spielmann (1848) og et par dramatiske fragmenter ble trykt mens han fortsatt levde.

Ved sin død etterlot Grillparzer seg det store idéhistoriske dramaet Libussa, også dette en videreføring av eventyrdramatikken på Wiens forstadsteatre, Die Jüdin von Toledo (Jødinnen fra Toledo) og ikke minst Ein Bruderzwist in Habsburg (En brødrekrangel i huset Habsburg), dramaet om keiser Rudolf 2, som Hugo von Hofmannsthal karakteriserte som det største historisk-politiske drama i tyskspråklig litteratur.

Problematikken i Grillparzers dramatikk er konflikten mellom menneskets indre og ytre liv. Biedermeier-diktningens ideal, "det store i det lille", kommer her til uttrykk som menneskets indre liv og selvfordypelse. Dette er idealet i Grillparzers verk, men idealet trues stadig av den ytre verdens liv. Tydeligst blir de to motsatte livsholdninger satt opp mot hverandre i König Ottokars Glück und Ende, hvor karriere-streberenden ambisiøse og maktsøkende Ottokar beseires av den innadvendte Rudolf 1. I Ein Bruderzwist in Habsburg kommer det tragiske til uttrykk ved at den i grunnen ensomhetssøkende mystiker Rudolf 2 av sitt eget jeg drives til handling på det ytre politiske plan. I de klassiske dramaene Sappho og Des Meeres und der Liebe Wellen kommer denne problematikken til uttrykk som konflikten mellom menneskets jordiske lykke og åndsmenneskets kall. Den største fare mennesket utsettes for, er for Grillparzer den fare som kommer fra dets eget jeg. Det danner da også grunnlaget for de store psykologiske dimensjoner i hans diktning.

I Grillparzers dramatikk forenes tradisjoner fra den omfattende teaterdiktning ved Wiens forstadsteatre, representert blant annet ved Emanuel Schikaneder (1751-1812), Joseph Alois Gleich (1772-1841) og Ferdinand Raimund, og det tyske litterære drama fra Gotthold Ephraim Lessing, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller.

Grillparzer er fortsatt en av de mest spilte 1800-talls dramatikerne i det tyskspråklige området, særlig i Østerrike.

Den første utgaven med samlede verker ble utgitt i tidsrommet 1909–1942 og består av 42 bind.

  • Politzer, Heinrich: Franz Grillparzer, oder Das abgründige Biedermeier, 1972, isbn 3-217-00392-6, Finn boken
  • Scheit, Gerhard: Franz Grillparzer, 1989, isbn 3-499-50396-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.