Franz Grillparzer

SCODE. begrenset

østerriksk forfatter. Han levde hele sitt liv i Wien, studerte jus ved universitetet der og var ansatt i statsadministrasjonen til 1856. I Grillparzers dramatikk forenes tradisjoner fra den omfattende teaterdiktning ved Wiens forstadsteatre, representert bl.a. ved J. E. Schikaneder, J. A. Gleich og F. Raimund, og det tyske litterære drama fra Lessing, Goethe og Schiller.

Bortsett fra noen ungdomsdramaer fra studietiden, bl.a. tragedien Blanka von Kastilien (1808–09), regner man at forfatterskapet begynner 1816. De forskjellige sider ved hans forfatterskap fremtrer da i rask rekkefølge. Det psykologisk dyptloddende skjebnedrama Die Ahnfrau (1816) viderefører formelt Wien-teatrenes skjebnedramatikk (Zacharias Werner) og det spanske barokkdramas trokeiske versemål. Drømmespillet Der Traum, ein Leben (1817) bygger på en måte bro mellom Schikaneders Tryllefløyten og Calderóns La vida es sueño. Videre følger det strengt klassiske Sappho (1818), den lidenskapsfylte Medea-trilogien Das goldene Vliess (1818–19), eventyrspillet Melusine (1823), Grillparzers mest typiske Wien-drama, og det monumentale historiske dramaet König Ottokars Glück und Ende (1823), som er inspirert av Napoleons skjebne, men bygd over konflikten mellom den tsjekkiske kong Ottokar og keiser Rudolf 1. Et annet klassisk drama, Des Meeres und der Liebe Wellen (1829, norsk overs. Havets og kjærlighetens bølger, 1994) er bygd over legenden om Hero og Leander. Dessuten hadde han helt fra 1818 arbeidet med lystspillet Weh dem, der lügt, som først ble fullført 1836 og uroppført 1838 på Burgtheater. Etter den dårlige mottagelsen dette lystspillet fikk, trakk Grillparzer seg helt tilbake fra offentligheten. Bare novellen Der arme Spielmann (1848) og et par dramatiske fragmenter ble ennå trykt mens han levde. Ved sin død etterlot han seg det store idéhistoriske drama Libussa, som samtidig er en ren fortsettelse av eventyrdramatikken på Wiens forstadsteatre, det spanskpregede Die Jüdin von Toledo og Ein Bruderzwist in Habsburg, dramaet om keiser Rudolf 2 som Hugo von Hofmannsthal karakteriserte som det største historisk-politiske drama i tysk litteratur. I motsetning til mye av den tyske litterære dramatikk er Grillparzers dramatikk utpreget teaterdiktning. Dette sees bl.a. av språket, som først kommer til sin rett når det høres talt fra scenen.

Problematikken i Grillparzers dramatikk er konflikten mellom menneskets indre og ytre liv. Biedermeier-diktningens ideal, «det store i det lille», kommer her til uttrykk som menneskets stille og selvfordypende indre liv. Dette er det eneste attråverdige, som imidlertid stadig trues av den ytre verdens liv. Tydeligst blir de to motsatt rettede livsholdninger satt opp mot hverandre i König Ottokars Glück und Ende, hvor karriere-streberen Ottokar beseires av den innadvendte Rudolf 1. I Ein Bruderzwist in Habsburg kommer det tragiske til uttrykk ved at den i grunnen ensomhetssøkende mystiker Rudolf 2 av sitt eget jeg drives til handling på det ytre politiske plan. I de klassiske dramaene Sappho og Des Meeres und der Liebe Wellen kommer denne problematikk til uttrykk som konflikten mellom menneskets jordiske lykke og åndsmenneskets kall. Den største fare mennesket utsettes for, er for Grillparzer den fare som kommer fra dets eget jeg. Det danner da også grunnlaget for de store psykologiske dimensjoner i hans diktning, som først den senere forskning har begynt å klarlegge. Grillparzer skrev også lyrikk. Hans verker ble utgitt i 6 bind 1986 ff. Et utvalg noveller, taler og aforismer forelå i norsk oversettelse 1978.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.